- Norge må beholde fordelene av lave strømpriser.

- Norge må beholde fordelene av lave strømpriser

- Det er uheldig med kraftkabler mellom Norge og land sørover i Europa fordi dette gjør at strømprisen i Norge blir mer og mer lik strømprisen i Europa, altså høyere. Men enda verre er det dersom Stortinget sørger for at vi får en lov der utenlandske selskaper kan bygge og eie kraftkabler mellom Norge og andre land. For da vil vi få en enda høyre strømpris og miste kontrollen. Enda verre om kraftverkene selges. Det sier sivilagronom Jørgen Høgetveit i forbindelse med den pågående debatt om endring av energiloven.
Høgetveit viser til at Norge i mer enn 100 år har hatt store fordeler av vannkraften. Dette både til industri og til folk flest i form av lave strømpriser. Men at dette nå er i ferd med å endres.

Intervju med Jørgen Høgetveit – 04.02.17

Det historiske

Hvordan var det man tenkte da man for over 100 år siden tok i bruk elektrisk kraft her i landet?
Vi hadde bak oss en 400års natt hvor vi ble tappet av utlandet. Så kom Hans Nielsen Hauge og 1814 og etter hvert frigjøring av folket med god lovgivning - fram til 1905 og frihet fra Sverige. Da gikk det kort tid før vi fikk en midlertidig konsesjonslov av 1907 som sikret norske ressurser for folket vårt. Så arbeidet man videre fram til Industrikonsesjonsloven av 1917 som i kp. 3 er krystallklar på å sikre norske ressurser for vårt folk. De andre folkene hadde jo sine land og vi trengte jord, skog, mineraler og fossefall osv for å ta vare på vårt folk som hadde vært dypt nede i sult og fattigdom.

Hvilke fordeler har dette gitt industrien her i landet?
Fra gammelt av var vannkraften benyttet rundt om på gardene til gardsmøller, sagbruk osv. Nå startet den store kraftutbyggingen som ga el-kraft fra store kraftverk som igjen forsynte norsk næringsliv med ren og billig kraft. Det var et enormt fremskritt - ikke minst for hjemmene som fikk varme og lys og kunne lese og arbeide utover kveldene - uhemmet av det tidlige kveldsmørke. Og næringslivet blomstret i en rekke industrianlegg som fikk en stor konkurranse-fordel i forhold til utenlandsk produksjon p.g.a. billig kraft. Den ble ført fram til nær sagt de ytterste bosetninger. Man tenkte primært på folket - ikke penge-sekken og andre ideologiske målsettinger.

Hvilke fordeler har dette gitt vanlige mennesker her i landet?
Ja, det har jeg delvis vært inne på. Men når en har vært i flere u-land som jeg har vært - ser en jo fort hva fremføringen av strøm som ble gjort tilgjengelig i de tusen hjem, har betydd. Tenk bare på alt maskineri vi har på kjøkken, god belysning alle steder vi trenger det - for ikke å snakke om all offentlig belysning - som vel er på vei over i et luksusforbruk. Og så er det næringslivet av alle slag som gjennom mange år har hatt denne store områdefordelen - i forhold til utenlandske konkurrenter - noe som nå synes å gå mot slutten.

Energilover fra 1990-årene

Hva var det som skjedde da vi fikk ny energilov på starten av 1990-tallet?
Nå er det en stund siden jeg arbeidet med disse problemene - men med det forbehold - mener jeg at kraftverkene rundt om i Norges utkant var bygd ut med skattepenger av kommunene som gikk sammen og tok dette krafttaket. De regulerte de store elvene med demninger, kraftgater i fjellene og store kraftstasjoner og overføringslinjer. Nå ble de omgjort til A.S. og satt i handel. For eks. Kristiansand S var en betydelig eier i kraftverkene bygd i Setesdal. Nå fikk de aksjer, solgte de og bygde kulturbygget Kilden - noe jeg ikke skal si høyt hvor dumt jeg mener det var. Det er jo arvesølvet og ei nærmest evigvarende "pengekvern" som produserer den livsnødvendige strømmen. "Men fint skal det være om halve enden er bar" sa de gamle. Nå har de store utgifter på Kilden og ingen inntekter fra kraftverkene. Heldigvis hadde de fleste av politikerne i distriktene vett nok til å sikre godt 50% av aksjene slik at vi beholdt styringa sånn noenlunde. Men det ser ut som den urbane befolkning mer eller mindre mister kontakten med hva naturressursene som produksjonsgrunnlag av mat, råstoffer og el-kraft m.m. betyr for livene vår. Vi ser det her og også i rovdyr-politikken o.a., hvor man synes å få svekket kontakt med virkeligheten.

Hva var det som skjedde da man åpnet opp for at Statnett skulle etablere kabler fra Norge og til andre land?
Da er vi kommet ytterlige noen år framover og enda større tap av kontakt med fundamentene og forståelsen av grunnbehovene i menneskelivet. Før var vi jo mer eller mindre snikinnmeldt i EU - og markedskreftene ble nærmest prist som en avgud. Jeg tenker ofte på hva Jesus gjorde med pengevekslerne. Nå var det pengene det gjaldt og etter hvert kom klimaproblemene - med mer eller mindre rette - inn i bildet. Norge skulle bli "det grønne batteri for Europa". Selvsagt det rene tøv med lille Norge i forhold til de enorme behovene folkehavet i Europa har. Nå er hverken folk, natur eller miljø særlig i tankene lenger om man skjønner det eller ikke. Det begynte rundt 1996 - da var jeg selv som landbrukssjef i Nedre Setesdal - til stede ved et større møte mellom kraftut-byggere og grunneiere. De skulle han arealer til nok ei linje fra Holene øverst i dalen, til byene ute ved kysten. Det var sikker forsyning til Sørlandet de brukte som argument - men kartene viste allerede da kablene til England, Tyskland og Holland. På mitt spørsmål om det betydde eksport av strøm og dyrere og dårligere strømforsyning til Ola Nordmann - var svaret bortimot bla, bla, bla. Nå er vi der i 2016. Det tok ca. 20 år - og kverna maler videre.

Ny energilov diskuteres nå

Hva er det som nå skjer, dersom vi får endringer i energiloven slik at utenlandske selskaper kan lage og eie strømkabler mellom Norge og andre land?
Kablene blir flere og flere, og nå blir det pengemakta i A/S som rår - også fra utlandet - og "liberaliseringen" går sin gang. Kraftverkene kjøres bl.a. med "skvalpekjøring". Dvs, når det om dagen er stort forbruk i utlandet - kjøres vannet på for fullt i Norge - for så å stenges ned om kvelden og natta - til stor skade for det biologiske liv i elvene. Pumpeverk sørger for at vannet kjøres flere ganger med forurensende kraft fra utlandet om natten og utnytter fall- høyden på nytt og skaper klimaproblemer i Norge. Kraftig opp- og nedkjøring av bassengene skjer også med en god del erosjon som få snakker om, noe en tydelig ser når en kjører vestover. Så tømmer man magasinene for gode priser gjennom året og håper på godt regn på høsten. Hvis det ikke kommer fyker prisene oppover igjen. A/S eierne må ha sitt. Før skulle - så vidt jeg husker - magasinene inneholde vann for 1 1/2 år til forbruk også i kalde og tørre år.

Og til flere kabler vi får, jo mer blir Norge en del av det europeiske kraftmarked som har helt andre strømpriser enn vi har nytt godt av og som har vært et stor konkurransefortrinn. Vi trenger det enda mer enn landene i syd, fordi her er det kaldt og mørkt store deler av året. Dette åpner lovgivningen opp for nå. Konkurransefortrinn kunne selvsagt fortsatt videre, om man hadde tenkt nasjonalstat og folket som før. Man kunne fortsatt å bygge ut norsk industri - som en nå begynner å ta hjem igjen fra Kina og andre lavkostland. Man kunne fått opp farten med å bygge dobbeltspora jernbane over hele landet med el-kraft og fått tungtrafikken bort fra veiene. Jern mot jern er den minst energikrevende transport. I stedet tøffer og går det på det gamle jernbanelegemet fra Jernbane-forliket på slutten av 1880, bygget med bor, slegge osv. Det er en skam.

Så fyker selvsagt prisene oppover og tilpasning til Europa, også på det området - selv om jeg ikke synes det er mye å tilpasse seg. Og får utenlandske krefter kontroll over både kabler og etter hvert kraftverk - da har vi mer eller mindre avviklet det som fedrene la et godt grunnlag for i Konsesjonsloven av 1917, ikke minst kp. III og deres videre slit for folket.

Hvilket råd har du til dagens politikere?
Mitt råd er kort og godt å vende tilbake til den nasjonale tenkningen og sette det norske folk og nasjonalstaten i fokus igjen som nasjonsbyggerne gjorde med lovgivningen i 1814 og 1917 og bygge ut Norge.

Ellers kommer jo vindmølle- og solcellemulighetene nå. Ved og jordvarme har vi også - så privat er det bare å gå i gang å utnytte det - og dette kan også danne grunnlag for mye lokal smådriftsvirksomhet og lokal omsetning ut over bygdene. Jeg antar at rådene mine til politikerne blir lite hørt - til det er før-ingene for sterke. Men nå har vi fått Brexit, og jeg tror at Johan I Holm får rett. Norge og Danmark følger etter - ikke minst når EU bryter sammen som Farage ser for seg. Da må nok også politikerne snu og tiden være inne for å ta vare på folk og land igjen. Eliten gjør klokt i å lytte til folket i et folkestyre basert på folkesuvereniteten. Det spriket mellom folk og "elite" som nå brer seg over store deler av verden - lover ikke godt.