Vindmøller, penger og internasjonalisering
Av
sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.03.2019
I 1996
var det et større el-møte på Evje. Energiverkene var der og NVE, samt en god
del bønder. Saken gjaldt ny 40 meter høy overføringslinje fra
Holene til kysten rundt 20 mil (Brokke I og II).
Bøndene skulle gi grunn, jeg møtte som jordbrukssjef i Nedre Setesdal. Det ble
en masse prat om hvor viktig det var å forsterke forsyningen til kysten og
byene. Kystlinja var for usikker osv. På bordene lå noen store kart med streker
til England og Kontinentet. Som gammel politiker var jeg obs på at det forgikk
store omveltninger på el-fronten og at mye nå pekte mot internasjonalisering av
Norge og våre ressurser.
Norge var mørkt og kaldt og trengte lys,
varme og energi til arbeidsplassene sine. Det ble ordnet med fellesinnsats
med skattepenger mellom kommunene. Høye demninger ble reist, tunneler skutt ut,
overføringslinjer trukket og svære turbiner montert. Etter hvert ble en
selvforsynt med kraft til befolkningen for omtrent selvkost. Styring: sikring
av nok vann i vannbassengene for en sprengkald vinter eller tørr sommer. Litt
småkraftverk i tillegg, og vi hadde sikker el-forsyning av ren kraft. Ett
opplegg som var gullkantet og selvsagt måtte omgjøres til A/S så kapitalen fikk
tak.
Mange kommuner var naive og solgte store deler av aksjene sine. Heldigvis
beholdt vi her på Agder flertallskontrollen sånn noen
lunde. Men Kristiansand så seg bedre tjent med kultur, solgte aksjene og
bygde Kilden kulturhus, og noe blir kanskje brukt til kunst i kornsiloene som
var tømt for korn i ett kaldt og mørkt land med lite matproduksjon.
Så er vi tilbake til Evje og kartene. Da det ikke kom noen
forklaring på strekene, spurte jeg om de betydde norsk strømeksport og
at Ola Nordmann fikk dårligere og dyrere strømforsyning. Da sendte de fram
en ung dame som svarte noe bla, bla. Jeg gjentok spørsmålet med samme
resultat og konkluderte med at da ble det dårligere og dyrere. Det var jo
innlysende med svære kabler til utlandet med helt andre strømpriser og i nevene
på de som ville maksimalisere merutbytte på folkets
arvegods.
Og slik utviklet det seg med et helt annet kjør av vannreservene våre. De
tappet magasinene når det var mye penger å tjene og kjørte returkraft fra atom,
gass- og kullkraft og vi fikk smarte forklaringer om hvor godt det var å
ha kabler når Norge var i underskudd. Mens priser og nettleia gikk en vei:
oppover.
Skvalpekjøring drev man på med og pumpestasjoner med billig kraft brukte
en så en kunne bruke vannet på nytt. Ikke særlig miljøvennlig.
Det ga selvsagt ikke nok kraft og inntjening når en først hadde fått smakt på
mulighetene. Nå måtte våre heiarealer utnyttes til vindkraft om det miljømessig smadret tusenvis av km2, og
grunneierne ble lovet "gull og grønne skoger" med alle bivirkningene
som kommer etter hvert. Etter rapporter å dømme ble det lite både av dyreliv og
det grønne - mens utbyttet til de som lot kapitalen breie seg på arealene
sine, bittert måtte innse at de var "lurt" som en utrykte det. Noen
grunneiere sier nå NEI.
Vindkrafta skal være så ren kraft, ja men den har mange sider ved seg som
ikke er "ren" som man ikke snakker om - samt at den selvsagt er
ustabil. I tillegg: blir det lite netto etter 25 år - hvem skal rydde monterfundamenter
o.a. Som det ikke blir nok utbytte av dette, har hele folket fått smartmålere
så kraftselskapene kan beregne høyere priser når forbruket er høyt ved
morgendusjen og middagskoking. Vi du ha billigere strøm, må du legge om livs-rytmen
og noen kjører elektriske apparater som vaskemaskin o.l. på natta og branner
oppstår og tar liv. Men enda verre er det at flere og flere reagerer
helsemessig på strålinga fra de smarte pengeprodusentene i el-skapene.
Toppen på pengejaget så vi da kraftspekulanten Aas, i
Grimstad, gamblet med 3 ganger Agder energikraftmengde og tapte 1,3
milliarder. Gjeldsforhandlingene får vel inn noe, men resten blir fordelt på
kraftkundene i Norden. Men dette var da granngivelig folkets ressurser man
gamblet med?
Det utvikler seg etter hvert et helhetsbilde siden 1996 som ikke er hyggelig å observere når en tenker på hvordan kommunene med folkets skattepenger sikret befolkningen i et mørkt og kaldt land noen viktige områdefordeler og noe ekstrakraft til foredling av råstoffene våre på egne arbeidsplasser. En utvikling som ikke er til folkets vel uansett hvordan retorikken lyder. El-sølvet vårt er satt i spill og skal koste folket dyrt, og nå trekkes store naturverdier i dansen rundt "gullkalven."
Relatert sak:
Kraft- eller styringskrise?