Menneskets frihet under ansvar – Staten strammer grepet om individet

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 26.02.2018

Mennesket skal leve i frihet under ansvar som et unikt vesen med genuint menneskeverd. Menneskeverdet må ha sin rot i noe Evig Sant og dermed absolutt. Mister mennesket sitt opphav, så har mennesket ikke lenger noen å være ansvarlige ovenfor. Guds autoriteten som i full bredde gir frihet under ansvar er hele bærebjelken i samfunnet. I Norge har dette fundament forvitret over flere tiår (gjennom liberal teologi, darwinisme, offentlige perversjoner, angrepet på barn og familien o.l.) – og vi står antagelig nå hengende over stupet og venter på den virkelige nedturen. Angrepet på Sannheten har fulgt prinsippet fra Frankfurterskolen (med sin kulturmarxisme) om en stille revolusjon - først i lovverket (Stortinget den lovgivende makt), så gjennom Regjeringen den utøvende makt og så gjennom den dømmende makt domstolene. Gjennom denne kulturrevolusjonen skulle det kristne hjertet omformes til det ateistiske hjertet og Gud rammes og erklæres død. Staten legger til rette for og fjerne selve fundamentet og RETTEN for folkekarakteren – dette RAMMER ALLE.
For å ha nevnt det er det lengde siden vi hadde en maktfordeling i den norske stat, maktdeling som ble innført pga at mennesket er ondt og må kontrolleres. Stortinget fjernet 21. mai 2012 Grunnlovens røtter (i § 2) ned i Naturretten med sin basis i Gud som Skaper alene og dermed var Guds buemerke i Loven fjernet. Bibelens prinsipp for ett Rettssamfunn er enkelt skissert i Romerbrevet 13, 3-5:
«For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens skyld, men også for samvittighetens.» Staten har sine styringsmekanismer i form også av maktmidler men innenfor Bibelens Rettferdighet, mens kirken styres med Guds Ord.

Menneskerettene kom fra Bibelen (som også er nedlagt i Skapelsen i menneskets samvittighet) og har sitt fundament i den – det er dokumentert på en enkel måte i boken til Sigurd Opdahl, 1947: Kampen om menneskerettene (Søk i Google.) Opdahl skriver også om hele fundamentet for menneskerettene:
«Det menneskene først stridde for, var det indre livs frihet. Det var retten til å tilbe Gud i overensstemmelse med ens egen samvittighet, altså tros- og samvittighetsfrihet.» (s. 12) Så, veldig forkortet, kom kravet om ytringsfrihet og andre rettigheter fulgte på. MEN rettighetene var avledet fra tros- og samvittighetsfriheten, falt den falt ALT, og vi sitter i det totalitære klisteret. Konventikkelplakaten falt i 1842 i Norge, den hadde forbudt med en strafferamme, Gudelige samlinger uten sogneprestens samtykke.
Det er opp til hver og en innbygger av nasjonen om en vil kjempe for sin frihet, eller sakte gli inn i den totalitære stat – Tysklands Martin Luther valgte det første og lyktes – det kom også Norge til gode!

Legg da videre merke til statens siste utspill nå fra Kulturdepartementet, som omtales i en meget presis artikkel Trenger vi noen religionslov?, av advokat Johan Haga (H) om et svært omfattende høringsnotat på hele 230 sider med forslag til en egen lov! (Du leser hele her: "Forslag til ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven)" m/Høringsfrist 31. desember 2017) Her skisserer Kulturdepartementets byråkrater (nå under statsråd Trine Skei Grande, Venstre) sterk virkemiddelbruk (økonomisk og fengsel) mot dem som i en del saker henviser til Guds Skaperordning og vil praktisere den f.eks. da innen private skoler, organisasjoner, menigheter osv. Man vil ramme selve Tros- og samvittighetsfriheten - sentralnerven i menneskerettene. Staten (med politisk konsensus) vil fortsette skatte- og avgiftstrykket og samtidig ramme bl.a. kristne mennesker økonomisk, fordi de ikke vil tilbe statens avgud. Johan Haga skriver: «Litt stygt sagt er vi nå tilbake til romerriket hvor alle hadde plikt til å dyrke statens guder. Dette på grunn av sanksjonsbestemmelsene i diskrimineringsloven. Den gang hette gudene Zevs, Jupiter og flere. I dag heter statens guder, likestilling, seksuell frigjøring og multikultur. Nåde den som ikke dyrker disse gudene. Den kan komme i erstatningsansvar på ren mistanke, og i verste fall dømmes til tre års fengsel.»

Daniel var utsatt for det samme – han skulle tilbe kong Darius (Daniel kp 6), men fortsatte og be 3 ganger om dagen til Gud og Gud sto han konkret og synlig bi (også da han ble kastet til løvene) til avgudstilbedernes store overraskelse. Daniel fryktet Gud mere en mennesker, det ble han og nasjonen under Darius selvsagt til Velsignelse. Jesus Kristus, Ham korsfestet menneskeslekten – men Hans Ord overvant alt, også synden og døden. Daniels lydighet er nok viselig å følge fremover også i Norge – så tar Gud seg av æren og vanæren.

Martin Luther skrev det slik i 1529 i «den kristne kirkes nasjonalsang.», «Vår Gud Han er så fast en borg» basert på Salme 46: «Og tok de enn vårt liv – gods, ære, barn og viv – la fare hen, la gå – de kan ei mere få – Guds rike vi beholder». Så gikk han inn i kampen blottet for egen kraft, i egen kraft ville kampen vært tapt.
Sakarias 4,6 lærer oss følgende: «Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.»

I Salme 10 kan vi lese: ”For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham. Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.” Vi kjente til dette i Norge: ”Vårt heimland lenge i myrker låg, og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud du i nåde til oss såg, Din kjærleik oss ikkje gløymde; Du sende ditt ord til Noregs fjell, Og ljos over landet strøymde.” og ” Norske mand i hus og hytte, tak din store gud! Landet vilde han beskytte, skjønt det mørkt så ud. Alt, hva fædrene har kjæmpet, mødrene har grædt, har den Herre stille læmpet, så vi vandt vor ret.” Vi synger det 17. mai – men praktiserer det IKKE.

Da har vel de fleste skjønt hvordan Norge igjen kan kristnes – de store vekkelsene som gikk over Skandinavia med Paavo Ruotsalainen i Finland, Carl Olof Rosenius i Sverige, Lars Levi Læstadius på Nordkalotten, Hans Nielsen Hauge i Norge og flere i Danmark viste oss at: Guds Ord Bibelen kan sette ett folk fri gjennom at ett hvert enkelt menneskes hjerte løses fra sin syndeskyld og får hvile i Nåden – det motsatte av hva kulturmarxismen ønsker. En slik frihet utløser et sinnelag som gir frihet under ansvar og er nasjonsbyggende. Frankfurterne ville bygge ned og totalt ødelegge dette hjertelivet for å fravriste nasjonen den trygge basis i Bibelens syn på tid og Evighet og derigjennom skape det utopiske menneske fristilt fra en Gud de erklærer som død. Saken er at de tror Gud lever, men de vil heller gå til grunne og dra sine medmennesker med seg i fallet, enn å innrømme dette. Dette syndefallets realitet er hele kjernen i motstanden mot Gud.