NORGES
RETTSSTAT - "DEN SYKE MANN" - eller KVINNE, som skal "klippe,
klippe" mot rett og fornuft?
Av Jørgen Høgetveit,
i www.Kommentar-Avisa.no
– 24.05.17
Noen smakebiter i
Grunnloven som man sjelden hører uttalt høyt og tydelig - og kanskje
praktisert enda
mindre.
§ 96. Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes
uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted.
§ 97. Ingen Lov maa gives tilbagevirkende
Kraft.
§ 101. Nye og bestandige Indskrænkninger i
Næringsfriheden bør ikke tilstædes nogen for
Fremtiden.
§ 102. Huusinqvisitioner maae ikke finde Sted, uden i
criminelle
Tilfælde.
Særlig
undres man på hvordan § 102 praktiseres når Barnevernet uten en rettslig
kjennelse av en dommer - entrer privatboligen med håndjern og henter
mor eller far til avhør og også tar med seg saker og ting fra hjemmene. Konf. §
102. Er man da i tråd med "criminelle Tilfælde" uten en
domsavsigelse. En henvendelse fra Bvt. til politiet er ingen
dommeravgjørelse. Barna ned til 6-7 års alderen er allerede hentet på
skole eller barnehage bak foreldrenes rygg etter anmodning fra en leder av
Barnevernet med minimal utdannelse og livserfaring. Prof. dr. Juris Johs
Andenes skriver etter Bjugnsaken at barneavhør kan man ikke stole på og de
fører fort til "justismord". En tidligere arbeider i det off. med
barn med problemer i skolen - sier at slike avhør skulle være forbudt. Som
tidligere n.form. i skolestyre undres en på hvor det ble av "at alt skal
skje i forståing og samarbeid med heimen" - selve målsettingsparagrafen.
Har rektor abdisert og at på til latt utenforstående overkjøre foreldreretten.
Hva med respekten for sin stilling, sin jurisdiksjon, loven, foreldrene og
barnas beste?
Hva
med § 96 og "pinligt forhør" når små barn avhøres uten kjente som mor
og far eller andre kjente til stede. Det kan skape angst og sette spor for
livet, men ansees nok ikke for å være "pinligt" fordi det ikke er på
kroppen, men det er noe som heter sjelesmerte som kan være langt vondere. Men
slikt forstår vel ikke disse maktfolk som handler til "vårt alles
beste". Menneskerettsdommer Thune har forstått mye av det som foregår og
er redd for Bvt. og retten i Norge.
De
andre §§ kan en også tygge litt på for de synes lite aktuelle og praktisert i
den norske hverdag. Så kunne en kanskje besinne seg på Familiemeldinga fra
1973/74 som omkalfatret norsk familieliv mer og mer og har skapt masse av de
problemene som myndighetene nå skal løse for oss - med en inngripen som
synes lengre og lengre unna rettsstaten. "Lovene skal regjere, ikke
menneskene" sa Grunnlovsfader Falsen. Lover med den "RETTE FRIHET OG
ORDEN".
I
DET HELE UNDRES EN PÅ OM NORGES RETTSTAT ER BLITT "DEN SYKE MANN"
eller kanskje heller feministkvinne som i "Kjærlighet uten innsikt og
dømmekraft" omklamrer oss til "våres alles beste."