Kraftløs
landbrukspolitikk
Siste
Bondebladet dokumenterer på to sider en vettløs og kraftløs landbrukspolitikk. "Nærmere 100 000 dekar er bygd ned over
10 år" heter det på s. 7. På s. 8 lyder overskriften: "Stadig større
bruk legges ned". Tidligere har en rekke småbruk blitt nedlagt av
forskjellige grunner. Det er flere ødegarder enn etter Svartedauen. Fra 1999 er
bruk på 100 - 300 da lagt ned i økende tempo - mens store bruk over 500 da har
økt fra 1 600 i 1969 og 1 600 i 1999 til 4 300 i 2016.
Norge har vært og må være et småbruksland - og føres det en landbrukspolitikk
som fjerner mer og mer av de samt arbeidskrafta knytta til primærproduksjonen -
nå nærmere vi oss 40 000 bønder - da er Norge dømt til en stadig svakere
bærekraft. Selvforsyningen på kaloribasis er nå under 40 %. Den nå avdøde
landbruksdirektør Time i Rogaland - sa en gang til en bondelagsleder at "Eg er så gamal at eg håper eg slepp å oppleva det, men
DE vil oppleva sult." En solid
fagmanns uttalelse - og det skal ikke mye tankevirksomhet til å forstå at han
har rett. Legger vi så til mangel på kornlagre, rovdyrpolitikken som ødelegger
beitekulturen - og en stadig mer urolig verden - synes våre politikeres evne til
å ivareta vårt folk, matforsyning og sikkerhet - minimal.
I
en årrekke er dette påpekt i fagmedia og de store media - uten man synes å
løfte øyenbrynene mm. Samme hva som fremføres av tunge vel begrunnede
argumenter - så fortsetter galskapen i samme spor. Man undres hva det er i hode
og hjerteliv som blokkerer - mangler - på å gjøre det som er sant og rett og
godt for å ta vare på folkets fremtid?
Hans
N. Hauge fikk kallet i 1796 og startet opp håndens og åndens gjerning med 1 500
mil til fots forfulgt av prester og myndigheter - men etter hvert mottatt med
åpne armer i et sykt og sultent folk. Etter 1800 tallet sultet det i hjel rundt
30 000 et år. (Les Hardårene 1807-1814.) Men han fikk tillit og folket med seg
på totale endringer i av produksjonsliv som ga dem mat og en profylakse som ga
helse og arbeidskraft. Han fikk formelt uskolerte folk med seg som kjente
folkets nød og hverdag og ville folket vel. De bevirket i betydelig grad Gr.l.
av 1814 (en rett frihet og orden). Bondehøvdingene ga oss Bondetinget i 1833 og
allerede i 1837 sørge pontoppidanianeren Ole Gabriel Ueland med flere å flytte
samfunnsmakta fra prester og embetsverk til folket i frie valg med
Formannskapsloven. I 1836 arrestert man 20 gode bønder i Iveland fordi de holdt
møter og dømte dem i H.r. til vann og brød. Det førte til at første ordf. i
Evje Notto J. Tvedt og Ole G. Ueland (Rogaland) nedkjempet Konventikkelplakaten
i 1842 og vi fikk tale- og møtefrihet slik at folket kunne utvikle seg videre
helt fram til frihet i fred fra Sverige med bondehøvdingen og
pontoppidanianeren Jørgen Løvland i 1905.
Dypt åndelige og kristne menn som ville sitt folk vel. De hadde det som Edv.
Sverdrup (sek. MF) åndens kraft som ga kraft til den
"bondereisningen" som kom og løftet folket i dette århundre. I dag
kan en oppleve at man i store fagmøter blir feid til side av ledende
landbrukspolitikere når en begynner å antyde det minste om hva som var
kraften til våre fedre - mens vi fortsetter med rimelig sikker kurs mot
stupet. Man unders hvor selvsikker og forstokket der går an å bli midt oppi alt
fagpreket - for ikke å snakke om politisk ledelse - mens utviklingen går den
veien "høna sparker."
Jeg
snakket nylig med en kristen kar som gjøre en formidabel innsats i Syd-Russland
hvor landsbyene ligger avfolket og jorda brakk og sulten er daglig kost. Han
reiser ofte inn med busser med gode forsyninger som ganske greit passerer
grensa. Andre hjelpe org. har store problemer med å
komme inn og spurte vedkommende hva han gjorde. Han svarte: Der vil vel le av
meg: "Men vi ber til Gud." (etter minnet.) Når dra han i gang
kombinert bibel- og landbruksskoler for å hjelpe de viktige landsbyene i gang
igjen med livet. Personlig har jeg også opplevd noe av dette i mitt u-landsarbeide. Vi trenger det også i Norge.
************************
Redaksjonen vil bare kort minne om følgende info:
«EU
er nettoimportør av fòr og mat Det er ikke så rent sjelden en møter folk som
hevder at vi bare kan importere mat fra EU m.fl. nasjoner. Figuren under taler
vel sitt klare språk om at bildet er betydelig mer nyansert og faktisk så har
ikke EU den muligheten. Samlet produserer EU mat og fòr tilsvarende 25 000 000
daa for lite for å dekke egne behov. Det er argument nok til at Norge selvsagt
skal øke sin produksjon så langt det lar seg gjøre.
I TILLEGG ser vi at fisk ikke er med i figuren under og den er en viktig
proteinkilde!»
Kilde: Bayer Crop Science