Guds Lys skinner inn og lyser opp i den mørkeste krå
Av
Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no, 13.10.2016
En kristen friskole ser dagens lys med 26 elever, i Larvik, høsten 2016. Det «spesielle»
ved den nye friskolen er ikke er at det er så mye nytt, men heller at den tar
vare på det som har vært ett felles kristent grunnsyn i Norge gjennom
generasjoner, og som også gjennomsyret den offentlige norske skolen til for få
år siden. Den gang det var legitimt å holde hviledagen hellig slik at en skulle
gi kroppen hvile en dag i uken og lære mer om Han som gav oss livet i all sin
fylde og kjærlighet. Det var legitimt å lære bort at en mann og en kvinne var
det naturgitte samliv i familien, samfunnets grunncelle, for å lage et
bærekraftig samfunn og redusere mulighetene for mishandling av voksne og barn
gjennom en skilsmisse. Dette reduserte også faren for sjalusi og hor. Gud som
Skaper er også pensum, de skal lære at det er en mening med livet, de skal lære
at menn og kvinner er biologisk forskjellige, og også at menn og kvinner har
samme menneskeverd og en egenverdi og ikke bare en samfunnsverdi! De lærer at
mennesket har en syndig natur og selvsagt initierer det synet et absolutt behov
for en maktfordeling i samfunnet, i Norge var det en tredeling av makten frem
til parlamentarismens inntog.
Men, ikke alle likte bl.a. De Ti Bud – men alt skulle være «så normalt», men
ikke naturlig Gudgitt og den nye utflytende norm skulle stats initieres.
68tterne i sin Frankfurterstil førte an på alle arenaer. I dag ser vi et
samfunn som går i oppløsning og som truer den nasjonens ideologi som inntil for
få år siden var den normale og bærekraftige, truet med pengestraff, anti-lover,
rettsvesen og vi ser konturene av regelrett en politistat basert på en kulturmarxistisk
ideologi (ispedd andre -ismer) der bl.a. barna i ytterste konsekvens tilhører
staten. Menig mann og kvinne tier helst still i det offentlige rom med
ukorrekte meninger, men også etter hvert i den mere private sfære for
angiveriet begynner å bli utbrett som i gamle DDR der staten rådet grunnen med
bl.a. Stasi, ministeriet for statssikkerhet. Angiveriet var det bærende element,
helt inn i hjemmet, i Stasis totalitære onde makt.
Skolen, som altså er tuftet på den tusenårige kristne Rett, den Rett som danner
hele Grunnlaget for at det i det hele tatt finnes noe som heter Menneskeverd og
Menneskeretter er under angrep og har vært det lenge. Landsfader, og marxist,
Einar Gerhardsen tok Oslo kristne lærerskole høsten 1947 og førte arven fra
Edv. Bull videre. På midten av 1920-tallet var historiker og
professor Edv. Bull nestformann i Det norske Arbeiderparti. Hans livssyn var
klart marxistisk, noe han gav uttrykk for i sin bok "Kommunisme og
religion", utgitt i 1923. Vi siterer fra hans bok: " Vi skal gjøre
skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og
fødselsregistreringen. Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle
lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og
hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en
privatsak." Og videre "Barna
skal gjøres til socialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal
vi skape den socialistiske skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre
og bruke den hensynsløst." Og til sist " Vi vil bort fra alt det
barbariske og fra den usunde moral, som barna lærer gjennom religions-undervisningen.
Skolepolitikk er klassepolitikk."
I avisen Dagen 12.10.16 fremstår så Aps stortingsrepresentant i Familie- og
kulturkomiteen Sonja Mandt fra Larvik og hun synes ikke, den godkjente,
Kongshaugen kristne grunnskole i Larvik skal få lov å undervise elevene fra
Bibelen slik det kan leses der. For hun påberoper seg menneskerettene og der er
Bibelen, på flere områder, en motsats mener hun. Og i følge Dagen har Mandt sendt
et brev til Kunnskapsminister Røe Isaksen der hun ber dep. å se på om Undervisingsdirektoratet,
etter skolegodkjenningen i januar 16, bør se nærmere på skolen i Larvik. Mandt sier
hun følger opp en bekymringsmelding sendt fra Human-Etisk Forbund i Larvik.
Kanskje man heller skulle brukt kreftene sine på mobbekulturen i norsk skole
som vitner om at evolusjonslæren sterkt har påvirket menneskesynet?
Jeg skal ikke her gå inn i ytterligere meninger fra
Mandt som fremtrer som tungt ideologiske og sterkt materialistiske, men henlede
oppmerksomheten på noen få sitater fra boken «Kampen om menneskerettene» skrevet
av Sigurd Opdahl og utgitt i Norge i 1947. (Kan lastes ned, nederst her.) Boken er «Norges lærere tilegnet» de som nå
igjen skulle innprente Sannheten i den oppvoksende generasjon etter en 5 års
natt under jernhælen med fravær av tros- og samvittighetsfriheten. En jernhæl som
bygde seg opp fra den bayerske humanist Johannes Aventinus,
sammen med andre humanister, på 1500 tallet og la det ideologiske grunnlaget
for en veritabel germanomani som endte i flere kriger, den siste - 2.
verdenskrig. (Kilde: Tyskland og Skandinavia, 1800-1914, Impulser og
brytninger) Ideologi er alvor!
Sitat fra boken: «Det menneskene først stridde for, var det indre livs frihet.
Det var retten til å tilbe Gud i overensstemmelse med ens egen samvittighet,
altså tros- og samvittighetsfrihet.» (s. 12) Så, veldig komprimert, kom kravet
om ytringsfrihet og pressefrihet og andre rettigheter fulgte på. Men
rettighetene var avledet fra tros- og samvittighetsfriheten, falt den falt
alt.
Videre: «Det kan vel neppe bestrides at det er kristendommen som har gitt vår
kultur trangen til å verne om mennesket, også om det svake, gamle og
uproduktive menneske. Også det var jo skapt i Guds bilde. Også det hadde
Kristus gitt livet for.» (s. 227)
Boken dokumenterer også at utviklingslæren førte med seg at synet på mennesket
ble totalt forandret. Og Opdahl viser oss på en lettfattelig måte hva
konsekvensene ble av dette ”nye” menneskesynet. Han viser oss at overgangen fra
å se på mennesket som et evighetsvesen til et biologisk vesen får dramatiske
konsekvenser for alt som er sant og rett. Opdahl skriver at Schleiermacher
engang skal ha sagt at humanitet uten divinitet (noe guddommelig) er
bestialitet. Vår tid har levert beviset for at han hadde rett.
Legg merke til hvor anti-totalitært opphavet og dermed Grunnlaget for
menneskerettene er, og hvor individ orientert det er, det dokumenteres på side
etter siden i boken av Sigurd Opdahl. Det er ingen solidaritetstanke mellom
klassene – men alle er like mye verdt uavhengig av klasse! Begynner du med å
lese Forordet side 9 og innledningen side 11 og 12 får du på ett øyeblikk
innsikt i hva Ap nå vil rive ned i Norge - det vil føre oss rett i klørne på en
totalitært styrt nasjon. På de rødes fane står det skrevet: Angrep
på det kristne menneskesynet, angrep på ytringsfriheten, og angrep
på foreldreretten.
Opdahl avslutter boken med et sitat av Norges Kong
Haakon: "- Det er bare gammeldags, god kristendom som kan redde verden i
denne tid. Vi må vende tilbake til de kristne verdier som hele vår kultur
bygger på."
Avslutningsvis kan en nevne at den første grunnskole i Norge, Kristi krybbe i Bergen 1739, der var boken av Pontoppidan «Sannhet
til Gudfryktighet» (Pontoppidans forklaring til Luthers katekisme) skolens
hovedpensum. Og noen få tiår senere får vi Grunnlovens av 1814 derom skriver
Sverre Steen i verket «Langsomt ble landet vårt eget» at § 2 ikke kan oppheves
eller i prinsippet endres så den avskaffes. I tilfelle må hele Grunnloven opp
til revisjon. Den evangelisk-lutherske religion er nemlig åndelig basis for
både kirken og staten. Den 21.05.2012 satte det norske Storting tilside
Grunnloven og sidestilte humanisme og kristendom i § 2. En Grunnlovsstridig antireformasjon
var skjedd.
I 500 års jubileumsåret for Martin Luther i 2017, minnes vi hans oppgjør med en
annen -isme, den dypt totalitære katolisismen – den snunaden kom ved Guds hjelp
Alene. De totalitære krefter kan bare bekjempes i bønn og arbeid, men da kan de
Frelses ut av sin undergang oss mennesker til gagn og Gud til ære!