Skilsmisse er en type oppdragervold

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no, 10.08.2016

En skilsmisse er ikke som mål å oppdra et barn/ungdom, men den gjør det allikevel i stor utstrekning – far eller mor stikker av fra sitt ansvar opprinnelige og barna leser ut av det flere ting.
Det er vel noe av det verste et barn kan oppleve – for sviket er på en måte totalt. Det er sagt at barns frykt for en skilsmisse er verre enn frykten for en atombombe. Barna tenker lett og mye sant er det i det: Mor er ikke glad i meg, far er ikke glad i meg, egoisme er helt ålreit, samfunnet bryr seg ikke, jeg er ikke noe verdt, jeg har sviktet etc etc.

Men, skilsmisser er godtatt som en form for «problemløsning» i det norske samfunnet. Det stilles få krav til foreldrene i en slik situasjon, slik at de tar best mulig vare på barna. Ett krav kunne vært at barna ble boende på opprinnelig bopel så måtte far og mor flytte på seg.

Samtidig – OG LEGG MERKE TIL DET - legger samfunnet opp til å ødelegge nettopp hjemmet med sin svært liberale holdning til pornografi inkl vold. Filmindustrien tyter
«legalt» inn i de norske hjem også gjennom statskanalen NrK (det var den første norske kanal ut til hjemmene med faste sendinger fra 1960 med en kolossal ideologisk påvirkning på hjemma!) – fylt med vold i alle sine aspekter.
De fleste barn har også veldig mange timer i en barnehage institusjon, og flere starter sin barnehagekarriere rundt 12 mnd alderen. Vi har visst og nå kommer kunnskapen opp til overflaten for fullt at flere barn får kraftig forhøyede verdier av stresshormonet kortisol i blodbanene over mange måneder ved inntreden i barnehagen og det kan gi langvarige alvorlige skader av ulik karakter. Men allikevel er det sanksjonert av staten. Man stiller jo ikke spørsmål ved Stats-ideologien må vite – selv om det er vold mot små barn, nesten spebarn. Man kan faktisk, ved å stille slike spørsmål selv, få problemer både med barnevern og politi, for stiller du litt nærgående spørsmål om stats-ideologien er det jo per definisjon for noen, noe galt med den som stiller slike spørsmål. Det åpne og tolerante samfunnet er så lite tolerant at maktmidler kan bli satt inn om en bryter den «stilltiende enighet» om at staten ikke skal angripes. Få er de som tar sjansen på å heve røsten på de virkelig alvorlige temaene, det kan få konsekvenser ikke bare for en selv men for barna, kona, familien.

Det er noe hult og usant over det norske forsøket på å ta vare på barna i oppveksten – når den samme stat som sier gjennom ulike fora å arbeide «til beste» for barna i neste åndedrag gjør det den kan for å rive ned barnas trygghet, selvrespekt og fylle dem med vold i alle fasetter – da må en spørre seg:
Hva er agendaen og målet for denne idelogien? Er det å gjøre befolkningen til voldelige hedninger – for i skolen er pensumet endret drastisk siden 1970 årene fra en kristen livsanskuelse med et genuint menneskeverd til «alles kamp mot alle» og Gud er definert død og alt er like rett i hver manns øyne – med unntak av de som vil fortelle om Jesus da og hans lover for det gode samfunn og den gode Evighet – de skal forfølges. For de som følger litt med vil de kjenne igjen ideologien fra Frankfurtskolen – den hadde (og har fortsatt) som mål å kjempe på alle samfunnets arenaer inkl kulturarenaen, det var kanskje den viktigste arenaen de infiltrerte – men få skjønte det at der omformer man sakte men sikkert de fleste mennesker – kulturen er vidtfavnende. Norske mediehus og norsk skole er andre viktige arenaer og selvsagt også utformingen av norske lover, domstoler o.l. Og etter hvert fremstår en nasjon i stor grad totalitær overfor de som da lever etter de prinsipper som var fellesskapets prinsipper bare 40 år tilbake i tid og den stille revolusjon er gjennomført og siste trinn på revolusjonens stige er utrenskningen av opponentene, men så følger også blodbadet i en nasjon, for disse totalitære mennesker tåler selvsagt ikke hverandre og stoler selvsagt ikke på hverandre – revolusjonens barn spiser hverandre.
Skal vi komme tilbake til tidligere tiders respekt for menneskeverdet så må igjen De Ti Bud løftes frem i kombinasjon med Ordet om Jesu død for hver enkeltes synder. Uten den løsningen – går vi ytterligere inn i mørket.