Familiers
redsel for Barnevernet er reell
I
Østlands-Posten fredag 24.11.17 skriver 6 barnevernspedagogstudenter under
overskriften «Redselen for Barnevernet» (E. Grundslund, M S Seltveit, K Wolf, H
N Kaasa, K H Deilrind og M H Kleppe). De hevder det de lærer på studiet er i
strid med den negative omtale av Barnevernet som ofte omtales i det offentlige
rom og de savner mange nyanser. Men, i mange tusen norske hjem er redselen til
å ta og føle på, barn og familier er ødelagt for livet etter Barnevernets
inngripen. Det er ikke å betvile at disse skribentene selv er overbevist om hva
de ønsker å jobbe mot - men det hjelper lite å ha et slikt mål når det ikke er
fundert i livets realiteter og en ikke har satt seg inn i hva som virkelig
skjer rundt om i landet på dette feltet. Ett enkelt kontrollspørsmål helt i
starten er: Hvordan kan det ligge 9 norske barnevernssaker til behandling i EMD
(Den Europeiske Menneskerettsdomstolen, i Strasbourg), det er et nåløye å komme
gjennom for bare èn slik domstolsprøving.
Jeg vil anbefale skribentene følgende 11
punkter i slutten av sitt bvp-studie:
1.
Stat og kommune har satt av over 21 000 000 000 kroner årlig til
Barnevernets mange gjøremål. Det er omkring 5 700 ansatte. Det kommer inn
omkring 54 000 bekymringsmeldinger årlig (58 000 i 16) på 48 000
barn (2015). «Er Norge fylt opp av så mange dårlige foreldre?», som en lege
gjennom 35 år sa det? Det er noe som heter rettssikkerhet for både barn og
voksne, men også foreldrerett, det er ikke statens barn. Viktig:
Legalitetsprinsippet er i offentlig rett at forvaltningen må ha hjemmel i lov
for å innskrenke borgernes rettigheter. Mange av disse
meldingene er anonyme og rettsstidige og noen brukes i kamp voksne mellom. Store ressurser
sløses bort som kunne hjulpet dem som trenger det også økonomisk.
2.
Les «NIBR-rapport 2005:12-Barnevernbarnas helse», den
er rystende lesning. Det er videre strenge krav for å sende en
bekymringsmelding fra f.eks. en skole - Bente Ohnstad, førsteamanuensis i
rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, Lillehammer – omtaler det i ett
innlegg 03.11.17 i Gudbrandsdølen
Dagningen med
tittel: «Strenge vilkår for å melde til barnevernet.» Her bryter helsepersonell,
pedagoger m.fl. loven hver dag!
3. Prøv å få dere en oversikt over flere og flere undersøkelser gjort av
Fylkesmennene i Norge av Barnevernet – den siste jeg kommer på er fra
Nordre-Land Barnevern der omkring 85 % av alle vedtak hos Barnevernet ikke
følger loven. Rådmannen bytter nå jobb per 1.1.18.
4.
Hvor alvorlig er det følgende?: Advokat Kvilhaug, som var borti
barnevernsaker over mange lange år, skrev rundt 2000tallet: "Barnevernet
knuser familiene…"
Lege og nestleder i helse- og sosialkomiteen Kjersti Toppe (Sp) uttaler fra
Stortingets talerstol 25.10.16 i ett spørsmål til Barne- og
likestillingsminister Solveig
Horne om «Glassjenta», hun som Barnevernet i flere fylker mishandlet (med rundt
84 overgrep!) og ødela over 2 år, følgende: "Glassjenta-saken
viser ikke systemsvikt i barnevernet. Den viser svik satt i system." Barn
skal IKKE behandles slik!
5. EMD ble nevnt innledningsvis. Menneskerettsdommer Gro Hillestad Thune
(17 år i EMD) sier om 8 saker i EMD «– Et ekstremt
alvorlig varsel til Norge.»
6.
Lytt til barnelege Helene Pande på Ekko i P1 03.10.2017 med tittel «Når barn må
på sykehus». Pande var drivkraften bak at barn skulle få møte/innlegges på
sykehus med sine foreldre tilstede hele tiden pga faren for traumeutvikling –
traumer oppstår raskt!
7. Masteroppgaven til Anne-Lill Haddeland, leder for selvmordsforebyggende
team ved RVTS Sør viser at – "18 av 49 barnevernskuratorer har opplevd å
miste en klient i selvmord." Og Barnevernsansatte prøver å skyve fra seg
slike saker der de aner dette kan skje, men da kurses de bare. Dere finner oppgaven
her på http://sor.rvts.no
og søk på «Når en klient tar livet sitt».
8. Hvorfor uttaler toppfolk i Romania og EU at de kjenner
seg igjen i kommunisttiden i Romania når de får innsyn i norsk barnevern. En av
disse Titus Corlatean uttaler: «Et av de viktigste elementene i et hvert
demokrati er sjekkpunkter. Og vi oppdaget at denne enhet, som er kalt
Barnevernet, ikke er underlagt virkelig demokratisk kontroll.»
Advokat Erik
Bryn Tvedt i Sandefjord avslutter slik i Aftenposten 29.07.2016: «Det er farlig
å overlate så viktige avgjørelser til et forvaltningsmiljø. Straks et
akuttvedtak er fattet har barnevernet en egeninteresse i å få bekreftet at
akuttvedtaket var riktig. Bare en liten del av grove feil kommer offentligheten
for øre – og det kan vi takke utenlandske medier for!»
Bl.a. er det mange grove feil i Fylkesnemndene der de som
utøver makten kjenner hverandre godt, noen er i samme omgangskrets og flere er
avhengige av inntekter fra dette systemet. Familiesentre (før Mødrehjem), er et annet
eksempel, der tvinges ofte mødre inn på opphold og det skrives evalueringsrapporter
på mor-barn og det er flere eksempler på at underlagsmaterialet for rapporten makuleres.
Tenk igjennom hvilke konsekvenser feil vedtak hos barnevernet kan få for barna,
foreldrene, hele familien og andre slektninger. Barn og familier skal selvsagt ikke
behandles slik!
9. La meg stille et helt sentralt spørsmål: Når staten over mange år har
tillatt så mye destruktiv påvirkning av barn, som
pornografi/voldsfilmer/tillater farlig høyt nivå med stresshormon i barna i
start av barnehagen, godtar utvikling av separasjonsangst på små barn, legger
til rette for skilsmisser som rammer barna svært hardt, lager et samfunnssystem
som sliter ut mange fedre/mødre blant annet ved å sette barna opp mot
foreldrene etc - hvorfor har den samme stat et barnevernsystem som skal være
«til beste for barna», men ødelegger barna i mye av sine andre systemer? Hvor
vil staten føre oss?
10.
Få inn en ordning der et familierådgivnings- og hjelpekontor tar disse jobbene opp mot
familier som trenger bistand. Bufetat skriver: "Foreldrenes
manglende foreldreferdigheter er den dominerende årsaken til at nye barn kom
inn i barnevernet i 2015." Bekymringsmeldinger som kom inn i 2016 var 2 %
seksuelle overgrep, fysisk mishandling 5 % - realiteten i %ene står ikke
beskrevet og heller ikke hva som regnes for mishandling.
De alvorlige sakene –
skal være politisaker, der politiet innehar etterforskningskompetanse og kan ta
vare på rettssikkerheten for alle. I dag kreves det ikke engang en
domsavsigelse før et akuttvedtak fattes og iverksettes mot barn som da hentes
på skolen, i barnehage etc. Man tar ikke 19 uskyldige barn, og traumatiserer
dem, for å finne det 20ende som trenger hjelp.
Tvangsplasseringer av barn er et annet svært alvorlig tema og vi leser at det
er 3+ x økt risiko for overgrep i et fosterhjem enn i barnets opprinnelige
hjem. I institusjoner er volden påtagelig mot barn.
11.
Gå i dybden på hvordan familieterapeuter arbeider i tilnærmingen til familier
som trenger bistand, kanskje i en krevende fase av livet. Flere av disse har
høy kompetanse på barn, ungdom, voksne og skal ha et fokus på familien – der
selvsagt barnet er en del av helheten – for uten det biologiske prinsipp rakner
hele velferdsstaten, barn og voksne lider.
Avslutningsvis:
Jeg har ikke enda nevnt den ideologiske siden av denne saken. Kulturmarxismen,
med sine røtter i Frankfurterskolen, har i mange generasjoner arbeidet hardt
med ideologisk samfunnsendring, en stille kulturrevolusjon gjennom landets
mange institusjoner. Familien er et sentralt hatobjekt fra deres side, søk på
nettet så finnes mye stoff. Bruk så videre studiet dere nå går på til å gå inn
i punktene over. Det er heller ikke veldig komplisert å finne familier
presentert på nettet som dere sikkert kan besøke å få historien fra grasrota.
Historien fra Stortinget, Regjeringen og Bufetat regner jeg med dere får
gjennom studiet.
Det kan ikke være personlig tilfredsstillende å bli lurt! Våkn opp du som
sover! Og helt sist: Hva gjør de ulike kommunestyrene (arbeidsgiver for
Råmann/Barnevernet) i landet som sitter med Ansvaret her for ødelagte barn og
familier? Det kan komme til å rulle ut hundrevis av millioner fra kommunale
budsjetter fremover i erstatninger.