Riksadvokatens mål og prioriteringer for 2017

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.03.2017

Aftenposten 13. mars 2015 skriver følgende:
«Den nye straffeloven skal etter regjeringens forslag tre i kraft 1. oktober 2015. Det betyr at straffen for vold i familien, eller vold i nære relasjoner, blir hevet fra seks til femten års fengsel.»
Litt lenger ned skriver også Aftenposten: «Blasfemiparagrafen forsvinner
Samtidig forsvinner den såkalte blasfemiparagrafen, også kjent som forbudet mot gudsbespottelse. Selv om det fortsatt er over seks måneder til loven trer i kraft, er det lite trolig at det i mellomtiden blir tatt ut nye tiltaler etter dette straffebudet.»

Så er vi i mars 2017 – etter 2 år der vold mot barn i regi av det norske Barnevernet har preget mediebildene uten at en har sett nevneverdig av initiert rettsforfølgelse fra Riksadvokaten mot ansvarlige i kommune og stat? Riksadvokaten skriver allikevel i sitt «Mål- og prioriteringsrundskriv 2017» datert 28. februar at Statsadvokatene skal ved tilsyn av politidistriktene i 2017 rette særskilt oppmerksomhet mot og ha topp prioritet bl.a. på «… - vold mot barn og mishandling i nære relasjoner.»

Dette er selvsagte ting som skal tas på det største alvor, men så kan man spørre seg, gjelder dette bare for de i nære relasjoner? Hva med grunnskoleansatte, helsearbeidere, barnevernansatte m.fl. som utsetter barn for vold – det være seg psykisk- og fysisk vold? Spørsmålet er begrunnet bl.a. med at i norsk grunnskole benyttes animasjonsfilmer som «SinnaMann» (som gir flere 8-9 åringer mareritt i flere døgn) og «Trøbbel». Den siste filmen har 2 pedofile scener som vises ned i 6-7 års alderen – som for de fleste barn vil være første gang de blir introdusert til slike perverse scener, som barn skal spares for og også voksne for den saks skyld. Er det samfunnets oppgave å vise barn det som er av møkk, de burde vel heller få på plass igjen respekten for Gud og Hans Bud og Hans syn på mennesket inkl barna. Hvilke spor setter slik påvirkning i et skjørt barnesinn og hva blir senskadene av dette?

Når det gjelder det nevnte barnevernet (bvtj.) er mediene fulle av alvorlige lovbrudd utført av dette offentlige forvaltningsorganet – vi ser toppen av isfjellet i mediene, og dette ansvaret er det faktisk rådmennene (administrasjonssjefen) som har etter Kommunelovens § 23 – 2, der står det i siste del: «Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll.» Det er virkelig på tide å fokusere på disse forhold, og dermed skal det naturligvis være et nødvendig samarbeid mellom rådmennene og bvtj. der bvtj. sees jevnlig etter i kortene! Når det gjelder lovverket er det faktisk Grunnloven og Menneskerettighetene som er overordnet Barnevernloven. Hvis alle kommuner følger opp det overordnede lovverket vil det bli meget vanskelig å frata et barn deres foreldre, så hvordan er det mulig å se bort fra alle klare menneskerettigheter som ett hvert barn har? Vi snakker ikke om de som trenger hjelp av barna, men de mange 1 000 barna som får pådyttet hjelp utenfra uten behov og traumatisert av systemet. Vil Riksadvokaten ganske snart ta tak i dette?

Vil Riksadvokaten – om hans skriftlige ord skal tas på alvor - også ta tak i retten til liv, der den brytes dramatiske på verst tenkelig måte gjennom norske tvillingaborter og abort generelt. « - vold mot barn og mishandling i nære relasjoner.» kunne vi lese fra Riksadvokat Tor-Aksel Buch. Et foster vrir seg i smerte ved en abort, det «tause skriket». Er det ikke så nøye dette med vold da? Er det noen grupper i samfunnet som er legitimert å kunne bruke vold mot sine medmennesker, vi snakker ikke om offentlig statsautorisert maktbruk fra f.eks. politiet, men direkte vold også med døden til følge? Vi vet også at når det gjelder Barnevernsaker i Norge har 18 av 49 barnevernkuratorer vært borti selvmord hos sine klienter og det publiseres nå etterrettelige historier ukentlig i norske medier at Barnevernet gjennom sin mulighet rundt bekymringsmeldinger kjører mange familier så hardt at foreldre og barn tar sine egne liv. Er det greit for Riksadvokaten – en ser ingen ting skje med dette – ingen påtale initiert fra embetet?

Det neste en da kan spørre seg om er om denne legaliserte volden er en arbeidsulykke eller er den et ektefødt barn av en ideologi? Skal vi konkretisere kan kanskje Frankfurterideologien være noe som ligner og hvor vil da Riksadvokaten med samfunnsutviklingen? Han kan jo selv straffes bl.a. opp i mot Grunnloven, Menneskerettighetene og det rent generelle at et hvert menneske har ansvar for sine egne handlinger jamfør dommene i Nürnberg etter 2. verdenskrig?

La meg så stille et helt sentralt spørsmål: Når staten over mange år har tillatt så mye destruktiv påvirkning av barn, med pornografi/voldsfilmer/tillater farlig høyt nivå med stresshormon i barna i start av barnehagen, godtar utvikling av separasjonsangst på små barn, legger til rette for skilsmisser som rammer barna svært hardt, lager et samfunnssystem som sliter ut mange fedre/mødre blant annet ved å sette barna opp mot foreldrene etc - hvorfor har den samme stat et barnevernsystem som skal være «til beste for barna», men ødelegger barna i mye av sine andre systemer? Hvor vil staten føre oss? Og når Riksadvokaten beviselig ikke påtaler dette, hvorfor gjør han det ikke?

Det er etter hvert såpass mange skikkelige fagfolk med en normal vurderingsevne av jurister, psykologer, psykiatere og noen stortingsrepresentanter som roper høyt VARSKU nå – om at dette voldsregimet må opphøre hos statlig- og kommunalt barnevern med til sammen 7 statlige + 13 kommunale milliarder kroner i sine budsjetter. Dokumentasjonen ligger bl.a. her: Styrk familien og dens vern. Og med et angiversystem, i form av bekymringsmeldinger, som er under sterk kritikk bl.a. pga at de kan avgis anonymt og det er 53 000 i antall hvert år, mange anonyme og på 46 000 barn (i 2015).
Dette er en del av samme måte som Stasis i DDR var oppbygget, angiverne kunne være overalt inkl i ditt eget hjem, i skolen, helsesøster, nabokjærringa etc. Og systemet ble ikke sjelden brukt til å fjerne opponenter av den rådende statsstyrelse. Det er et svært betenkelig poeng også for Norge at Riksadvokaten tier stille om at i et hvert norsk hjem kan politiet gå inn med bakgrunn i en anonym bekymringsmelding, bare den er utformet alvorlig nok. Selv Riksadvokaten kan sitte på sitt kontor å utforme en slik anonym bekymringsmelding på en person han ønsker kontroll med.

For den som er orientert og leser stoffet over gir det god mening og be Riksadvokaten på eget initiativ reise påtale. For det hviler et tungt ansvar på en Riksadvokat som den øverste embetsmann innen påtalemyndigheten, der han også har den overordnede ledelse av påtalemyndigheten. Det er bare Kongen i statsråd som kan gi bindende pålegg om hvordan han skal utføre sitt verv og det bør derfor heller ikke utelates et kraftig initiativ fra statsråd Horne. Rettsfølelsen i folket, synes å være brutt for lenge siden, så signalet til Riksadvokaten og Kongen i statsråd er tydelige.