Er det Stortinget eller jeg som er gal?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.07.16

Et rimelig sikkert kjennetegn på galskap innen psykiatrien er at pasienten mener at alle andre er gale, bare ikke han selv. Altså manglende selvinnsikt og selverkjennelse.
Men man må likevel ha meg unnskyldt spørsmålsstillingen - for Stortinget har nylig bestemt at vi kan skifte kjønn bare ved å skrive under et papir - og vips så er jeg som er mann blitt kvinne. Nå er jeg like selvsagt en gammel mann - men hadde jeg vært yngre - måtte jeg jo kunnet føde barn også? Nå er kanskje heller ikke det noe problem for det allmektige Storting - som allerede i utgangspunktet hersker over naturen - selv om det er Skaperens verk. Da må de vel med et enkeltvedtak bestemme at også en gammel mann kan bli kvinne og føde barn? Men det vil enda mer selvsagt overbelaste sykehusene som har mer enn nok å gjøre fra før.

I vurderingen av galskap eller ikke - er jeg i flg. Stortingets uttrykkelig bestemmelser i Forvaltningsloven - inhabil - i dette spørsmålet - så da får jeg overlate saken til folket. Psykiatrien som skal vurdere folkevettet er for tiden ute å kjøre så ettertrykkelig, at de ikke er enig med seg selv. Kanskje spørsmålet da må overlates til Stortinget - som etter samme lov og bestemmelsen i loven sier at det kollegiale organ kan erklære seg selv habil - og da ta et enkeltvedtak i saken - ja, endog bestemme hva som helst.

Og så er det blitt så kjekt - kanskje ikke enda - at jeg kan benevne meg også som "hen" og spasere inn på hvilket som helst toalett og plage damene - eller de plage meg når jeg står og later vannet på en urinal. Men da må en vel huske å ha med seg godkjennings papir?

Er det jeg eller Stortinget som er gal? Ja, hvem vet? Vi må vel få et Stortingsvedtak på det også så vi får orden på tingene? Det ene vedtaket etter det andre vitner om folk som har mistet kontakten med virkeligheten, naturen og naturretten - for ikke å si Skaperretten.

Jeg lurer virkelig på om denne urbaniteten overhode vet noe om naturen og Skaperverket - for hadde de visst det - hadde de utvist respekt for oss alle og utredet sakene skikkelig. Nå er de "uten unnskyldning". Romerbrevet kp 1. (Vers 20: «For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten undskyldning,»)