Nedkjemping av maskuliniteten i Norden
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 08.06.2018
Vi klipper fra to lengre artikler ”Hvis de
herskende tanker er de herskendes tanker – hvem hersker da i Norge? De står i
Dokument.no og er skrevet av Øivind Østberg 01.06.18.
Disse artiklene har ikke noe særlig om mye
av de begrunnelsene som vi i NKA opererer med ut fra Bibel, ideologi osv., men
den er interessant fordi den påpeker en del klare fakta i samfunnet og menighet
som få våger å tale og skrive om. Det er den ”gigantiske
elefanten” som rusler rundt alle steder, men ingen tør si noe om.
Helt til slutt klipper vi også inn Johan Arnts drøm fra 1600-tallet – som nå
stiger over den historiske horisont i et Europa på vei mot undergangen –
om ikke Gud griper inn etter de mange troendes nødrop.
”En utløper av feminismen er tendensen til å degradere
maskulinitet. Maskulinitet oppfattes som et sosialt og kulturelt produkt
forbundet med negative egenskaper og adferd slik som uforsiktighet,
aggressivitet, vold og krig. Den maskuline tilbøyelighet må begrenses og temmes
gjennom samfunnets innsats, som settes inn med styrke allerede fra barnehagen.
Det kvinnelige blir modellen for den riktige adferd og innstilling. Også
dette er en tanke som har fått sterkt gjennomslag i offisielt tenkesett og i
måten Norge styres på.
Dette støtter opp under «likestillingstanken» i den forstand at det
blir et selvstendig argument for at kvinner er bedre egnet enn menn i
lederposisjoner, ja at det i grunnen ikke kan bli for mange kvinner i slike posisjoner (slik «likestilling» ble
brukt som argument for at man måtte få en kvinnelig stortingspresident til å
etterfølge Olemic Thommesen, til tross for at de to andre statsmaktene – både
Regjering og Høyesterett – hadde kvinner på toppen.) Forherligelsen av det kvinnelige
og demonisering av det mannlige er sterke tendenser på styrende nivå i vårt
samfunn.
Den ene kampanje, med medier og
myndigheter i harmonisk tospann, følger etter den andre der menn og mannlighet
settes i et dårlig lys. Fokusering av uheldig adferd som typisk utøves av
kvinner, påkaller langt mindre oppmerksomhet (slik som å frata barn kontakt med
den andre forelder etter samlivsbrudd)
Sveriges erklærte feministiske regjering
arrangerte nylig en internasjonal konferanse der et hovedtema handlet
om «Att utmana normer för maskulinitet» og «engagera män och pojkar
för jämställdhet och en livsstil med möjligheter bortom stereotypa normer» I realiteten handler disse «vakre» ord om et
systematisk og omfattende arbeid fra offentlige myndigheter og instanser på
alle nivåer for å feminisere gutter og menn.” Hele artikkelen: Her.
Arndt`s drøm:
”-Det ble en tung og vanskelig tid for
Arndt i Braunschweig. Dette skyldtes ikke bare forfølgelsene mot hans person.
Byen Braunsohweig var på denne tid utsatt for en grufull beleiring fra
hertugens side. Under denne ble Arndt så mishandlet av en rå soldat mens han
var ute i sykebesøk, at han selv ble syk og sengeliggende. En tid var feberen
så høy at hans trofaste hustru fryktet det verste. Under dette sykeleiet hadde
han en underlig drøm som gjengis her, slik den er nedtegnet av dr A.
Wildenhahn.”
”Jeg drømte.” begynte Arndt sin fortelling, «at jeg
var på en lang reise i et land som ennå var fullstendig udyrket. Jeg bar en
stor vandringsstav og en pilegrimsdrakt og gikk hurtig og utrettelig opp de
bratteste fjell. Da kom jeg til slutt inn på en vidstrakt fjellslette som var
omgitt av mektige trær rundt omkring. Jeg følte meg nå trett og satte meg i det
bløte graset, hvis blomsterprakt overgikk all skjønnhet som mitt øye noensinne
hadde sett. Plutselig fikk jeg øye på et høyt kors foran meg, og på det hang
Guds døende sønn. Øynene hadde han lukket, men fra sidene hans rant fremdeles
enkelte bloddråper Da jeg i smertelig andakt var liksom hensunket i dette syn,
oppsto det en støv på begge sider. En stor flokk
mennesker viste seg og dannet en ring om korset
og midt i kretsen reiste det seg en dommerstol, som en mann med et
selsomt utseende steg opp på.
”Tal!”
ropte han til mengden, ”hvem er det som henger på korset der oppe?”
Og nå hørtes de
forskjelligste stemmer om hverandre. Men mannen på stolen vinket med hånden,
påbød stillhet og befalte at hver enkelt skulle avgi sin stemme.
”Han
er tømmermannens kjødelige sønn,” sa nå den ene.
”Han
er Marias naturlige barn.” sa en annen.
”Han
bedrar seg selv og holder seg for Guds sønn.” sa en tredje.
”Ja,
han er det som alle vi andre er,” sa en fjerde.
”Han
er inntatt av jødiske fordommer,” sa en femte.
”Han
fornedrer mennesket under dets verdighet.” sa en sjette.
Nå trådte det fram
mange unge kvinner, som var halvt kledd som menn. De rakte opp
hendene og sa, den ene etter den
andre:
”Han innskrenker kvinnens
naturlige frihet.”
”Han gjør ekteskapet til et
tvangsforbund.”
”Han vil oppdra våre barn til
svake uslinger.”
”Han utelukker kvinnen fra
folkets råd.”
”Han
gjør menneskeheten til kristelige tjenere.”
”Vil
hans ord,” spurte mannen på stolen, ”bestå i all evighet?”
”Aldri!” ropte mengden. ”Menneskeheten vil vel bære disse lenker en lang tid; men
den frie kjærlighet vil gjøre den fri
fra troens trykk!”
Nå oppsto en stillhet, og
alle så opp til korset.
Da smilte Herren mildt, men
med dyp smerte. Så bøyde han sitt hode og døde.
Da folkemengden så det, fòr
en mektig skrekk gjennom dem, og før de virkelig kunne fatte
hva som skjedde, var alle jagd bort
liksom av en stormvind, og ingen
kunne sees på noen kant. Den
døende Frelsers smil hadde fordrevet korsets fiender.
Men domstolen var blitt
stående, og en engel steg opp på den og bredde ut vingene sine. De
vokste, som vingene på den nyfødte
sommerfugl, og bredde seg
snart så vidt ut at de dekte
hele jorden og nådde helt til himmelen. De lot det bare være plass
til
korset. Og over dette strålte et gyllent lys, hvis glans ikke har sin
like på jorden. Og engelen
rakte opp sin høyre hånd og sa:
”Se
det Guds lam som bærer all verdens synder! Han vil komme for å dømme de
levende og de døde!”
Derpå hørte jeg en himmelsk sang, liksom av tusen og
atter tusen stemmer. De sang
Johannes' ord:
”Verdens riker er blitt vår Herres og hans
Salvedes, og han skal regjere i all evighet!”
Og da det nå lød et mektig amen gjennom det uendelige
himmelrommet, så jorden
skalv, sank jeg ned på kne og sang med
i de himmelske
hærskarers store halleluja.
Da våknet jeg.”
(Uthevelser av undertegnede.)