Da Gud ble avsatt av «eliten» i Norge. Det grunnleggende i teologien er at Gud er til og vi kan stole på Hans ord!!

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 21.08.2017


Hvordan møtte så åndseliten og teologene denne farlige og åndelige destruktiv tidsånd? Tok de kampen eller tilpasset de seg, og hvordan tilpasset de seg? Ja, det har vi en del eksempler på både fra deres tid og senere. Vi nevner litt av Oskar Handeland og Ludvig Hope, en historiker o.a.:

1. Oskar Handeland skriver i ”Vårløysing” b. I, s. 242-243. om dette som strømmet inn i Norge rundt 1850.
”Til Norge kom dette synet med den danske jøden Georg Brandes. Ung og evnerik, heit av dei nye tankane, kom han i slutten av 1870-åra. Universitetet stengde dørene sine i 1878, men han fekk husrom likevel, og drog snart den eine etter den andre av dei norske åndshovdingane med seg. Diktarane Bjørnson, Ibsen, Kielland og Garborg, historieskrivaren Sars og mange andre. Det var slutt på det ortodokse veldet. (Altså dominansen til de ortodokse Gisle Johnson og biskop Heuch.)  Ja, det slo om så fort og hardt, at etter denne tid har det ikkje vore ”fint” her i Norge å tru på Bibelen.
Mest greip den nye åndsstraumen ungdomen. Allermest den skuledana ungdomen. Som studentane i 1850- og 60-åra hadde flokka seg om Gisle Johnson, som forkynte den lutherske kristendomslæra, såleis samla dei seg i 1880-åra om brørne Sars som forkynte darwinisme. Men det nye synet nådde mykje vidare enn til studentane og byungdomen. Det greip også bondeungdomen.
Då prestane i 80-åra tapte den sjølvskrevne formannsplassen i folkeboksamlingane, fløymde bøker med dei nye tankar utover bygdene. Og folkehøgskulane, som i serskilt meining var skular for bondeungdomen, gjekk heller ikkje heilt fri.” Så langt Handeland.


Det var altså den danske jøden Georg Brandes som brakte disse livsfarlige tankebygningen inn i Norden, og det var særlig den akademiske elite i fornuftens haller som tok imot – der hvor en ofte hyller hverandre og ikke Gud – som ble fanget av tankene.  Hybris (hovmodet) gror og man raner ære fra Gud!

2. Ivar Welle gir oss også flere andre eks. på hvor ødeleggende disse tankebygningene var.
Vi har et eksempel fra England som Welle forteller om i sin Kirkehistorie bind II s. 200.  Han skriver:
”Blant de omvendte i Skottland var den unge Henry Drummond (1851-1897), som var lærer i naturfag ved Frikirkens presteskole i Glaskow og som sådan prestevidd. I 1873 begynte han å virke sammen med Moody. (Den ulærde, men kanskje nyere tids største vekkelsesforkynner i USA og England, min merknad.)
Han ble middelet til en stor vekkelse i sær blant de skotske studenter, men så ble han kjent for flere bøker bl.a. ”Naturens lov og åndens vekkelse”. I disse bøker søker han å forene evolusjonslæren og den kristne tro. Det resulterte i at vekkelsen falt sammen og Welle skriver: ”Og det sies at ingen vekkelse har falt hurtigere sammen til ingenting enn hans vekkelse av de skotske studenter. ”Naturens lov” ble meget lest også i Norge,- - -”. Så farlig var den slags forsøk. Gud våker over sitt Ord. Skriften alene – gir resultater for den enkelte og folkene. Skriften sier noe om ”få vise etter kjødet.”

3. Den kjente historikeren Halvdan Koht
forteller i sin Ibsenbiografi om tiden da Georg Brandes bragte Darwinisme og hedensk gresk tenkning til kultureliten i Norge: ”Det var som all gamal tru skulle rakne.  . . . . Naturvitenskap og bibelkritikk vendte våpna sine mot kristenlæra. Alt syntes samle seg om å velte religionen som i halvanna tusen år hadde rådd i Europa. Det var ei bryting mellom gamal og ny tru— - - - ”.

4. "Vitenskapen" innblandes i fakta og resultatet?
Anders Gàdeborn i Genesis i Sverige uttaler følgende:
Anders Gärdeborn (Genesis, Sverige) har selvsagt fått smake akkurat det samme på kjernepunktet: tiden. For uten milliarder av år – ingen tid for utvikling. Han sier på en av de flotte DVD-ene i ”Adam och Evalution: ”Jordens høye alder er en myte, en av de mest bergfaste myter vi har i dag. Som skapelsestroende så får jeg ofte utestå kritikk, men det finnes ikke noe område jeg får mer kritikk på enn når jeg sier noe om at jorden ikke er så gammel som noen mener den er.” 

At jorden er ung - dokumenter han glimrende på DVD nr. 3 med 10 pkt om:
Erosjon på land og sedimentmengde, magnetfeltet rundt jorden, floddelta, korallrev og raviner, noe om Amazonfloden, kometenes tap av masse, månens økende avstand til jorden, mengden heliumatomer, metallsalter i verdenshavene, antall supernovaer og til slutt det forunderlige i at vi skal ha levd i en lang, lang steinalderkultur – og så plutselig dukker det opp 4 store avanserte flodkulturer! Så kjøp og bli informert!!
Nei da – bare la dem le. Grav sannhetene fram og la dem svelge unna. Troverdigheten er på kreasjonistenes side. Kjøp forøvrig denne DVD-serie av AKF/Krossen Media / Pb. 235 / 4734 Evje.
Ken Ham leder for AiG anser ung jord som en helt fundamental sak – og det gjør også en topp motstander av kreasjonismen på Harvard Universitetet.

Ken Ham uttalte en gang til en kvinne som sa: ”Jeg er ikke som du bokstavelig kreasjonist. Jeg begrenser ikke Gud til seks dager med skapelse.” Ken Ham svarer: ”Jeg begrenser ikke Gud til seks dager, men jeg begrenser meg selv slik at jeg lar Gud fortelle meg hva Han gjorde og prøver ikke å fortelle Gud hva jeg tenker Han gjorde. Og jeg må ydmykt foreslå at du stopper med å fortelle Gud hva Han gjorde og i stedet lytter til hva Han forteller deg.”
Det er hovedsaken! Rydder man ikke opp i dette – går helt tilbake til der man tok feil – så forandrer man lite eller intet – men forkludrer kampen.

5. Ludvig Hope i "I desse siste dager".
Gjenom
heile Bibelen går det eit løyndomsfullt 6-tal og 7-tal som sikkert ber i seg guddomlege mål på vår tidsalder.
I 6 dagar skapte Gud verda, og den 7. kvilde han. I 6 dagar skulde Israel arbeida, og den 7. skulde dei kvila. I 6 år skulde dei så og hausta, det 7. året skulde jord og dyr og folk kvila. Etter 7 gonger 7 år kom jubelåret då kvar træl vart fri, og alle som av ein eller annan grunn hadde mist eller selt eigedomen sin, skulde få han att utan vederlag.
Det 50. året skulde haldast hellig, og då vart det ropa ut fridom for alle som budde i landet. Jubelåret tok til på den stor forsoningsdagen. Då ljoma luren gjenom heile landet. Mens offerlammet vart lagt på altaret og blodet stroke på nådestolen, vart folket kalla ut frå trældom til fridom.
Det er ut frå denne ordning i det gamle Israel at kristne har meint at strids- og arbeidstida for ætta er 6000 år. Det 7. tusenåret vert då tusenårsriket.
Me har stor grunn til å tru at dette er ei guddomleg ordning, og at me har rett til å venta dette fredsriket med si kviledagshelg.
Sekstalet er talet til dyret, denne verdsens tal: 666. Men 7-talet er Guds tal.
Eg har sagt det før, men lat meg få ta det opp att her: Vår trøytte ætt mognast for denne lyse tid. Måtte ho koma snart!

 

Tilleggsinformasjon:
Se
her.