Rettsstat og
institusjoner forvitrer - politi på avveier igjen?
Av cand agric Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.03.18
I et langt liv har jeg vært opptatt av rett og rettferdighet som
kristenmenneske, politiker, saksbehandler og lovforvalter i inn og utland. Men
nå ser jeg en videre lovutvikling og rettspraksis som skremmer - ikke
minst ut fra et historisk perspektiv.
Haugianerne. Vi behøver ikke å gå lengre tilbake enn til rundt 1800 da
H. N. Hauge kjempet for tale- og møtefrihet med en frafallen kirke og
embetsmakta i hælene. For Hauge ble det 8 år som fri med 8-9 arrestasjoner og
til sist ble han buret inne i 10 år med knekt helse og masse annen elendighet
samt avsluttet med justismord. Da var kirke og embetsmakta endelig nedkjempet
gjennom mye kamp og lidelse. Lærte makter og myndigheter noe - nei
- for nå var det:
Sigøynernes tur hvor man igjen brukte offentlig
makt mot vergeløse mennesker fordi man ville ha dem inn i sine tanker og under styring.
Kanskje kunne man tenkt at det ville stoppet der - nå måtte man vel ha lært?
Nazistene inntok Norge 9. april 1940 og
marsjerte opp mot maktens sentrum: Stortinget. Nå måtte i all fall makta
skjønne hva som var rett og galt. Men atter nei. En ensom oberst ute på
Oscarsborg ga en jøde, Hambro, tid til å redde gullbeholdningen, Konge og
regjering.
Nå reiste vel politiet seg i protest? Neida, politiet stilte igjen opp med
makta - det er tryggest slik vet du blant kammerater - mens retten ut fra Bibel
og Grunnlov tydeligvis ikke var innenfor pannelappene på de fleste i
politikamrene. Nå var ordre at jødene skulle tas - og det ble gjort og til
tilintetgjørelse ble de sendt. Heldigvis var det noen varslere, noen som våget
skinnet, men ordre er ordre. Ille er det når Tsjekkias president i 2012
"sammenligner norsk fostervern med systemet til Nazistene for å oppdra
ariere."
Nå har vi et politi som står passive mens ny-nazister marsjerer opp
Kristiansands hovedgate.
Slå den!
Men nå måtte det vel endelig være slutt på å misbruke samfunnsmakta - men
skivebom igjen. Nå hadde man fikset lovverket så man stikk i strid med tidligere
vern av hjemmene og internasjonal rett - bruker politimakten til å vasse rett
inn i hjemmene til folk, går inn i skoler og barnehager og hanker inn barna i
strid med Skolelov, foreldrerett etc.
Barnevernet med politimaktene herjer de
tusen hjem og som stortingsrepresentant Kjersti Toppe sier: "svik satt i
system". Og dette systemet fungerer slik at en dommer trakk seg
(Kvilhaug, ca år 2 000) og skrev: "Barnevernet knuser familiene - og
reduserer livskvaliteten til barna". Og i Haugesund får vi den ene håpløse
saken etter den andre - endog sabotering av Høyesteretts avgjørelse om
tilbakelevering av et barn. Hvem gir dem (Barnevern/Fylkesnemnd) ryggdekning
for slike retts-løse tilstander.
På Ås, i Akershus, kjører 3 politibiler fram med 6 mann og 2 kaster seg over en
12 åring som rømmer vettskremt og skriker for livet - mens mora filmer og roper
om hjelp - endog som Canadisk statsborger (3 fra Barnevernstjenesten deltok).
Media er fulle av slike og lignende saker som for eks. "Glassjenta",
Jenta i Sørlandsparken, familie i Haugesund som rømmer til Ukraina osv. osv.
Advokat Erik Bryn Tvedt i Sandefjord i Aftenposten signaliserer at makta til Barnevernet
er for mye makt til et slikt organ. Kransen på makten nå nylig er å krenke
kirkeasylet i et Bedehus, i Fitjar i Hordaland!
Finns det ikke igjen mennesker i Storting og politietaten
som kan vurdere om en ORDRE er rettsstridig eller ikke, om enn ikke mot
norske u-lover, så mot naturretten.
Så forresten en politimann som var inne på slike tanker. Det hjalp ingen i Nürnberg,
etter den andre verdenskrig, å prosedere på ordre når de ble vurdert etter
naturretten og dømt for "crime against humanity".
I 1942 hadde vi i alle fall en kirkemakt i Norge som skrev "Kirkens Grunn" og talte med Luther og "Når
kusken blir gal", og fikk prestene over hele landet til å lese høyt og
tydelig hva som var RETT og deretter la ned embetene sine. (Les linken i
Kirkens Grunn, punkt IV, OM barna! Også kopiert inn helt sist*)
Men nå - ja nå spises RETTSSTATEN opp bit for bit helt i tråd med ønskene fra Franfurterideologien som går under "radaren" på
de fleste.
Hvis man lar disse kreftene fortsette å herje - vil det innen kort tid reise
seg motkrefter, fred og sivilisasjon går dukken og Norden ende opp i store
voldelige motsetninger. Etter Romerbrevet kp 13, 3 skal de "styrende ikke være til redsel for den gode gjerning, men for
den onde." Skal man skape fred og frihet må makten brukes etter den
"rette frihet og orden" - ellers går det galt uansett hva en gjør. Vi
har også god historisk erfaring for det i Norge.
*
Kirkens Grunn ble:
«Opplest fra prekestolen i alle landets hovedkirker 1. påskedag 1942 (i annekskirkene 2.
påskedag, i det nordligste Norge søndag etter påske), i forbindelse med at et
stort flertall av statskirkens geistlige nedla sine embeter.» (Store Norske
Leksikon.)
«IV Om foreldrenes og kirkens rett og plikt i barneoppdragelsen.
Vi erklærer: Hver kristen far og mor har plikt og rett til å oppdra sine barn i kirkens tro til et kristent liv.
Guds ord sier: "Du skal elske Herren, din Gud, av alt ditt hjerte og all din sjel og all din makt. Disse ord skal du gjemme i ditt hjerte og du skal innprente dem i dine barn." (5. Mos. 6,5). Til barna sier skriften: "Vær lydige mot eders foreldre i Herren, for dette er rett." (Ef. 6.)
På dette bibelske grunnlag lyder Norges Grunnlov, § 2: Den evangelisk lutherske religion forbliver statens offentlige religion. De innvånere som bekjenner sig til den, er pliktige til å opdra deres barn i samme.
Ved dåpen har kirken tatt imot foreldrenes ja til at de vil følge denne forpliktelse. Under håndspåleggelse på barnets hode uttaler presten ved dåpen at det er "den allmektige Gud, vår Herre Jesu Kristi far, som har gjort dig til sitt barn og tatt dig inn i sin troende menighet." Derfor er barnets kristne oppdragelse den hele kirkes sak, sammen med den kristne skole og det kristne hjem.
Kirken vilde sviktet sin forpliktelse på det kristne opdrageransvar om den rolig så på at en verdslig øvrighet organiserer en moralsk barne- og folkeopdragelse, uavhengig av kristent syn. Foreldre og lærere må ikke søkes drevet til i strid med sin samvittighet å utlevere barna til opdragere som vil "revolusjonere deres sinn" og innføre dem i en "ny livsanskuelse" som kjennes fremmed i forhold til kristendommen.»