Tar kraftig avstand fra biologenes fagaksjon ved UiO
- og deres forslag om rovdyrparker over store arealer.

- Problemet er ikke at det er for lite rovdyr her i landet, men at folk ikke har et trygt livsmiljø
og får forvalte Norge så vi får mat, råstoffer og miljø. De gir opp p.g.a. rovdyr. Rovdyrene
tar over stadig større områder. Derfor bør Stortinget avvise forslaget om å opprette egne
områder for rovdyr, der man skal fjerne sauer og andre beitedyr. Det sier sivilagronom
Jørgen Høgetveit etter at 665 forskere, i hovedsak biologer, har skrevet under på et opprop
som er levert Stortinget.

Intervju med sivilagronom Jørgen Høgetveit – februar 2016

I oppropet, som er levert til Stortingets energi- og miljøkomité, vises det til at det er for lite rovdyr her i landet, og de er bekymret for innavl. De tror rovdyrene kan bli utryddet, noe som gjør at Stortinget må ta grep for å beskytte rovdyrene bedre.  Det er snakk om å etablere områder med levedyktige bestander av bjørn, ulv, gaupe og jerv. Og at beitedyr må ut av disse områdene.

Sivilagronom Jørgen Høgetveit legger ikke skjul på at han er dypt uenig med disse som står bak aksjonen - vitenskapelige eksperter aldri så mye.

- Jeg har nå kjempet mot rovdyrvernerne siden 1991 og deres ensporede tankegang. En merker seg stadig flere uhyggelige sider ved deres engasjement: Først tenker en på h.r. adv. Alf Nordhus` definisjon av eksperter: Det er en mann som ikke tar feil i den minste detalj på sin ville flukt uti de store villfarelser. Og villfarelsene er mange. De synes overhode ikke å se sammenhenger og helhet for folk og forvaltning av landet - men er enøyd fokusert på rovdyr og deres livsrom. Det er nesten noe religiøst evolusjonistisk i deres engasjement som jeg kanskje kommer tilbake til.
Bondevettet - folkevettet - the common sense - som forvaltet landet før i mange hundre år - og ga oss dette vakre og velstelte landet - synes å ha et helt annet grep på virkeligheten - enn disse skrivebordsteoretikerne. De glemmer jo at forvaltning av naturen har noe å gjøre med mennesker som skal bo i området og føle seg trygge i arbeid og fritid og ikke minste for barna. De har en eiendomsrett og forvaltningsrett til eiendommene som er Grunnlovsfestet. Bøndene skal utøve et yrke som er det mest fundamentale man har i et land: MAT-produksjon. Må man sulte før man skjønner det igjen? Vi har hatt hard sult før i Norge og rundt i verden den dag i dag. Det blir "aldri upopulært å ete". Og det finnes ingen nasjon med en "post agrikulturell kultur» - bortsett fra i de land som nå bryter sammen og spyr folket ut p.g.a. sult og tørke. De er mange etter hvert og vil bli flere.

- Videre er det mer enn merkelig at disse vitenskapsmenn skjønner så lite av rovdyrnaturen. Når husdyrene er borte, er det elg, rådyr, hjort og rein som er resten av matfatet så lenge det holder. Ørna flyr over ubegrensede områder - og ulven er en lystmorder som dreper mer enn den spiser. Rovdyrene følger selvsagt matfatet om nødvendig inn på kulturbeiter og innmark - og når sulten blir hard nok - forsøker de seg på fjøsene. Vi har gamle bjønnfjøs i Setesdal med doble tak fordi bjørnen gikk på taket om natta for å få tak i feet i fjøset.

Han viser til at på sted etter sted her i landet er problemet for mye rovdyr, og at bønder må legge ned, bomiljøet forringes kraftig, matproduksjonen går ned og landskapet gror til - og på Sørlandskysten øker farlige flåttproblemer p.g.a. dette. 

 – Lierne i Nord-Trøndelag er et eksempel på dette.  Ja, helt inn til Oslo har det vært problemer med ulv.  Og enkelte har vært i tvil om de skulle la barn gå til skolebussen, fordi det er blitt observert ulv i nærområdet.  I Halsa kommune på Nordmøre er det nå underskrifts-aksjon for å få felt gaupe.  For noen måneder siden hadde avisen Norge IDAG en dobbeltside med bilder av en bonde i den tradisjonelt sterke sauekommunen Agdenes i Sør-Trøndelag, som vurderte å legge ned saueholdet.  Han var det siste bonden i kommunen som hadde sauer i utmarka.  Han viste til at han hadde sendt 249 lam på skogen, og cirka halvparten hadde blitt drept av rovdyr på beite.  For han var det et stort problem at tapet av lam var så stort at han ikke trodde at folk ville tro på hans opplysninger.  Han sa at hadde han selv ikke drevet med sau, og en sauebonde hadde sagt at halvparten av de 249 lammene hadde blitt drept av rovdyr, så hadde han ikke trodd på bonden, for antallet drepte lam er så stort at man nesten ikke kan tro det.  Han er nå den siste sauebonden med sauer i utmarka i Agdenes kommune. Og slutter han, så er det ikke mer sau i utmarka i denne kommunen. 

Nå må Stortinget høre på de som driver med sau her i landet, og de som har sluttet og gitt opp på grunn av rovdyrene, slik at de får riktig kunnskap og tenkning, sier Høgetveit og fortsetter: - Det synes avgjørende viktig når en ser hva en prof. sier til Nationen 3. februar 2016 om beitedyra som blir tatt av rovdyr: "Meininga med desse dyra er jo uansett å bli spist" - tydeligvis uten en tanke på mange andre sider av saken og på mange års avlsarbeid bonden har gjort - som ulven selvsagt ikke tar hensyn til når den dreper for fote. Totalt kunnskapsløst og respektløst av en professor, mener jeg!

- Hva med rovdyrforliket?

Jeg har liten tro på "forlik" i denne saken. Den må luftes til bunns. Etter min mening kan jeg knapt tenke meg annet enn at det er dype understrømninger - bevisste eller ubevisste - av ideologi og kanskje åndskrefter som dirigerer en slik farlig og hensynsløs feilforvaltning av landet og folket som bor der. Sek. på MF Edv. Sverdrup skrev noe interessant om Kristenlivet i Norge fram til 1918. Han skriver at de store haugianske vekkelsene hadde gitt kraft til den bondereisninga som kom og dermed medvirket til at Norge reistes som rettsstat og velstandsnasjon. Nå går det stikk motsatt vei. Jeg tror rovdyrtenkninga må gjennomgås helt ned på basis om menneskesyn, rettskilder og RETT frihet og orden, ellers kommer vi ingen vei - før vi sulter.
Vi er en av de nasjoner i verden med minst matsikkerhet. Utmarksbeitene er en viktig del av vår matforsyning. Selvforsyningen er på ca. 38%, ca. 40 000 bønder som driver på basis av mye import av fòr og reservedeler osv. osv. Kornsiloene er rasert. Div reaksjoner fra høyeste hold tyder på at man lite eller intet har forstått av hva landbruksforvaltning dreier seg om og som kan ende med en nasjonal katastrofe.

Hva mener du at nå må gjøres?

For det første bør disse ekspertene komme ned på bakken ved at de blir flyttet ut i ulveland med sine familier og leve der. Unner de befolkningen der ute et slikt liv - så får de vær så god prøve det selv en stund - la oss si fem år. Deretter bør de begynne å høre på fagfolk. Så bør man legge ned den kostbare rovdyrforskninga inklusive DN i Trondheim og rovdyrkontaktene i samme slengen. Og Miljøverndep. bør bygges om til et Naturressursdep. som Ressursmeldinga til statsminister Per Borten og formannen Trygve Haugeland foreslo i meldinga i 1972. I mellomtida må bøndene få tilbake sin soleklare forvaltningsrett over eiendommen sine - inklusive rovdyrforvaltninga som de selv ordnet tidligere og bygde landet. Om Frp mener noe om å frigjøre bøndene - burde de først sørge for at eiendomsretten etter Gr.l. § 105 fikk praktisk innhold igjen, og ikke fortsatt blir overkjørt i snart alle sammenhenger. Dette er helt fundamentalt. Uten forvaltningsrett - blir eiendomsretten illusorisk og produksjonen bortimot håpløs.

Hvordan kan Stortinget påvirkes til å endre dagens ordning til fordel for at beitedyrene skal få kunne gå i fred? 

Ja, det er en av de store bøygene, men sannelig er de store media like kunnskapsløse. For det blir stadig færre folk fra landet og jordnære praktikere på Tinget. En kar jeg traff for noen år siden på Knaben - sa mens vi spiste og snakket om rovdyrpolitikken: Ja, slik går det når byfolk skal styre landet. Enøyd ekspertise uten den nødvendige livserfaring som ser "vidt og langt, ikke kort og trangt» som ser livet i helhet og sammenheng - også historisk - er livsfarlig. De minner noe om dronning Antoniette av Frankrike som spurte hvorfor ikke folk kunne få kake - når de hylte sånn etter brød. En får håpe at både bondebefolkningas talsmenn og de beste av politikere rundt om i landet tar mot til seg mot de "høyrøstede" og forteller makter og myndigheter litt om hva sunn livserfaring tilsier og må omsettes i praksis. Britene har en helt annen lydhørhet. Så vidt jeg husker, var UDep der redd for ekspertenes ensidighet og kalte derfor inn godt opplyste lekfolk til drøftinger om deres utenrikspolitikk. Det var kanskje en vei å gå. Ellers har vi jo i dag en rekke påvirkningsmedia på nettet vi ikke hadde før - og som bør nyttes med fornuftige fundamentale tanker om hva som er rett og galt i denne sak.