Bonden, grisen og Mattilsynet
Av sivilagr. Jørgen Høgetveit,
i www.Kommentar-Avisa.no
– 17.01.2018
I Bondevennen har jeg fulgt Mattilsynets (M.) operasjoner hos svineprodusentene på Jæren. (M. slutter seg inn i rekken av tilsyn som synes å ha liten basis i norsk rett.) Det har pågått en tid, men kan synes å gå mot en midlertidig kulminasjon - så det kan være på tide å kikke litt på de prinsipielle sider av saken på basis av Bondevennen (B.) - særlig siste nummer.
Jeg har merket meg at det har vært lite forståelse i spaltene for Grunnlovens bestemmelser om privatlivets fred og inntreden på privat eiendom uten varsling og tillatelse fra eieren. Riktignok har B. hatt et oppslag av en jurist som har skrevet om nyere lover fra 2003 og 2008, men de er jo lite preget av Gr.l.`s menneskeretter. M. opptreden har avstedkommet reaksjoner fra bøndene med alt fra klok og kontrollert mottagelse, til utskjelling, spytting i raseri og at eieren gjemte seg da M. kom på tunet. Så har man tatt opp dette via ledere og reportasjer etc.
På lederplass i siste nr. vises det en viss forståelse om at det kan ligge peronlige vansker o.a. bak mangler i fjøsene, men under et litt usmakelig bilde av en skrevende cowboy med trukket revolver foran grisene: ”- står ei ubehagelig erkjenning at: Svinenæringa i Rogaland har eit haldningsproblem. Rykte om ”cowboykultur” i delar av fylket, med stor produksjon og verdsmeisterfart i svingane, er kanskje meir enn berre laust snakk”. Når man ikke vet, er dette i alle fall ”laust snakk.” Så kommer det noen avsnitt med litt ros og ris – men avsluttes slik: ”Dyr har rett på godt stell, punktum”. Og det ref. til oppslag i pressa osv.
I disse tider med både svineproduksjonen og bonden under press på mange måter og nå grov trussel mot minknæringa - hadde man vel heller forventet: Bonden har rett til hensyn og RETT.
Da var det langt mer oppbyggelig å lese intervjuet med den 74 år gamle svinebonde Per Voll på s. 10 som med basis i bred erfaring fra produksjon og miljø kom med viktige innlegg om M. og deres opptreden. Bl.a. forteller han at dattera kom og strødde mens M. var på besøk, og de opplevde følgende: ”Vedkomande ytra at me nok berre strødde sidan det var tilsyn på garden. Det var rett og slett grovt ærekrenkande, seir Voll.” Dessverre vil en mene at dette ikke er ukjente opplevelser fra andre tilsyn også – og en undres om samfunnet gir skoleutdannelse, men ikke karakterdannelse og folkeskikk. På en interessant måte skildrer han hvordan forfedrene bygde opp de magre og fattige områdene til flotte garder med stor produksjon, men en næring som var på 10 000 og nå er nede i 2 000. Det sier litt om presset.
Mot slutten kommer vektige ord ”Om Mattilsynet” og ”Bønder og haldning.” Meget riktig påpeker han at M. er bygd opp med en høyst inhabil struktur som lager regler, tolker regler ”og er på toppen siste ankeinstans.” Og han sier: ” Men om M. er dei beste til å rydda opp, er han meir i tvil om.” Han etterlyser også: ”Ei meir audmjuk og medmenneskeleg haldning hjå dei som utfører tilsyn på plassen.” Hva bonden mener om hva som fungerer, ”bør i større grad lyttas til”. Han anbefaler heller at veterinærene med god faglig bakgrunn og ofte er på garden likevel, overtar arbeidet til M., noe som i flere tilsynssammenhenger bør på plass. Det bør etter min mening være folk med faglig tyngde og erfaring som kommer som rådgivere – og ikke med ”dommermakt” og botblokka på baklomma.
Avslutningsvis kommer det med tyngde: ”Men eg er svært oppteken av at i dei tilfelle der bondens helse ligg bak dyretragedien, må M. gå svært stilt i dørene. Dei skal ikkje ”henga ut” folk som ligg nede.” Med den innsikt en etter hvert har fått av diverse tilsyn – så synes de være oppbygd på en ideologisk basis som ikke det norske folk er tjent med – og vi greide oss godt uten i tidligere tider. Ledelsen må igjen få tillit til og respekt for folket og de daglige slitere som holder Norge i gang fra det intensivt drevne Jæren til de rovdyrbefengte utmarksområder i Utkant-Norge.
Tillegg, fra redaksjonen:
Vi minner om denne reflekterte saken fra bonden Kyrre Carlsen
i Nordland: Det er nok byrder nå.