Av cand agric Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no –
18.12.21
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) leverte
en ny rapport 03.12.2021. Den ble levert på oppdrag fra Mattilsynet og skulle undersøke
ulike muligheter for behandling av farlige skadegjørere, fra norske kompost- og
biogassanlegg, for å verne norsk matproduksjon. VKM er vårt nasjonale
kompetanseorgan for slike vurderinger. Rapporten kan du laste ned her: Avfall fra komposterings- og
biogassanlegg – vurdering av risiko for plantehelse og for miljø -
Vitenskapskomiteen for mat og miljø (vkm.no)
Skadegjørerne vi frykter aller mest
er bl.a. karanteneskadegjørere som Potetkreft (Potetkreft | Fagforum Potet (nlr.no)) og rotgallnematoder
som Meloidogyne chitwoodi og Meloidogyne fallax. Disse opptrer i en rekke av landene vi importere
mat i fra – så de blir med inn i landet vårt. Derfor er det bl.a. ulovlig å
sette importert potet i egen jord.
I dag ligger det biogassanlegg
rundt i hele landet – der prosesseres matavfall ved rundt 74 ºC - fra landets
millioner av private husstander. Matavfallet har en stor andel av importert mat,
både kjøtt og plantemateriale, sammen med farlige planteskadegjørere. Det er
svært viktig at slikt avfall behandles som spesial avfall (slik fagfolk har
anbefalt) før den gode organiske ressursen sprees ut på våre svært begrensede
matproduserende arealer. I flere år har slik biorest blitt spredd på
matproduserende arealer, så vi kan ha gjort skade allerede – men å fortsette slik
gjør man bare ikke. Potetkreft kan kreve 100 ºC for å knekke hvilesporene. I laboratorier er det lovpålagt å benytte minimum autoklavering
(vanligst 121 °C ved 2 bar i 15 min.), for og biologisk inaktivere et materiale,
om det er antibiotika resistente gener og genmanipulert materiale (GMO).
VKM skriver på side 11 og 12 i rapporten (min fete skrift):
«Sannsynlighet for spredning av skadelige fremmede organismer fra komposterings-
og biogassanlegg: Med noen få unntak er det ikke grunn til å anta at
skadelige, fremmede organismer vil etablere seg i nye områder dersom de spres
fra komposterings- og biogassanlegg, med mindre aktuelle vertsplanter
eller gunstige miljøbetingelser er til stede. Når det gjelder råstoff som kun
har vært utsatt for mesofile forhold, vurderer VKM at spredning og etablering
av skadelige fremmede organismer er sannsynlig, med lav usikkerhet. For råstoff
som har vært utsatt for et høytemperatur-høytrykks-hygieniseringstrinn før
eller etter prosess (minimumstemperatur: 133 °C, trykk: 3 bar,
eksponeringstid: 20 minutter), vurderer VKM at sannsynligheten for
spredning og etablering av fremmede organismer er usannsynlig, med en
lav usikkerhet.
Skadelige fremmede organismer som kan gi svært negative konsekvenser ved
spredning fra komposterings- og biogassanlegg:
Parkslirekne (Reynoutria japonica), løkhvitråte (Sclerotium cepivorum), potetkreft
(Synchytrium endobioticum), gul potetcystenematode (Globodera rostochiensis), hvit
potetcystenematode (G. pallida) og rotgallnematoder (Meloidogyne
chitwoodi og M. fallax) er identifisert som skadelige, fremmede
organismer som kan ha svært negative konsekvenser hvis de spres.»
Mattilsynet har nå en stor mulighet
til å lande denne saken på en god måte på vegne av det norske folk og de
arealer av jord som skal bære oss gjennom kommende kriser. I tillegg vil de
ødelegge antibiotika resistente gener bl.a. i kjøttrester, og en rekke
skadelige bakterier og virus som kan angripe mennesker. Det eneste man ikke tar
med en slik temperatur er nok prioner. Cambi metoden, som benytter 133 °C ved 3
bar, er levert av et norskeid firma lokalisert i Bærum, og Oslo kommune er vel
eneste aktør som benytter seg av metoden så langt en vet.
Relatert
stoff:
Slam og annet
organisk materiale som spres på matjord?