BOT og Stortingsvalget

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.09.17

Det går mot Stortingsvalg og det prates dag ut og natt inn. Men det snakkes lite om det som virkelig betyr noe: Hvordan Gud ser på Norge og hvordan Han vil handle med landet vårt fremover. De sosiale relasjoner til medmenneske i familie og samfunn og menighet får noe plass, men vel sensurert så man ikke kommer inn på noe kristelig eller moralske ømtålige spørsmål. Relasjonen til naturen tar stadig større plass. Det er miljøspørsmål og CO₂ - men ikke et ord om det som virkelig hjelper. Basis for en slik vurdering finner du i Skriften og den alene, men den plukket de vekk på ulovlig vis i 2012. Da røk den rette frihet og orden: Gr.l. § 2 m.m.fl. Årsaken til barn som drepes fortsetter, synet på ekteskapet oppløses, fråtseriene fortsetter, grådigheten fortsetter og dermed ødeleggelse av naturen - men det snakker man ikke om. Man vil ikke snakke om det - der vil man gjøre som man lyster. Ingen åpner munnen om det hverken i det åndelig regiment eller det verdslige regiment. Mens naturen ødelegges og krigsfaren øker og pestene rykker oss nærmere til mer vi fråtser og misbruker Guds gode gaver til å holde sykdom fra livet og arbeidskraften oppe. Vi henter ikke KRAFTEN fra vekkelser som de gjorde i det nittende århundre og den velstand og frihet de ga oss.

Hvorfor jeg skriver dette? Fordi det er i slutten av valgkampen og et kall til BOT. Vi finner opplegget hos profeten Daniel. Israel hadde stelt seg slik at Gud sa nok er nok - og lot fienden ta dem. De hadde fått advarsel på advarsel. Nå hadde de trellet i Babylon i 70 år. Den høyt ansatte tjenestemann Daniel satt nå for seg selv og las Bibelen. Han las profeten Jeremias og så der at Gud sa at om 70 år skulle de få komme hjem til Israel. Løfte! Da begynte han å be - en vidunderlig bots bønn hvor han tok seg selv med (Daniel 9,4 ff.):

"⁴ Og jeg bad til Herren min Gud og bekjente og sa: Akk, Herre, du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunnhet mot dem som elsker dig og holder dine bud! ⁵ Vi har syndet og gjort ille og vært ugudelige og satt oss op imot dig; vi har veket av fra dine bud og dine lover. 6 Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre og til alt folket i landet. ⁷ Dig, Herre, hører rettferdigheten til, men oss vårt ansikts blygsel, som det sees på denne dag - oss, Judas menn og Jerusalems innbyggere og hele Israel, både dem som er nær, og dem som er langt borte, i alle de land som du har drevet dem bort til for den troløshets skyld som de har vist mot dig. ⁸ Herre! Oss hører vårt ansikts blygsel til, våre konger, våre fyrster og våre fedre, fordi vi har syndet mot dig. ⁹ Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og forlatelse." "13 Efter det som skrevet står i Mose lov, kom all denne ulykke over oss; men vi bønnfalt ikke Herren vår Gud og vendte ikke om fra våre misgjerninger og aktet ikke på din sannhet. ¹⁴ Derfor hadde Herren ulykken stadig for øie og lot den komme over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alt det han gjør, men vi hørte ikke på hans røst."

Den bønnen ble hørt i himmelen: " 20 Mens jeg ennu talte og bad og bekjente min synd og mitt folk Israels synd og bar min bønn for min Guds hellige berg frem for Herrens, min Guds åsyn - ²¹ mens jeg ennu talte i bønnen, da kom Gabriel, den mann som jeg før hadde sett i synet, dengang jeg blev så rent avmektig, og rørte ved mig - det var på aftenofferets tid. ²² Og han lærte mig og talte til mig og sa: Daniel! Nu er jeg kommet hit for å lære dig å forstå. ²³ Med det samme du begynte å frembære dine ydmyke bønner, kom det et ord, og nu er jeg kommet for å kunngjøre dig det; for du er høit elsket; så merk dig nu ordet og gi akt på synet!"