Avhørs-metoder brukt av norsk politi

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 17.10.2018

«Det gikk mange år før fetteren til Birgitte Tengs oppfattet nøyaktig hvordan han hadde blitt manipulert til å fortelle om noe han ikke husket.» Slik starter oppslaget «Slik opplevde Birgittes fetter avhørene» skrevet for NRK journalist Erlend Frafjord 26.09.2018. Saken fra 1995 i Karmøy er alvorlig for norsk rettssikkerhet. Erlend Frafjord skriver: «Etter flere uker på enerom sammen med Kripos-etterforsker Stian Elle tilsto fetteren drapet selv om han ikke husket noe fra det. Hvordan kunne det skje?»

Det hevdes i oppslaget at politiet fulgte metoder fra FBI om ett 9 trinns avhør, Criminal Interrogation and Confessions skrevet av Fred Inbaud, John Reid og Joseph Buckley - 1986. Metoden var vanlig den gang, men vi skal ikke underslå at deler av metodene også i dag i flere tilfeller benyttes. Alternativet for Tengs fetter til å bli avhørt i 45 dager i strekk fra morgen til kveld, var alene på fengselscella uten lesestoff og skrivesaker. Metoden bruktes for å frem en tilståelse, i tilfelle fetteren, en tilståelse av noe han ikke hadde gjort. Fetteren skulle avhøres til han brøyt sammen og tilsto. Han ble avhørt i praksis uten forsvarer tilstede, fikk ikke tilgang på psykologhjelp og ble altså truet med full isolasjon om han ikke ville avhøres. Tungt psykisk press, ledende spørsmål og det å bli ført over i en sinnstilstand som i følge fetteren resultater i at han: «Jeg begynte å miste kontakten med virkeligheten, og med min egen bevissthet.» Alle forsvarsmekanismer ble systematisk nedbrutt gjennom avhørene og det var en forutsetting at han ville bli sittende i isolasjon helt til han tilsto. Fetteren husket ikke hendelsen, hatt ingen mareritt om dette etc etc, men FBI metoden skulle ha til hensikt å bryte ham ned for sakte å få fetteren til å adoptere politiets historie og funn som sin egen og tilstå.

Prinsippet i all etterforskning er at en politimann aktivt skal lete etter både faktorer som taler til fordel for tiltalte og faktorer som teller mot tiltalte. Det er ett rettsbærende prinsipp. Man skal IKKE kjøre en tiltalt så hardt at han til slutt tilstår noe han ikke har gjort slik som i denne saken – der politietterforskeren faktisk bl.a. brukte 10 dager på å få fetteren til å tilstå hvor vesken til Tengs skal ha ligget – fordi den tilståelsen passet med politiets plassering av veskefunnet på åstedet.

På spørsmål fra Arvid Sjødin, i herredsretten, benektet Stian Elle at han hadde stilt manipulative eller ledende spørsmål og oppslaget forteller oss at: «Her satt en politimann i vitneboksen og løy under ed.»

Enhver enkeltperson har et selvstendig ansvar for om han/hun utøver handlinger som ikke tåler dagens lys. Nürnberg domstolen etter 2. vk. er vel den mest kjente i så måte, der det ikke gikk å overføre skylden fra seg selv til en overordnet - selv under trusler og stor tvang fra den overordnede. Og er det fraværet av å bli eksponert for offentligheten som gjør at en fortsetter å gjøre det gale er det jo ekstra ille - er man regelrett hjernevasket er det kan hende noe annet - men selv da vil en måtte stå til rette for Rettferdigheten, selv om det kan være en viss grad av "formildende omstendighet" i å være hjernevasket.

I tillegg skriver Frafjord: «Elle hadde samtidig benyttet seg av alle triksene som norske politistudenter lærte på Politihøgskolen.» Der blant annet en politimann skulle ha som utgangspunkt at tiltalte var skyldig, det ble brukt sult, nattlige avhør og «uformelle samtaler før avhøret starter, før siktedes rettigheter leses opp.», i metodikken etc. I slike samtaler hentes det ut opplysninger før siktede får lest opp sin rettighet til bl.a. ikke å ha noen plikt til å forklare seg som siktet i en straffesak.

Espen Erdal, leder av Cold Case-enheten hos Kripos avslutter oppslaget med, populært gjengitt, at i dag er alt så meget bedre.

Det skjer i dag at politiet, før den tiltalte får den lovpålagte informasjon om at en tiltalt har rett til ikke å uttale seg i en straffesak, i prat med en tiltalt på vei til avhør bruker denne praten inn i en senere avhørssituasjon. Det foregår også i dag at politiet tilbyr den tiltalte straffelettelse om vedkommende tilstår og får en tilståelsesdom, selv om politiet ikke er i nærheten av å ha kommet til bunns i saken – altså både ha undersøkt det som taler til fordel for tiltalte og det motsatte.
Sult brukes også som et pressmiddel under avhør. Direkte løgn fra politiet hørte en om for noen år siden der tiltalte (en lovlydig borger og saken henlagt etterhvert) satt i ett flere timers avhør og ba så utpå ettermiddagen om mat – men nei det hadde de ikke på politikammeret. Da advokaten noen minutter senere gikk på gangen og ba politiet straks skaffe mat gikk det 3 minutter så kom det en tallerken lapskaus – det var visst mat på politikammeret – og avhøret fortsatte rundt 2 timer. Så ble tiltalte kastet på glattcelle igjen og ble lovet og komme hjem om ett par timer. Etter rundt 6 timer, fortelles det etter at tiltalte hadde bedt om 200 ml eplejuice 3 ganger for den tiltalte var tørst, slapp den tiltalte ut i natten utenfor politikammeret og politiet pekte i regnværet bare på taxi eller buss stasjonen for å komme seg hjem. Trakassering er vel greit dekkende for slik oppførsel. Det florer av slike saker i Norge og en skal ikke være mye i tvil, dessverre, om at mange av dem er slik de er fortalt. Selv politifolk, bl.a. i Oslo, forteller om ett regime på innsiden av politi og domstoler som verner om justismord.

Enda verre blir dette når små barn, ned i 4 års alderen, tas inn til avhør opp til 8 ganger! av politiet – slik vi hørte om fra en fersk sak på Sørlandet. Fagfolk sier at slikt er skadelig og kan gi ulike tunge traumer for resten av livet. Har ikke politiet på selvstendig grunnlag, også den enkelte tjenestemann og kvinne – ett personlig ansvar for hva de foretar seg mot enkeltindivider? Det er ikke så enkelt at en kan skyve ansvaret oppover i systemet når en selv begår lovbrudd i politiuniform, selv om systemet beskytter en mot Rettferdigheten. Det er dessverre flere relativt ferske videoer og finne på nettet som viser menn i politiuniform, noen ganger 4 stykker, jakte en ikke voldelig og ubevæpnet skrikende 10-12 åring og legger vedkommende i bakken og påsatt håndjern. Det er ett alvorlig misbruk av politimakten og av politiet. I USA, Texas, falt nylig en dom der det lokale barnevernet ble dømt til å holde seg helt unna en familie (no contact) – de hadde begått overgrep mot familien og konkret en 2 åring – finnes det slike dommere i Norge?

En bør nok ikke i utgangspunktet ta slike uttalelser som f.eks. fra tidligere lensmann i Karmøy under Tengs-saken etterforskning for god fisk: «Vi gjorde vårt beste» . Denne artikkelen fra PolitiForum sier nok mye om den konkrete saken, selv om den delvis er unnskyldende mht at politiet gjorde grove elementære feil og regelrett overgrep mot en siktet. Enhver person har en samvittighet (om den ikke er helt ødelagt) og naturretten forteller hver enkelt hvordan i grove trekk man behandler folk. Å avhøre personer under sivil strafferett med manglende søvn, mat, drikke etc skal diskvalifisere for slike jobber og en skal ikke fritas for ett personlig ansvar! Det er på tide at skikkelige tjenestemenn nekter å utføre slike ordre som klart bryter med elementære menneskeretter inkl norsk lov.