Ekmanns
konvertering - forstod man ikke?
Av Jørgen Høgetveit, i
www.Kommentar-avisa.no – 24.02.16
Slik står det i Dagen nett:
"Skriften alene og ikke Den romersk-katolske kirken er den eneste veien. Skrevet
av Anders Gerdmar, dosent Det nye testamentes eksegese
ved Uppsala universitet og rektor for skandinavisk teologisk högskola tirsdag 1. desember 2015. Dette innlegget er en
respons på "Anders Gerdmars
store overraskelse". Kristenliv
Jeg
tror virkelig at reformasjon ikke bare trengtes, men fortsatt trengs. Skriften
alene, troen alene, nåden alene trengs både i gamle og nye kirker, ikke minst i
De romersk-katolske og ortodokse kirkene.
Stig
Andreasson stiller spørsmål ved hvordan jeg og andre på Livets Ord kunne unngå å se at
Ulf Ekman var på vei til Rom. Jeg medgir at vi tidligere kunne og burde ha sett
hva som holdt på å skje. Men det er sant at vi alle ble overrasket, og det er
det bildet jeg får gjennom samtaler med en rekke medarbeidere og pastorer i
trosbevegelsen. (Uth. av
red.)
Ja, man undres virkelig at de tusenvis av Livets Ord folk ikke forstod -
og hva man forstod i Dagen og andre kristne media tror jeg heller ikke var for
mye - selv om artikkelen under fra 2007 forteller om at Ekmann
har gitt etter på selve "diamanten" i vår kristne tro:
RETTFERDIGGJØRELSESLÆREN. Bare les under med rød uthevning:
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.10.07
Gjennom et etter hvert langt liv
har jeg merket meg hvordan det har blitt mindre og mindre av bibelbruk både i
forkynnelsen og i forsamlingene og for så vidt i samtaler mann og mann i
mellom.
Jeg undres hva som ville skjedd om
predikanten åpnet sin preken med å se ut over forsamlingen og spørre rett ut: Hvor
mange av dere har lest i Bibelen i dag? Og når det spørsmålet var sunket –
kanskje med taushet og unnvikende blikk – følge opp med: Hvorfor har dere
ikke Bibelen med til møtet i kveld? Hvorfor ser jeg ikke en Bibel nede i
kirkebenkende lenger?
Hverken
Jesus, apostlene, Luther eller andre hadde en slik holdning til Skriften. Der
lød det: Det står skrevet, det står atter skrevet eller Ordet alene. Da måtte
man selvsagt lese!
Og de gamle – læsarane – som forandret Norge, de las Skriften
jevnt og trutt samt oppbyggelseslitteratur. Det vet jeg for min gamle bestefar
(bonde og lekforkynner) las slik flere ganger om
dagen - og til søndags las han lange postiller for storfamilien. Når folk
møttes på vei til arbeid – var det få som våget å gå ut før de hadde lest litt
i Bibelen – for arbeidskameratene kom med spørsmålet: Hva har du høstet i
dag?
Og hadde du ikke høstet noe i
Skriften før du forlot frokosten med den kroppslige føde – ble du virkelig svar
skyldig. Man ville vel se litt skrått på deg og lure på om du
”levde av brød alene”. Som bekjent, sier Ordet at du trenger begge
deler, men Ordet er det primære som holder oss i live og Ordets Sannhet setter
oss i frihet.
Og hører man på mye
forkynnelse og vitnesbyrd - også blant de som omtaler seg selv som konservative
og bibeltro – og med tilslutningen til at ”den hele
Skrift er innblest av Gud” – så har man en merkelig
holdning til Ordet i valg av tekster – og forkynnelsen av de lange linjer i
Skriften med rikelig bibelsubstans. Enten kjenner man dem ikke – ellers så tror
man dem ikke – og holder seg derfor unna Skriftens lange linjer. Store deler av
Skriften ligger død og u-forkynt blant oss, ikke minst dette som har med Troens
første artikkel å gjøre, men også mye annet.
Og nå har vi enda til fått nye
borgere inn i landet – som leser Koranen (ca. år 650 e.Kr.) – som etter
teologenes mening tydeligvis har mye felles med Bibelen, og både derfor og
fordi vi ikke må støte dem – så legger man om tekstrekkene om hva vi skal
forkynne på søndagene i kirkene. Nå fjerner man bl.a. den sentrale fortellingen
om da Abraham gikk til Moria berg (senere
Tempelberget) for å ofre Isak for å være lydig mot Herren. Dette som et
forbilde på Gud som ofret Sin egen Sønn for våre synder.
Jo, man vil sikkert hevde at man
vel frykter Gud og er lydig mot Sannheten – men dette kommer til å sette oss ”fri” under sharialover!! Og masse av slik tilpasning i kirken finner man, alt fra
prestekjolen, til en liturgi uten bot og en maltrakter bibeloversettelse, samt
en rekke avtaler med ikke ”evangelisk – lutherske”
kirkesamfunn hvor man endatil i samtale med katolikkene har vekslet bort rettferdiggjørelseslæren
som er selve diamanten i vår tro osv. Og Ulf Ekmann syntes nylig dette var glimrende der han fikk
flere sider i Dagen for å snakke om sin falske lære og falske forbrødring. Man
blir ikke ett i Kristus etter hans oppskrift. De sanne får flykter ut på
alle hauger der Overhyrden – iflg.
Esekiel 34 - skal finne dem når Han kommer - og før
Han tar et oppgjør med de falske hyrder.
Prekenene blir kortere og kortere
for å gjøre dem spiselig for liten og stor – og det er jo like greit om en ikke
har noe bibelsk å si – som C. Fr. Wisløff uttrykte det en gang.
O.V. Sendstad
skrev en gang flere artikler som analyserte radioprekenene gjennom et år – og
det er mange år siden. Han satte inn bla-bla-bla der
det var tanketomt ubibelsk prat. Det ble mange bla-er og stort spetakkel etterpå, men det var meget nyttig
at noen sa fra. Da var det ikke så enkelt å bable seg gjennom nok en
forkynnelse.
Man kunne snart fristes til å
rope ut i kirke og bedehus det som i sin tid lød i den danske kirke: Hvorfor
er Guds Ord forsvunnet fra Guds hus? Da ble det også rabalder. Hvordan har
man tenkt å få vekkelse og en læremessig sunn menighet – når man ikke forkynner ”den hele Skrift” som er nyttig til alt for tid og
evighet – men skuler til alle mulige sosiale relasjoner for ikke å få bråk
eller støte folket. Jesus – Han som var og er Sannheten, Veien og Livet - var
da ikke sånn. Han oppførte seg ikke slik. Og man må jo se hva som skjer rundt
seg, fruktene og ane utgangen av dette – og eie såpass kjærlighet til seg og
sine og folket, at man gir dem sannheten - til slutt gjennom tårer – om de
blir aldri så rasende. Profetene gjorde det, og noen av dem reddet folket.
Prisen var høy – men resultatet ble mange ganger godt både for enkeltmennesket
og nasjonen.
Vi har en god historie – også for
Norge om dette. La oss skue tilbake til våre fedres Gud og ta vår tilflukt til
Han. (2. Krønikerne 20)
Når man leser flere av deres
konfrontasjoner med sine omgivelser, så konfronterte de folket med frafallet og
fortalte dem om deres lange og gode historie hvor Gud hadde ledet og hjulpet og
tryglet dem om å vende tilbake. Konf.
b.l.a. Stefanus før han ble steinet. Han elsket dem så
at han ba for sine fiender på sin vei inn i døden under en skur av steiner og
hat.
Norges kristne menn har en jobb å gjøre for folket – først på kne og deretter i konfrontasjon med hedenskapet for sin familie – sitt folk og vårt fedreland – ellers er snart alt som vi elsker og setter pris på, tapt for tid og evighet.