De nasjonale traumer – hvordan bli kvitt dem?

Av Lars Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.06.2018

Traume er et alvorlig begrep og defineres slik i Store medisinske Leksikon: «Traume, fellesbetegnelse på alle slags kroppslige og mentale skader (psykisk traume) og belastninger som skyldes påvirkning utenfra.» Og det spørs om ikke dette begrepet har sin relevans når en begynner å analysere hva den norske befolkning utsettes for mht ulike belastninger påført utenifra, men også valg en har gjort selv. Selvsagt vil det jeg punktvis nevner fra samfunnet under gi seg utslag i kroppslige og mentale skader og belastninger bl.a. pga en, i hvert fall i starten, dårlig samvittighet.

Romerbrevet kp 13, 3-5 forteller oss om hvordan en god stat kan gjenkjennes og skal være: «For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over den som gjør det som ondt er. Derfor er det nødvendig å være lydig mot den, ikke bare for straffens
skyld, men også for samvittighetens.»

Noen viktige punkter i samfunnsutvikling er følgende:

1. En frafallen kirke (inkl andre menigheter) der Bibelens Skapelsesberetning er lagt i grus i og med kvinnelige prester og praktiserende homolegalisering. Troen på Gud er borte og med det bortfallet skapes et kraftig åndelig vakuum for ett menneske – hva er meningen med livet og hvor kommer det fra? Fronter man ekteskapet, slik Bibelen definerer det, er i dag risikoen der for rettsforfølgelse. Bibelen sier noe om «retten som snubler på tingstedet».
Esaias 59 gir oss en presis beskrivelse av hva som skjer i dag:
«Vi er falt fra Herren og har fornektet ham, vi har gått bort fra vår Gud, vi har talt om undertrykkelse og frafall, vi har unnfanget løgnens ord i vårt hjerte og sagt dem ut. Derfor er retten blitt holdt tilbake, og rettferdigheten står langt borte; for sannheten har snublet på tingstedet, og det rette kan ikke finne inngang, / og sannheten ble borte, og den som holdt seg fra det onde, ble plyndret.»

Og helt innledningsvis i Esaias 59 leser vi: «Men deres misgjerninger har gjort skilsmisse mellom dere og deres Gud, og deres synder har skjult hans åsyn for dere, så han ikke hører. For deres hender er flekket av blod, og deres fingrer av misgjerning; deres lepper taler løgn, deres tunge taler urett. Det er ingen som fremfører tale med rettferdighet, og ingen som fører rettssak på ærlig vis; de setter sin lit til usannhet og taler løgn, de har unnfanget ulykke og føder elendighet.»

2. Familier går i oppløsning – det skader voksne og barn for livet. Samfunnet har lagt opp til ordninger som støtter opp under falsk- og unaturlig sexfiksering i feil rammer, utroskap og «mine og dine barn». Samfunnet har også lagt økonomiske rammer som gir insitamenter til at alle barn, fra de er ganske små, skal inn i statlig/kommunal omsorg som barnehager. Selv om de blir alvorlig stressa, de voksne blir stressa, tempoet øker på statens regning etc. Foreldre som tar ansvaret med å ta seg av barna selv til de begynner på skolen stigmatiseres og benevnes som snyltere på samfunnet – mens realiteten er den motsatte der de får barn og flere får mange barn som trengs og bruker tid på å oppdra dem til gode bidragsytere i hjem og samfunn.

3. Ett statlig/kommunalt barnevern som går etter familien og destabiliser den med sine ca 58 000 bekymringsmeldinger på ca 48 000 barn i året! Det skaper en frykt blant barnefamilier og besteforeldre – for hvem blir neste de går etter. 15 800 fosterbarn, mange vil hjem, sier sitt i en liten nasjon. Hele samfunnet er bygd opp rundt angiveriet. Foreldreretten forvitrer og det blir mer og mer statens barn.

4. Den demografiske situasjon i Norge er alvorlig – med en fertilitetsrate på 1,61 er vi ett utdøende folk. Oslo ligger på 1,5 – og vi trenger 2,1 for å opprettholde befolkningen.
På toppen av dette kommer fosterdrapet – men ca 40 barn hver dag året rundt! Hva har ett menneske blitt utsatt for, som velger slik destruktivt, mange gjør i dag?

5. I skolen lærer de barna at vi er tilfeldig kommet til i ett stort smell – selv om hele Skaperverket vitner om det motsatte og det er massevis av solid forskning – innen alle fagdisipliner - som viser det Bibelen forteller oss. Med dette knekkes menneskeverdet og håpløsheten får stort rom. Men motkraften mot denne Ondskapen øker nå.

6. Ytringsfriheten er innskrenket – svært mange tør ikke si sin mening rundt lunsjbordet på jobben eller i andre sammenhenger for hva vil da spre seg om dem og hvilke konsekvenser vil det får for dem og barna. Selv om det er Sant det de ønsker å si – ligger frykten der – slik skal et samfunn ikke være – da råtner det på rot.

Det første verset i Esaias 59 lyder slik: «Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke for tunghørt til å høre.» Nei, og om enkeltmennesket i Norge ville begynne lese de Ti Bud og der få oppleve hva Synd mot Gud er og at det er en alvorlig realitet med de verste konsekvenser for tid og Evighet – da ville det være Håp igjen for Landet om Syndenøden ble kanalisert inn i Frelserens favn for Esaias 59, 1 lyver ikke!

Så er det mulig å bli helbredet fra ulike traumer (og noen sår vil vi måtte leve med livet ut) – der det står i Guds Ord, i Johannes 8, 32: «og Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere.»