Radikalismens siste erobring og seier?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 27.10.2018

Bølgene går høyt i den politiske verden i Norge om erobring av det siste lille pip i maktens rike: KrF på vippen i folkestyret vårt. Skal det også helt slukes av radikalismen? La oss se litt på historien og utviklingen som kanskje kan gi oss et vink om hvor det bærer hen.

H. N. Hauge hadde - grepet av Gud - gått lidelsens vei i kamp og strid og snudd Norge tilbake til Gud - i folket, menighet og samfunn. Vi var på sig ut av feudalsamfunnet med embets- og prestemakt. Makten kom ikke unna Grunnloven i 1814 på "evangelisk - luthersk" grunn. Vekkelse og kamp gikk videre og Bondetinget i 1833, Formannskapsloven fikk vi i 1837 (Ueland) og samfunnsmakten ble flyttet over til folket i frie valg. Så kom tale- og møtefrihet i 1842 (Ueland, Tvedt) og nasjonalfrihet i 1905. (Løvland) Sentrale var folk fra Bibelbeltet - haugianere - pontoppidanianere. Gud var Gud for begge regimenter selv om Han styrte med forskjellige midler og vi fikk de fundamentale friheter og freden tilbake

Men i 1887 herjet kapitaleierne i Norges rikeste by: Arendal, og Ap ble startet som svar. Senere - i 1923 - ble Ap. erobret av Frankfurterne ved Edv. Bull, n.f. i Ap. med en klar antikristelig marxistisk ideologi. Men de gikk på flere valgsmeller i Norge, likevel voks de seg sterkere og sterkere i et land med økende liberal teologi og under trykket av disse kreftene og økende velstand. Venstre var det første og kristenfolkets parti - men splittelsene kom - den ene etter den andre - og et stykke ut i løpet kom KrF - som skulle ivareta kristenfolket samfunnsmessige ansvar og kristenfolkets frihet i samfunnet.

I mens ble den ene bastion etter den andre nedkjempet etter Edv. Bulls og frankfurternes oppskrift for KULTURREVOLUSJON både i skole og kirke og langt inn i organisasjonene. De hadde mange midler og brukte dem. Som Einar Gerhardsen sa: Vi har makten og vi skal bruke den. Etter hvert fikk Norge stor oljemakt og mediemakt og brukte den.

For å gjøre en lang historie kort. Kr.F. kom mer og mer på defensiven - for nå kanskje å stå foran sitt endelige nederlag og bli slukt av den Gudløse radikalisme. De var jo med på å knekke Gr.l. § 2 m.fl. mot kongens protester. De fjernet sin egen bekjennelsesparagraf - godkjente en ny-likestillingslov som med stor makt kunne herske endog inn i "det første riket", hjemmene, som staten er bygd på, og skal hjelpe, ikke herske over. De har knapt noe å stå i mot med lenger som et kristent parti - men risikerer - etter framlegg fra deres egen formann Hareide - å slukes av radikalismen som noe av det siste offer før det totalitære samfunn sluker folket.

Nå er det bare BØNNEFOLKET og frimodige forkynnere a la H. N. Hauge igjen som på Guds Ords grunn kan heve sine røster med frimodighet og myndighet på bibelsk grunn - og i tillit til Gud gå til strid for fedreland og folk i bønn til Gud om at det må lykkes enda en gang - i begge regimenter - om Gud gir tid.


Relatert sak:
Kulturmarxisme – ødelegger barn, familier og nasjonen