Hjelpeløse
barn, traumatisert til separasjonsangst av Barnevernet?
Av Jørgen
Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 24.08.2018
Barnevernets operasjoner – særlig ved å fjerne barna bak
foreldrenes rygg ved akuttplassering – kan få forferdelige fysiske og mentale
konsekvenser. Et apparat med et budsjett på ca 21 milliarder, ca 5800 tilsatte
og et økende tett samarbeid med politiet – plikter å vite hva de driver på med til ”barnas beste” - eller om det dreier seg
massetraumatisering. Pr. nå er 15 820 barn tatt fra sine biologiske
foreldre – og mange flere er skilt for å bli returnert etter en viss tid. At
dette skader foreldre og barn og er helt naturstridig - viser de voldsomme
reaksjoner både i innland og utland og burde ikke forundre oss eller Bvt. det
minste med et minimum av psykologisk traume forståelse. Både
Menneskerettsdomstolen (8 saker), Great Chamber (høyeste M.retts
instans i Europa) og alt fra Der Spiegel, Fransk TV, og BBC med flere
programmer viser forferdelige ting i norsk Bvt. Endog ca 250 psykologer og
jurister sendte ”bekymringsmelding" til tidligere
statsråd Horne – og synes glatt å bli oversett og pratet bort.
Alt etter ressursene familiene og barna har fysisk og
mentalt, hva de har vært utsatt for fram til den dagen de blir tatt av
Barnevernet – og måten de behandles på etterpå – kan gi mer eller mindre fatale
konsekvenser. Dette kan en lese seg til i bl.a. materiale som adv. Kvilhaug har
vist til. Men heller ikke dette synes å bekymre Bvt. det minste – men stort
sett skyldlegges foreldrene. Selve rettssystemet som krenker og oppløser basis
for det norske folkestyret - hjem og familie - og som minner ikke lite om
totalitære regimers familiepolitikk med angiveri og sprer redsel, reagerer
heller ikke "eliten" på. Det og mer til peker på at det som driver,
ikke er gammel norsk rett - men farlige ideologier. Men tilbake til de
mentale traumer som psykolog Magne Raundalen omtaler slik i
”Sånn er livet”.
Der fortalte psykologen fra sitt arbeid med krigsskadde barn, og mot
slutten definerte han traumer (skader i sinnet) slik: ”Et
traume er et brudd i internforbindelsen mellom språkhjernen og følelseshjernen.
Det er en kraftig opplevelse som setter personen i en situasjon av hjelpeløshet
eller er så overveldende at man ikke klarer å etablere den i sammenhengende
erindring - så da blir forbindelsen mellom følelsene man har, som er en
egen hukommelse noe dypere i hjernen, og det språket man klarer å sette på
opplevelsen, brutt. Det bruddet blir en kilde til konstant
”uro” som må døyves.” Vi har skrevet mer utførlig om dette i
Morsdagsheftet 2011: ”Traumer av krig og
skilsmisser - og ruskulturen.”
Vi har dr. H. Pande som er barnelegen som fikk lovfestet
barns rett til å ha foreldrene med på sykehus når de ble innlagt for å unngå
mentale skader, separasjonsangst som kan sitte i lenge - kanskje hele livet.
Hun baserte dette på undersøkelse av barn i London, noen ble sendt på landet
for å være i trygghet og andre ble med foreldrene i bomberommene under blitzen
i 2.v.k. De siste var klart minst skadd - ganske fordi de hadde trygghet av mor
og far, sine biologiske foreldre.
Denne uroen som Raundalen fortalte om, "uroen" noen en kan
observere hos Bvt. skadde barn i dag, som ender opp med selvskading av mer
eller mindre alvorlighetsgrad, opprør og utagering, rus osv. Uroen er så
sterk at den må døyves på en eller annen måte. Som sek. for AKF har en vært
borti flere tilfeller bl.a. vegring. Ei lita jente ble tatt, satt i forhør hos
politiet gjentatte ganger, slapp fri og var i barnehagen. Men Bvt. returnerte
til barnehagen og ville ta jenta med seg. Hun gjorde så kraftig opprør at to
voksne personer ikke maktet å få henne inn i bilen. Nå vil hun ikke inn i andre
biler enn der far og mor er!! Andre barn biter seg selv og skader seg på andre
måter. I Steigen tok man mange barn innen 6 km. og gjenværende barn kom skremt
og gråtende ned om natta - redd for at Bvt. skulle komme å ta dem. Ikke rart
at 250 spesialister skriver bekymringsmeldinger, utenlandske media og
rettsvesen reagerer overfor den norske "humanitære stormakt" som
skader Norges fremtid på denne måten.
Politikere har drevet på med en hedensk familiepolitikk i minst 40 år som nå
viser hvor det bærer hen - og etter min mening på klar ideologisk grunn - ikke gammel norsk basis som har vist sin
bærekraft. Nå bør politikere fra lokal- til Stortingsplan - samt
organisasjonsfolk sette seg skikkelig inn i det som foregår mot Guds første
skaperordningen og de tusen hjem, "det første riket" som
alltid er totalitære ideologiers sentrale angrepspunkt. Det ser vi på
en rekke livsområder også i dag. Det bærer i seg den vestlige
sivilisasjons-sammenbrudd - hvilket ikke er noe nytt i historien og en rekke av
de store historikere har fortalt oss.