Storoppslag i verdenspressen
– Etiopia plantet 350 mill. trær på 12 timer!

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 31.07.2019

I store avisoppslag verden over kommer nå meldingen om Etiopias storslåtte innsats på skogplanting. The Guardian omtaler dette her.
Etiopia slår altså alle tidligere rekorder i skogplanting, på en dag, for å gjenreise landet og gi folket noe Å LEVE AV OG LEVE I og overskudd til nye investeringer, menighets- og misjonsarbeid. For rundt 100 år siden var 35 % av Etiopia skogkledd, i dag 4 %. Det gir alvorlige utfordringer med erosjon, nedbørsbildet og tørke. Etiopia har planer om å doble sitt skogareal innen 2020 og doblingen vil utgjøre et areal rundt 1/3 av dagens norske skogareal som er på ca 83, 5 mill. hektar. I flere år nå har Etiopia jobbet med reskoging og Norge bidro, for ett par år siden, med en avtale på rundt 600 mill. for å støtte arbeidet frem mot 2020.
Det står nå å lese mere og mere om betydningen av skogreising, også i ulike norske publikasjoner – så muligens begynner folk å forstå betydningen av dette viktige arbeidet for å ta vare på regnet, få økt grunnvannsspeilet, slik at vann kommer i bekkene, erosjonen bremses og det blir kort vei til ved, og på lengre sikt forandrer nedbørsbildet seg over landskapene og steder blir levelige.
Globalt er tørke et svært alvorlig problem og tørt landareal utgjør 40 % av verdens arealer og berører 2,2 milliarder mennesker. Ytterligere 1, 3 milliarder står i fare for videre forørkning i over 100 nasjoner! Israel er en nasjon som har spisskompetanse på ørkengjenvinning, bl.a. med sitt senter i Sde Boqer i Negev, The Jacob Blaustein Institutes for Desert Research.

Sivilagronom Jørgen Høgetveit forteller under her litt om bakgrunnen for Etiopias behov for satsing på skogreising.

Da jeg i 1974-75 la de store programmene for gjenreising og utvikling av Syd-Etiopa - Tertelle - Konso - Yavello - Arero og nedover til Mega - Hiddilola - og Moiale ved Kenyagrensa - ante det meg at mange ikke innså betydningen av den store skogreisningen som måtte til om det skulle bli levelig i landet igjen. Skogen var radert bort - og ved mange timers overflyvning med småfly (med pilot von Ròsen), fremstod den røde latterittjorda som et slakt med enorme erosjonsskader. Ikke var det noe å LEVE AV ELLER LEVE I. Hele livsgrunnlaget for liv og helse og arbeidskraft var smadret. Og det ble helst satset på skole og sykehus. Men her må det ene gjøres og det ande ikke lades ugjort. I programmene ble det understreket at skogreising i stor stil måtte sette i gang.

Som sagt hadde jeg mine tvil - så jeg fikk kontordamen ved Synodesenteret i Awasa som skrev mine manus over på spritduplikator - til å sveive opp en god del eks. ekstra og distribuerte dem til fylkesadministrasjonen i Sidamo og Gemu Gofa o.a. Senere har jeg spredd programmene flere steder også til fagmiljøer i Norge. Og i 1985 åpnet Fast Grunn ved red. Jon Kvalbein spaltene for en lang artikkel om saken og noen år senere fikk jeg komme til i Evangelisten (red. Nygaard) med flere artikler. Ellers så "maste " man om det i pressa titt og ofte. Dagen under A. Berg og Norge IDag har hatt gode oppslag. I 2 nr. av bladet LYS i 1988 ble dette også grundig presentert (Bare ring og bestill vi har flere igjen).
Drypp, drypp, gi ikke opp - og nå strømmer kunnskap og praksis fram fra de store miljøer og i et jeg hadde nær sagt "kappløp med døden" for millioner. "Uten skog intet liv". Så kommer overskuddene til reinvestering, og utvikling og det kristne arbeidet og til videre misjons til Afrikas millioner! Den veldige industrialiseringa som foregår er tvilsom og delvis skadelig for landet som mister kontrollen med naturressursene.

At miljøene våre ikke forstod så mye av dette, viste det seg at jeg hadde rett i da Ketil Fuglestad som skulle gjennomføre programmene kom til Gidole - litt nord for Konso. Han fikk ifølge en rapport til Norad beskjed om at hvis han skulle til Konso og plante skog - var han 10 år for sent ute og kunne bare reise hjem igjen. Som den realist av en jærbu han er, svarte han: "Uprøvd er usetande" og satte i gang sammen med Torstein Haugen og nå gror det så det spruter over store områder og naturen er i ferd med å gjenreises og bære livene til folket. De fikk også et ekstra påpuff av provinsadministrasjonen i Gemu Gofa. Underlig nok var Dergen (marxistene) for skogreising.

I nyere tid har Etiopia nok fått god info fra jødene og deres fabelaktige gjenreising av Negev med ørken og semi-arid land i en rekke afrikanske land.  Imidlertid forstod miljøstatsråd Trygve Haugeland opplegget, anbefalte og omtalte arbeidet godt står det i biografien om han. Det ga selvsagt push i riktig retning.

Nå er bl.a. den store sletta Seggensletta på 40 000 da - som jeg fløy over i sin tid - dyrket, vannet og produserer korn, frukt og grønnsaker. Folk strømmer til langveis fra for å skaffe seg mat!! Et titalls planteskoler er i gang spredd utover områdene og store områder dekkes med skog, regnet blir tatt vare på, grunnvannet stiger, vann kommer i bekkene, erosjonen bremses og det blir kort vei til ved, og på lengre sikt forandre nedbørsbildet seg over landskapene. Kort og godt det blir levelig i landene igjen - noe å leve av og leve i - som vi ser det i Israel og andre steder hvor denne tenkningen er forstått og praktisert. Jødene sprer det nå også til Kina og India og mange flere områder. (Oversikten får en via motbakker!)

 

Relatert stoff:
Etiopia og skogene.

Etiopia tørster og sulter igjen og igjen.

Jødene planter skog og arbeider med å redde verdens natur.