Gro til Støre til EØS og ACER m.m.

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.04.18

Det norske folk sa Nei til EU og har ved en rekke galluper med overveldende flertall sagt nei til å gå inn i unionen. Men det bryr man seg tydeligvis ikke om - når man har makta - bruker en den og kjører dit en vil. Ikke minst har Gro H. Brundtland vært en kraftig pådriver til EØS når hun ikke fikk EU. Og som sentral ved statsministerens kontor i mange år var Jonas Gahr Støre. Men det synes som om - uansett hvem som er toppsjef - at det blir styrt mot internasjonalisering, globalisering og multi-religiøst og -kulturelt. Norge skal kobles opp uansett om vi vil eller ikke. Her synes de å bestemme hva som er til folkets beste - ikke hva folket selv mener. Selv om sir Winston Churchill uttrykte at demokratiet var det verste han visste - men han visste heller ikke noe bedre - og var derfor en frihetselskende demokrat som folket elsket. Dessverre synes det ikke så med de to nevnte m.fl. - de kjører sitt eget løp med statsskuta vår. 
Bit for bit har den dyrebare styringsretten og frihetsarven fedrene ga oss blitt gitt bort - etter at den famøse Grl. § 93 ble innført - selv om det i Gr.l.  § 1 sies at Norge er et fritt og udelelig Kongerike. Men nå deler man flittig vekk både fra høyre og venstresida og til den synkende EU-skuta - som stort sett ikke har skapt noe annet enn problemer i den vestlige verden uansett hvor flinke de har vært.

Toppen i denne prosessen når Støre i ACER-saken hvor motstanden i eget parti er sterkere enn i EU-saken. Nå har han hele LO mot seg, 120 av Ap`s ordførere og nesten halve Stortingsgruppa. En ting er at man ikke synes å ta hensyn til hele folket, ei heller sterke opinionsdannende organ som Nei til EU - men endog sine egne overkjøres så ettertrykkelig at gamle Ap-veteraner sier takk for seg i partiet.

Da er det god grunn til å spørre hva er det av overordnet tenkning som rår i "eliten" og kjører Norge som nesten sin egen privat statsskute?

At Høyre og Solberg og langt på vei FrP ikke har noe særlig sans for fedrearven og nasjonalstaten - var vel ikke annet å vente ettersom de med sikker kurs har fjernet seg fra den gamle konservative verdiforankring tidligere H-folk stod for - i alle fall flere av de jeg las og kjente.

Men man er for så vidt ikke forundret over Ap heller med den ideologiske forankring de har. Det som forundrer storlig er imidlertid at denne ideologiske forankring "eliten" synes å ha er så kraftig at de overkjører sine egne så totalt som de nå gjør. Enda så ettertrykkelig at de antagelig vil miste makta og samfunnsstyringa i år framover. Hva ligger under dette? Selvsagt blir dette spekulasjoner - man kan kalle det kvalifisert gjetning - men man undres jo på om ikke det kan ha noe med Støres bakgrunn og utdannelse å gjøre. Han er utdannet i Frankrike som statsviter (historie og sosialøkonomi) i den tiden da eura-bismen var under oppseiling. (Videre posisjoner finner du på Wikipedia. Sentral ved makten og for EU) Og hans holdning til den arabiske radikale verden (Hamas) - som TV2 avslørte for en tid tilbake - begynner visse linjer å dukke opp. Pluss at når man ser på hans positive holdning til multikulturen som Terje Tvedt skriver om -  blir bildet enda litt klarere? Dette kan kanskje forklare en god del av at han nå kjører et så beinhardt løp - ikke bare mot folket, men endog sine egne og Norges ressurser som vi er helt avhengige av som nasjonalstat. Det så de som etter 400 år i union - da de laget Industrikonsesjonsloven av 1917 og sikret norske ressurser for det norske folk i dette marge, kalde og mørke landet som fedrene arbeidet opp til et av verdens beste land å bo i.

Her synes det å være store langsiktige internasjonaliseringslinjer - i samspill med den arabiske verden og videre mot globalisering. Ikke en ukjent modell for jesuitt-paven heller som prøvde seg på samarbeid med Cuba og Obama. Han mente at CO₂ krisa var så enorm at han skrev en egen encyklika og fikk tale i Kongressen og FN om det påtrengende behov for én verden og én regjering. Men så fikk han både Brexit og Trump i nesa og måtte skrinlegge prosjektet for en tid. Men jesuitter har det ikke med å gi seg. Time Magazine var en av de få som forstod hva som var på gang - da de laget en forside med paven og teksten: The new Roman empire. M.a.o. Romerriket var på vei opp igjen som Skriften har sagt det i hundreder av år. Og under 2. v.k. hadde de et solid samarbeid med muslimene.  I Aftenposten i dag 3. april skriver den dyptpløyende EU tilhenger N. M. Udgaard at den franske statsminister Macron "satser på å bygge opp EU som en global makt "for å gi EU-borgere beskyttelse." Revolusjonens og eura-bismens hjemland fornekter seg ikke. Sentralmaktene i Europa skal være med i dette - men Norge burde holde seg langt unna - og i beste fall holde seg til den anglo-amerikanske verden som før og ruste opp sitt eget forsvar, landbruk og matlagre - for nå blir verden ganske ustabil.

En runder av med tankene til Olav Valen-Sendstad i "Moskva Rom, 14 epistler -  -" som forstod det store spillet mot endetiden i bibelsk lys - og langt bedre enn de fleste jeg har lest gjennom tidene.

Han hevdet at sosialismen (Moskva) ville trenge inn i staten vår og katolikkene inn i Kirken - den ene et ateistisk system og det andre et - ikke kristent - men et religiøst system, på mange måter skåret over samme lest av totalitær maktutøvelse og frihetsberøvelse. Dette var umulig om evangelisk kristendom var levende blant oss, skriver han. Så ligger også løsningen der i syndenød, bønn, forkynnelse og arbeid til Jesus kommer igjen. La oss være blant de "som holder igjen" til Han kommer.