1. Søndag i advent - teksten etter andre rekke fra 1977
Messias kom
og begynner sin forkynnergjerning i Nasaret
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no –
28.11.21
1. Søndag i advent - teksten etter andre rekke fra 1977
Kanskje litt overraskende - men ikke så unaturlig er dette teksten
i 2. tekstrekke i advent fra 1977 som handler om Jesu start på Sin frelses-
og forkynnergjerning. Han begynte den etter at Døperen Johannes var avlivet
etter ønske fra en hevngjerrig kvinne og en gjengift konge som Johannes
hadde talt sannhets Ord til. Nå var veien ryddet av "Veirydderen" Johannes,
og Jesus kunne begynne sin gjerning. Det var jo derfor han kom julenatt som
den andre Adam for å åpne en frelsesvei og forsone oss med Gud. Det er en
vidunderlig tekst - noe utvidet - og lyder:
"16 Og
han kom til Nasaret, hvor han var oppfostret, og gikk efter sin sedvane på
sabbatsdagen inn i synagogen og stod opp for å lese for dem. 17 Og
de gav ham profeten Esaias' bok, og da han slo boken opp, fant han det sted
hvor det var skrevet: 18 Herrens
Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige;
han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at
de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for
å forkynne et velbehagelig år fra Herren. 20 Og
han lukket boken og gav den til tjeneren og satte sig, og alle som var i
synagogen, hadde sine øyne festet på ham. 21 Han
begynte da med å si til dem: Idag er dette Skriftens ord oppfylt for
eders ører. 22 Alle
roste ham og undret seg over de nådens ord som kom fra hans munn. «Er ikke
dette Josefs sønn?» spurte de. 23 Og
han sa til dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv!
Hvad vi har hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt
hjemsted! 24 Men
han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt
hjemsted. 25 Og
i sannhet sier jeg eder: Det var mange enker i Israel i Elias' dager, den
gang da himmelen blev lukket for tre år og seks måneder, da det blev en stor
hunger over hele landet, 26 og
til ingen av dem blev Elias sendt, men bare til en enke i Sarepta i Sidons
land. 27 Og
det var mange spedalske i Israel på profeten Elisas tid, og ingen av dem
blev renset, men bare syreren Na'aman. 28 Og
alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, 29 og
de stod opp og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell
som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. 30 Men
han gikk midt gjennom flokken og drog bort."
Nå kan du tro de spisset ører - for han stoppet midt i en setning som
fortsetter: "en hevnens dag fra vår Gud,- -", men det
siterte
ikke Jesus for det var ikke Hans gjerning da
- men noe han skuet inn i og gråt for - da Han senere red inn i Jerusalem og
gråt over byen fordi de ikke aktet på sin besøkelsestid - da de hadde
Messias i sin midte - men skrek Han til døden og fikk Han korsfestet, og
fornektet Hans oppstandelse og Himmelfart.
Men dette var en under - ja et fantastisk budskap for deres ører: "Herrens
Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige;
han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at
de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for
å forkynne et velbehagelig år fra Herren."
Herrens salvede med et slikt mektig, ufattelig budskap om Herrens Ånd, om
nåde, frihet og det glade budskap for de undertrykte - fanget i fallet og
syndens og den ondes snarer. Og så stoppet Han - og snakket ikke om "hevnens
dag" - for de som satt midt oppi romernes under-trykkelse og elendighet.
Kunne dette være den lovede Messias? Men i stedet for å høre etter Ordet fra
deres velsignede profet Esaias og la det få rom - tro på alt de allerede
hadde hørt om Jesu gjerninger - så falt de tilbake til sin høyst
"realistiske" jordnære tanker: «Er ikke dette Josefs sønn?» spurte de." Så
måtte de få det svar til sinnet som talte sant om dem:
"Og han sa til
dem: I vil visst si til mig dette ordsprog: Læge, læg dig selv! Hvad vi har
hørt du gjorde i Kapernaum, gjør det også her på ditt hjemsted! 24 Men
han sa: Sannelig sier jeg eder: Ingen profet blir vel mottatt på sitt
hjemsted. " De ville ha tegn - ville ikke lytte til Sannhetens Ord -
forutsagt av profetene for mange hundre år siden. Så fortsatte Jesus å
fortelle dem om hvordan profeter og budskapet ble og blir mottatt av jødene
på hungerens tid under Elias da han hjalp enken i Sarepta, og de spedalske i
Israel ble ikke hjulpet - men krigeren fra Syria: Na'aman.
Da tok raseriet de utvalgte som ikke ville høre etter -
heller ikke Jesusbarnet i Betlehem som etter Ordet ble født i Davids stad,
ville synagogen og makteliten høre om - så gikk det da som nå:
"28 Og
alle i synagogen blev fulle av vrede da de hørte dette, 29 og
de stod opp og drev ham ut av byen og førte ham ut på brynet av det fjell
som deres by var bygget på, for å styrte ham ned. 30 Men
han gikk midt gjennom flokken og drog bort." Ikke
engang dette store under at Jesus midt i den rasende hop, på kanten av
stupet, ikke hadde noen makt over Han - ga dem det minste signal i fakta og
fra profetiene at her hadde de med den lovede Messias å gjøre.
Det er mye å lære av den adventstekst i vår tid og til vårt folk som stenger
han ute av både kirke og skoler og endog i det militære på kanten av
storkonflikter.
La oss feire Jul omkring krybben og Jesusbarnet og takke Gud inderlig for at
Han ikke overlot kloden - deg og meg - til den endelige undergang - men kom
til oss "arme små" og elsket oss "så at Han gav Sin enbårne Sønn, for at vi
ikke skulle fortapes, men ha det evige liv".