FRANK-furternes innmarsj i Norge

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.07.2019

Fyldig kronikk skrev jeg i Norge i Dag i 2012 om Frankfurterne. Den står også i Kommentar-Avisa.no, se spesielt øverste link helt nederst i art., om du vil repetere. Det er greit nok at stadig flere nevner galskapen og ondskapen til disse akademikerne - for det var de høyere utdannede som mistet sin kristne dannelse og førte Vesten på avveier med sin kulturrevolusjon.

Det startet i den store velstanden i Frankfurt am Main noe før 1923 og da revolusjonen startet i Russland 1917 med Lenin, sendte tyskerne Lenin i lukket jernbanevogn via Finland for å svekke motstanden mot Tyskland, som de var i krig med. De fikk store forhåpninger da Trotskij ledet krigen mot Polen - men tapte til slutt. Frankfurterne ble rimelig raskt sopt til side i Russland, men hadde bygget opp et kulturkontor i Moskva som de kopierte tilbake til Frankfurt hvor de startet Inst. for sosiale forsøk. De fikk med en god del dyktige filosofer - som med sin bakgrunn kjente vel til hva som bygde den vestlige judo-kristne sivilisasjon og hvordan den måtte angripes for å få fjernet den på vei mot det antisionistiske globale samfunn. De forstod at det var det kristne hjerte og de kristne hjem, holdt oppe av en bibelsk lovgivning og tenkning, som bar det hele. Her måtte angrepene settes inn - hvilket de formulerte og brukte den tid de trengte - i sin flukt fra Tyskland til USA (Breitbart`s info om det) - til 68tterne og til i dag.

Det som forundrer mye, er at så få virkelig forstod hva som foregikk - og hvordan man skulle bevare vårt kristne Norden - "Det fredelige hjørne av Europa" fra disse vandaler. Dette på tross av solid informasjon igjen og igjen ikke lenge etter krigen. Forresten bør biskop Heuch nevnes som allerede i1880-90 åra startet sitt apologetiske arbeid "Mot strømmen" og uttalte at "himmelen er mørk og rød, det blir storm". Det var en bit av Frankfurterideologien som var på innmarsj. Den bestod av tankene fra Den franske revolusjon, Karl Marx (1818-83), Freud (1856-1939) og Darwin (1809- 1882) - som ble fullendt med ny-marxismen og sammenkokt til Frankfurterne med sin dødelige samfunnsgift. Men nok om det.
Er du virkelig interessert i å gjøre noe, søker du opp stoffet selv - bl.a. noe av det nevnte.
Nå går jeg videre til Bjarne Hareides utmerkede bok av 1956: "Skal kristendommen ut av skolen?". Den ble brukt av stortingsmennene fordi den var så veldokumentert. Men etter hvert stilnet det. Et sammensurium av liberal teologi og en fremstormende "vitenskapelig" hensynsløs Frankfurterideologi gjorde nok til det. Universiteter og H. skoler ble invadert, og Ap. trykte ideologien fra Edvard Bull (tidlig. n.formann i Ap) til sitt bryst – han som skrev dette: "Vi skal gjøre skolen verdslig, likesom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal slåss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom-som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion er en privatsak."  De avsluttet så langt med på ulovlig vis å rive Gr.l. § 2 (21. mai 2012) m.fl. som har stått som en mur mot fjerning av kristendomsfaget i skolen sa Hareide. De har skjønt hva kristningskongene kjempet for en rettsstat fra kristenretten - som Sverre Steen skriver om i "Sakte ble landet vårt eget." Den norske folkesjel ble ikke kristnet med sverd. Det er tøv. Men kristningskongene ville ha bort alle de rå ulovene og skaffe et bærekraftig rettssamfunn. Derfor møtte de på Tingene og bød folket ta ved lovene. Sa de ja, var saken i orden. Sa de nei, bar ikke kongene sverdet forgjeves.

Og sakte men sikkert bygdes Norden opp fra vikingetida med arven fra Kaukasus og Jorsal (Jerusalem) - via tunge nedturer med unioner fra 1336, Svartedauen i 1339 og Nidarosdomen som brant i 1350 som et slutt-tegn på at nå var Norges storhetstid forbi. Men det brant et lite lys i folket - Herren slukket ikke den rykende veke. Blant saxerne - gammelt vikingland - våknet på ny en kraftig motstand. Dette merkelige land med Luther, Bach og Händel (Messias verket) og plakaten med tesene på kirkedøren i Wittenberg i 1517, Worms i 1521 og et voldsomt oppgjør med det katolsk-fascistiske Rom med livet som innsats. Også Norge fikk del allerede i 1537 - for så sakte å bre seg i Norden til en fantastisk frihetsjubel fra 1814 OG Grunnloven på "evangelisk - luthersk" grunn, konfesjonsbundet (nevnt av Prof. Robberstad i MF-s kirkerett). Og så ga Gud nådetid med Paavo i Finland, Rosenius i Sverige, H. N. Hauge i Norge og Læstadius på Nordkalotten. Vekkelse på vekkelse fulgte, og raskere og raskere ble den kristne nasjonalstaten bygget på SANNHETS GRUNN med DEN RETTE FRIHET OG ORDEN, rettferdiggjort i troen på det navn alene som rettferdiggjør endog den ugudelige. Et under som ikke oppkom i noe menneskehjerte - gjort av Gud alene: Han til ære oss til gavn.

Men så begynte forfallet i teologien og stormangrepene fra Frankfurterne på vårt bærende fundament. Det tok tid, men hatet var hardt og ondt. Når en leser Ap.`s oppstart i 1887 ved Ormtjern i Arendal - og rikfolks brutale spill med vanlige arbeidsfolks livsgrunnlag med sparepenger etc., skjønner en den voldsomme reaksjonen. Urettferdighet i de jordiske ting er livsfarlig. Det en likevel fremdeles ikke skjønner, er at ikke disse svekne folkene - vanlige skikkelig arbeidsfolk - ikke vendte seg til haugianerne og de store nasjonsbyggere, som de måtte være vel kjent med. Det være seg Jørgen Løvland med rot i haugianerne som da hadde god styring og makt i landet med Stortingets første parti: Venstre. Disse folkene som hadde tatt de store politiske kampene for den vanlige manns frihet fra Gr.l. i 1814 tuftet på "evangelisk-luthersk" rettstenkning, konfesjonsbundet. (prof. Robberstad MFs kirkerett). De hadde gjennomført Formannskapsloven i 1837, møte- og talefrihet i 1842 og til slutt fram til nasjonal frihet i 1905. Dette var folk å stole på som ville dem vel. Hvorfor ba de ikke dem om hjelp - i stedet steg for steg å slippe til Edv. Bull`s destruktive ideologi fra Frankfurterne som nå er i ferd med å ødelegge Norge, internasjonalisere og globalisere oss hvor fred og frihet mer eller mindre forsvinner.
La oss lese oss opp, fornye oss på fedrenes grunnleggende tanker og handlinger. Få av dem var akademikere - men vanlige folk - mange av dem "læsarar" som kunne sin Bibel og ikke minst H. N. Hauges bøker som makta brente opp. Men folket ba og arbeidet og "sakte ble landet vårt eget" og godt for liten og stor - endog i mørke tider. Ibsens dikt ble gjort til skamme da han skrev om Noah som hadde lurt Lucifer og tok diktaturet. Nå ville han "med lyst legge torpedoen under arken,-", m.a.o. sende den kristne familien til bunns og dermed nasjonen. Vi slutter oss heller til I. Aasen: "Lat oss ikkje forfedrane gløyma - under alt som me venda og snu. Dei hev gitt oss ein arv til å gjøyma, han er større enn mange vil tru."