"Da fikk de den levende møte -" 
Himmelske realiteter - og menneskets jordvendthet.


Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.03.2018

 

Når man leser de forskjellige fortellingene om Jesu død og oppstandelse som for eks. i Matteus kp 28 - så stusser en over både den ene og den andre av Jesu trofaste venner - som kommer for å "se til graven". Maria - fortelles det et annet sted - kommer med salve for å salve Jesu legeme - men hverken hun eller de andre regnet med at Jesus var stått opp igjen fra de døde. Apostlene var der heller ikke på tross av alt de hadde hørt, visste og hadde sett. Og dette er jo underlig, for de kunne jo profetiene og Jesus hadde ved flere anledninger fortalt dem at han skulle lide og død, men stå opp igjen på den tredje dag. Men ved graven var apostlene ikke - bare en senere korrupt vaktstyrke - som ble overtalt til å si at de sov og apostlene kom og tok Jesus.

Dette sier meg noe vesentlig om oss mennesker. Du verden hvor jordbundet vi er - hvor uhyre vanskelig det er for Jesus å få blikket mot de himmelske realiteter og tillit til Han som har overvunnet verden. Han overstyrte alt i påsken og overstyrer alt i dag. Joda, vi leser og hører og finner det uhyre interessant - men å feste tillit til det slik at man i dette tilfellet møter opp ved graven påskemorgen og får se engelen velte steinen, oppleve jordskjelvet og se Jesus komme ut av graven - det var man i realiteten blind for. Jordens mørke, jordens brutale realiteter hadde overmannet og formørket sinnene - som vi ser det hos Emmaus vandrerne og de andre. Ingen av dem fikk oppleve at Jesus kom ut av graven.
Men Jesus ga ikke opp. Han søkte opp den ene etter den andre. Gikk gjennom lukkede dører og viste dem sårmerkene, spiste honningkake osv., stod på strandbredden med ferdig mat til oppgitt og forsagte fiskere.

De fikk den levende møte - og det ble virkelig en salig stund. Og etter det var de ikke til å rikke. Det kostet dem riktignok livet i tur og orden - bortsett fra Johannes på Patmos.

Bare les teksten fra Matteus kp 28 under og fryd deg over hvordan triste formørkede sinn og forstand ble snudd til tillit til de himmelske realiteter og Guds ORD:

 

Matteus kp. 28:
"1Men ved enden av sabbaten, da det lysnet mot den første dag i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven.  
2 Og se, det kom et stort jordskjelv; for en Herrens engel fór ned fra himmelen og trådte til og veltet stenen fra og satte sig på den.  
3 Og han var som et lyn å se til, og hans klædning var hvit som sne;  
4 og av frykt for ham skalv de som holdt vakt, og de blev som døde.  

5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke! jeg vet at I søker efter Jesus, den korsfestede;  
6 han er ikke her; han er opstanden, som han sa; kom og se stedet hvor han lå!  
7 Og gå avsted i hast og si til hans disipler at han er opstanden fra de døde. Og se, han går i forveien for eder til Galilea; der skal I se ham. Se, jeg har sagt eder det!  
8 Og de gikk i hast bort fra graven med frykt og stor glede, og løp avsted for å fortelle hans disipler det.  
9 Og se, Jesus møtte dem og sa: Fred være med eder!"


Og da apostlene fikk denne beskjeden fra kvinnene - møtte de opp og fikk misjonsbefalingen og den enorme striden for at Guds rike skulle komme og Hans vilje skulle skje like til jordens ender startet og er enda ikke slutt. Men vi må igjen og igjen møte den oppstandne og levende for "egen kraft er intet verd."

Han må rense og fornye og lede oss i Sine gjerninger - da blir Herrens stridsmenn myndige i striden som nå spisser seg voldsomt til i vært kjære fedreland.