De GRØNNE og ødeleggelsen av den kristne sivilisasjon
På bakgrunn av Aftenpostens oppslag 17. juli 2021 på s.7 om
"Når myndighetene nærmest ber naturen herje" skriver de bl.a.: "De
Grønne ligger an til å bli valgets store vinner" i Tyskland. Derfor
finner en god grunn til å repetere tidligere artikkel om den saken som kan ha
en viss aktualitet til Norge og vår felles framtid. Rudi Dutcke (1940-1979) var
medstifter av De Grønne i Tyskland og Marcuse (1898-1979) var leder for opprøret i USA. Wikipedia
skriver om Dutcke «Dutschkes interesser var i utgangspunktet eksistensialismen
til Heidegger og Jean-Paul Sartre, men snart også marxisme og
arbeidsbevegelsens historie, samt den "kritiske teorien" representert
av Adorno, Horkheimer og Marcuse.» De siste her var helt sentrale i
Frankfurterskolen.
Noen benevner partiet de grønne for grønt uten på og blodrødt inni – det er nok
en god beskrivelse, når en ser på deres ideologiske røtter og mål.
God lesning av denne
artikkelen «De GRØNNE og ødeleggelsen av den kristne sivilisasjon
* * *
Miljøpartiet de Grønne (MDG) kan en - etter
mitt syn - ikke se bort fra har en betydelig inspirasjonskilde i Die Grünen i
Tyskland som nå har fått en betydelig makt i tysk politikk og
samfunnsutvikling. Partiet som ser ut som ”en melon, grønn utenpå og rød inni.”
(Ystebø) Partiet ble behørig omtalt i Sternboka (se under) av psykolog Gustav
Mjåland, og har stor interesse i dag ved sin nevnte sterke vekst og De Grønnes
fremvekst i Norge. (Konf. Stortinget. 11. des. 19)
Partiet ble startet av Rudi Dutcke i 1983 - 68er lederen som ble skutt i
Danmark og døde ca 10 år senere p.g.a. skadene. Det ufattelige er - som du
kan lese i innledningen under - hvordan lærerkreftene, også Lektorlaget
(Undervisningsforbundet) og Lærerlaget skrøt av magasinet Der Stern som
demokratiets vokter etc. - og så var Sterns sjefsred. Henry Nannen gammel
SS-offiser fra Balkan med god kontakt til det store nazimiljøet i Argentina og
kollega Sassen som laget store intervjuer med Eichmann ("Jakten på
Eichmann") i tankene om ”Det tredje riket”. De hadde godt håp
om å moderer synet på Hitler og gjenreise riket. Adenauer tilsatte jo en
del gamle nazitopper fordi de var så dyktige i kampen mot bolsjevismen!
Wiesental mente det var dette miljøet som sørget for at Hitlers falske dagbøker
ble produsert i Øst-Tyskland - for å moderere synet på Hitler - som Nannen offentliggjorde
i Stern. Han laget verdens største medieskandale da det ble avslørt.
Det underlige er at venstresida i Norge omfavnet Der Stern –
venstresiden som helt fra 1917, 1923 har vært inspirert av
Frankfurterne (Frankfurterskolen) – og kunne falle om halsen på den
katolsk-fascistiske nazismen i Der Stern. Hele dette totalitære
Europa er verdt et dypdykk i deres ideologi og kamp mot den protestantiske frie
verden. (Boris Johnson mener EU gjenreiser Hitlers byråkrati) Men
tenker en etter så forakter de både kristendom, deres menneske-, familie- og
samfunnssyn og det som følger av det. I flg. prof. Skodvin fordeler ikke
politikken seg til høyre og venstre langs en line - men på en sirkel der
representantene for det frie folkestyret befinner seg på toppen - og
alle typer totalitære befinner seg på bunnen uansett dyp politisk farge.
Menneskesynet er avgjørende, og Stern hadde "grov og sjofel pornografi,
det rene griseri" Tore Austad (H) daværende formann for Stortingets Kirke-
og Undervisningskomiteen.
Men så til De Grüne i Sternboken s. 88 ff.
ÅNDSKAMP l SKOLE OG SAMFUNN
STERN-STRID
ved psykolog Gustav Mjåland:
Avertert i Utsyn slik: ”Leste du omtalen av denne bok i Utsyn
12.5.85? «Utrolig full av seriøs, solid og vederheftig fakta-kunnskap»
(Odd Sverre Hove, Utsyn). «Denne boken bør leses av alle som overhodet er
interessert i skolens og våre barns fremtid» (Reidar Paulsen, Dagen).
Anbefalinger på bokens omslags sider av rektor Ole Øystese - Norsk
Lærerakademi, Finn Jarle Sæle - Dagen og statsråd Kåre Kristiansen."
"Generalsek.
for norsk Lærerhøgskolelag, Lars Wormedal. Han vurderte Stern
som "svært tjenlig i tyskundervisningen i ungdomsskolen. Bladet er preget
av samfunnsmessig engagement og nøkternhet." Wormedal fant det rosverdig
at Haugland i en presset arbeidssituasjon hadde tatt seg tid til å tilrettelegge
dette tilleggsstoffet. Selv ville han ikke hatt betenkeligheter med å legge
dette bladet ut i en klasse. Og han hadde heller aldri hørt motforestillinger
mot Stern, hverken fra lærere, elever eller foreldre.
Generalsekretærens uttalelse er meget urovekkende,
særlig fordi stillingen innebærer betydelig innflytelse i oppsedingsspørsmål.
En mener generalsekretærens uttalelse bryter med skolens målsetting. "Ich bin gegen den Schüffelstaat"
(Jeg er imot snusstaten) står det i Tom Hauglands bearbeidde Stern-opplegg.
Utgangspunktet er en artikkel om De grønne, en politisk
protestbevegelse som oppnådde sitt gjennombrudd i Vest-Tyskland i 1983. Et
medlem av forbundsstyret fikk spørsmålet; "Er du en statsfiende?"
Svaret som ble gitt, var følgende: "Ja.
Staten er en fiende av befolkningen. Vi har ikke noe valg. Staten tvinger oss
inn i fiendskap."
En av de nordmenn som har et visst kjennskap til disse statsfiendtlige kreftene
fra innsiden, er presten Øivind Foss. Han skriver i en avisartikkel om De
grønne: "Bevegelsen består med få unntak av et sammensurium av mer
eller mindre kaotiske krefter fra dogmatiske marxist-leninister (som har
oppløst sine egne grupper), nymarxister, venstresosialister, pasifister,
religiøse grupper, anarkister og hjemløse protestgrupper av ulik farve."
Det er agitasjonen fra disse gruppene som ble trukket inn i undervisningen ved
Evje ungdomsskole, l lærerens norske oversettelse står følgende: "At en
slik uensartet flokk kan øve slik tiltrekning på så mange velgere, burde
egentlig de store partiene oppfatte som et alarmsignal. Framfor alt føler unge
mennesker seg ikke mer h|emme i de store partiene. Innen det trege
partiapparatet blir politiske mål så godt som aldri nådd. Og de
gamle partiene er gjennomorganisert ovenfra og nedover, samtidig som lederne er
lite innstilt på å høre på grasrotas ønsker. Strauss, CSUformann har
selv sagt: "Programmet, det er jeg," og forbundskansler Schmidt har
også sagt at han i nødsfall ville kunne regjere mot landsmøtevedtak.
Slik umyndiggjørelse av partimedlemmer skal ikke
mer forekomme blant "De Grønne". Deres slagord er: "Vi
representerer oss nå sjøl. Velgerne blir oppfordret til å fremme sine krav,
enten de krever flere gang- og sykkelveger eller vil hindre byggingen av en ny
motorveg, ha nytt samfunnshus eller hindre byggingen av nye
atomkraftverk."
Som grunner til at de unge velger De grønne nevnes i undervisningsopplegget
bl.a.: Die Politiker sind nur noch Roboter (Politikerne
er bare roboter). Die Parteien machen die Städte kaputt
(Partiene ødelegger byene).
Aftenpostens korrespondent, Nils Morten Udgaard, beskriver De grønne slik;
"Viktige deler av den grønne bevegelse godtar voldsbruk mot gjenstander og
mot representanter for en "livstruende" stat som aksepterer, f.eks.
atomvåpen og atomkraft. "De grønne" er også skeptiske til
parlamentarismen og det representative demokrati . ..... Flere mindre
kommunistiske grupper, som ikke har noen chanse til å vinne frem i tysk
politikk på egenhånd, har sluttet seg til og arbeider aktivt blant "De
grønne" - som tillater et dobbelt partimedlemskap."
l undervisningsopplegget fra Evje beskrives det utenomparlamentariske arbeid
slik: "De ser sitt utenomparlamentariske arbeid som det viktigste. Hvordan
det kan arte seg forteller Olaf Dinné i Bremen: Om kvelden sperrer
han regelmessig av gata med blomsterarrangementer. Sammen med beboerne vil han
dermed hindre biltrafikken. "Da vi satte ut blomsterkassene første gang,
diskuterte man på et krisemøte i politiet om man skulle storme blomsterpottene
eller ikke", forteller Dinné .
Slike aksjoner angår nettopp de unge velgerne som
ikke mer er tilfreds med forholdene li forbundsrepublikken, og heller ikke ser
muligheten for forandring. ..... 40 % hevder at de ofte ikke finner noen
mening med livet. For mange er derfor "de Grønne" et alternativ til
de partiene som har sittet i tiår med makten og skapt dagens elendighet."
l en reportasje i Aftenposten uttaler en av dets ledere, Petra Kelly, at hun ikke
tror på ekteskapet: "Jeg er ikke gift og kommer aldri til å gifte meg.
Hvorfor? Jeg tror ikke på ekteskapet og på familieliv i tradisjonell
forstand."
En annen av De grønnes ledende medlemmer i Forbundsdagen var den pensjonerte
general, Gerd Bastian. Etter en tid meldte han seg ut av partiet fordi en
kommunistisk strømning hadde tatt makten. Det må være rimelig å stille spørsmål
om agitasjonen fra De grønne lar seg forene med norsk grunnskoles verdier som
toleranse og kristen oppseding.
La oss se hva Mønsterplanen sier om den saken: "Av førearbeida til
grunnskolen går det fram at skolen må byggje på visse grunnverdiar, og at desse
verdiane omfattar kristen tru og moral, dei demokratiske idéane og vitskapleg
tenkjemåte og metode. Slike grunnverdiar må naturleg nok vere eit kriterium når
ein skal velje stoff. Skolen må gjennom lærestoffet gjere elevane kjende med
desse verdiane og gjere sitt til å gje dei praktisk meining. Skolen har eit
medansvar for at grunnleggjande verdiar i vår kulturtradisjon vert førte vidare
til nye generasjonar." (Mønsterplanen s.27).
En kan vanskelig se at undervisning om De grønne fremmer
disse grunnverdier. Ett er sikkert. Politisk nøytralitet
er ikke dette undervisningsstoffets varemerke. De grønne er overbeviste om
at demokratiske institusjoner som politiske partier og det
representative statsstyre ikke duger. De har en følelse av at
"dette går ikke lenger". En del av dem godtar
voldsbruk mot sin egen stat, som de anser som livstruende. Situasjonen omkring
disse unge i dagens Tyskland kan minne om tiden omkring Hitlers
maktovertagelse. Også den gang føltes et tomrom. Man så seg om etter noe nytt.
Demokratiet dugde ikke lenger. Og følgende er viktig å være klar over: Det var
ikke nødvendig å være jødehater og rasist for at Hitlers propaganda skulle
finne grobunn. Da ungdommens uro og frustrasjon nådde opp til et visst nivå,
ble de et lett bytte for ekstremistisk politisk agitasjon og propaganda. Vår
egen tids norske ungdom trenger ikke agitasjonen fra De grønne - aller minst
bør dette bli deres møte med den obligatoriske grunnskole."