Er landbruket bare fag og økonomi?


Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.10.21

Nei, intet fagområde er bare fag i snever forstand. Faget lever sitt liv og forvaltning i større samfunnsmessige sammenhenger som har med rettstenkning og dypere sett den åndsbasis samfunnet bygger på og styres etter skriver Jørgen Høgetveit i dette debattinnlegget.

For Vesten er det den judeo-kristne forankring fornyet kraftig i Norge ved Hans Nielsen Hauges bondereisning. Faget må handteres med statsmannskunst og klokskap og være rett forankret, noe som er et godt stykke unna dagens politikk. Bonden som skysset en av gjenreiserne til Eidsvoll i 1814 sa: «Husk at Gud er attåt».

Dette forstår man lite av i dag, vi som har kuttet de fleste bånd til de åndelige og historiske røtter, også til landbrukets fremvekst, utvikling og bærekraft i Norge.

Ikke minst ser man det av forandringen av Bondesangen som Jonas Dahl (1848-1919) formulerte bibelsk riktig da han skrev: «Underlegge eder – jorden, sae Gud, Ennu alle steder – det er første bud. Først i plogens spor – åndens grøde gror; bonden er og var – all kulturens far.»

Nå er den blitt til: «All kultur er dyrket, først og fremst av jord, -».

Ikke just det samme!

Hvor totalt blottet man er for slike røtter, har jeg opplevd noen ganger, ikke minst i et større møte som ble ledet av en ganske håndfast dame på den radikale siden av landskapet. Mer enn riktig stram var hun på taletiden, men anså slike «ufaglige» hentydninger til haugianerne var så på siden av saken, at en endog som innleder i møtet ble utelukket fra paneldebatten. Interessant og tidstypisk.

I Sverige har en del bønder samlet seg i bønneringer fordi de skjønner faren både for seg selv og samfunnet i en gammel mektig nasjon, nå i full oppløsning.

Går vi tilbake til Hauge, som vi nå feirer fødselen til, som brakte med seg gjenreisning av naturforvaltningen slik at landet igjen fikk bærekraft, ser vi ikke minst at i bunnen lå den "evangelisk-lutherske" bærekraft i forkynnelse og rett. Ikke minst i møte med det feudale system av undertrykkende embetsverk og prester som behandlet han og folket på en forferdelig måte. Folket sultet og var i dyp nød: (j.fr. Terje Viigen, Barnevandringene).

Ikke bare gjenreiste han «faget» - med praktisk hjelp, rådgivning og en liten lærebok i landbruk, men hans folk ga oss Formannskapsloven (1837) tale- og møtefrihet i 1842 ved nedkjemping av Konventikkelplakaten som var så forhatt p.g.a. behandlingen av Hauge. Nå fikk Ordet fritt løp! Til slutt Jørgen Løvland i Sverige i 1905 med nasjonal frihet, som stod haugianerne nær.

Med god grunn hadde Lofthus prøvd å skaffe rettferdighet der handelsfolk utnyttet bøndene - men hadde ingen åndelig basis og kraft, og ble tatt og døde i jern på Akershus i 1797.

Slik oppløsning, hardkjør mot de forsvarsløse har jeg sett i U-land hvor jeg har vært på oppdrag, ikke minst i Etiopia hvor jeg landet 12. september 1974, den dagen revolusjonen begynte. Og en ser tendensene vokse fram også i Norge i dag med katastrofale følger om det ikke blir snudd!

De ledende samfunnskreftene er av en helt annen ånd og rettstenkning enn det som frigjorde Norge og bygde en folkestyrt rettsnasjon, hvilende på den førnevnte rettsgrunn.

De internasjonaliserende tanker og frislippet av de økonomiske kreftene man nå styrer etter, fester grepet om ressurser og folket - ikke minst landbruket - med hard hand og lite tanke på den enkelte bonde og folkets vel og fremtid med hensyn til mat, råstoffer og miljø.

Dette fokuserte Per Borten og Trygve Haugeland på i Ressursmeldinga de la fram i i 1973, og mente at det kunne «bli skjebnesvangert» og man ikke hadde oversikt over de ressursene - man nå mer eller mindre øder.

Nå slipper man forretningsfolket og økonomiens undertrykkende krefter løs, som mot folket på Lofthus` tid, med samme resultatet. Egoet lever like godt i dag som før og trenger maktfordeling som et bærende prinsipp i et hvert folkestyre. Forretningsfolket sikrer seg milliardformuer ved at for eksempel bonden får ca fem kroner per liter melk - og vi betaler ca 20 kroner per liter melk. Mellomlegget går ikke i bondens lommer.

Bøndene blir færre og færre, matsikkerheten dårligere og dårligere og jordødinga ille.

Hvis man ikke forstår disse enkle linjer og sannheter, da fortjener man ikke annet enn sult, men det er forferdelig. Jeg har sett det i U-land.

En gammel ordfører sa etter en opphetet rovdyrdebatt: «Dei skjønar ikkje før dei svelt.»

Stortingsfolk: Gi bøndene er skikkelig oppgjør nå!