De som fryktet Herren - talte sammen om profetordet

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 01.01.2016

Det profetiske Ord er uhyre viktig i Skriften - og den profetiske nådegave er den mest sentrale for forstå og legge ut profetordet i relasjon til tiden vi lever i - til formaning, oppbyggelse og trøst - for å vise oss Bibelens røde tråd og andre viktige elementer som Gud vil vi skal ha med oss til liv og salighet. (1. Kor. kp. 14,1 "Jag efter kjærligheten! Streb efter de åndelige gaver, men mest efter å tale profetisk!") Og hele tiden er det for å styrke troen på Jesu første og Hans andre komme og gi oss hjelp under vandringen til vi er hjemme. Og Ordet åpenbarer alt som har skjedd og skal skje som profeten Amos sier i:

Amos 3,7: "For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene."

Så vi trenger ikke og skal ikke lytte til nye åpenbaringer som florerer. Og vi ser at Jesus selv benytter seg av profetordet gjennom hele Skriften der han vandrer til Emmaus for å åpenbare for nedbrutte sjeler hvem Han er og at Ordet er oppfylt. Lukas skriver slik i:

Luk. 24,13: Og se, to av dem gikk samme dag til en by som ligger seksti stadier fra Jerusalem, og som heter Emmaus, ¹⁴ og de talte med hverandre om alt dette som hadde hendt. ¹⁵ Og det skjedde mens de talte sammen og spurte hverandre, da kom Jesus selv nær til dem og vandret sammen med dem; ¹⁶ men deres øine blev holdt igjen, så de ikke kjente ham. ¹⁷ Han sa til dem: Hvad er dette for tale som I fører med hverandre på veien? Og de stod stille med sorgfullt åsyn. ¹⁸ Men en av dem, som hette Kleopas, tok til orde og sa til ham: Er du alene fremmed i Jerusalem og vet ikke det som er skjedd der i disse dager? ¹⁹ Han sa til dem: Hvad da? Og de sa til ham: Det med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og alt folket, ²⁰ og hvorledes våre yppersteprester og rådsherrer har overgitt ham til dødsdom og korsfestet ham. ²¹ Men vi håpet at han var den som skulde forløse Israel. Og dog - med alt dette er det idag den tredje dag siden dette skjedde. ²² Men så har og nogen av våre kvinner forferdet oss; de kom tidlig imorges til graven, ²³ og da de ikke fant hans legeme, kom de og sa at de hadde sett et syn av engler, som sa at han lever; ²⁴ og nogen av dem som var med oss, gikk bort til graven og fant det så som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke. ²⁵ Da sa han til dem: I dårer og senhjertede til å tro alt det profetene har talt! ²⁶ Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet? ²⁷ Og han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle skriftene det som er skrevet om ham. ²⁸ Og de var nær ved byen som de gikk til, og han lot som han vilde gå videre. ²⁹ Da nødde de ham og sa: Bli hos oss; for det stunder til aften, og dagen heller! Og han gikk inn og blev hos dem. ³⁰ Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet og velsignet det, og brøt det og gav dem; ³¹ da blev deres øine åpnet, og de kjente ham; og han blev usynlig for dem. ³² Og de sa til hverandre: Brente ikke vårt hjerte i oss da han talte til oss på veien og oplot skriftene for oss?

Derfor er det også avgjørende viktig å lese hele Bibelen om og om igjen og grunde på Ordet dag og natt - slik at Den Hellige ånd - Jesu Ånd - får åpenbare innholdet for oss. For Skriften sier nettopp dette i :

Joh. evang. erre

i kapittel 19,10: "Og jeg falt ned for hans føtter for å tilbede ham; og han sier til mig: Var dig for det! jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vidnesbyrd. Gud skal du tilbede! For Jesu vidnesbyrd er profet-ordets ånd.

Og det var ikke bare apostlene og Jesus som ransaket profetordet for å se når den store Frelser og nåden skulle komme - og som de lengtet etter å få se - slik som Simeon og Anna ble det forunt. Nei, de gamle profeter arbeidet også med profetordet.

1. Pet. 1.10: "Derover fryder I eder, om I enn nu - når så skal være - har sorg en liten stund ved allehånde fristelser, ⁷ forat eders prøvede tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse, ⁸ han som I ikke har kjent og dog elsker, han som I nu ikke ser og dog tror på, og derfor fryder I eder med en usigelig og herliggjort glede, ⁹ når I vinner frem til endemålet for eders tro, sjelenes frelse. ¹⁰ Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få, ¹¹ idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter; ¹² for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen - dette som englene attrår å skue inn i. ¹³ Derfor, omgjord eders sinns lender, vær edrue, og sett eders håp fullt og fast til den nåde som blir eder til del i Jesu Kristi åpenbarelse!

Og Peter minner oss om at profetordet gjør vi vel i å akte på som lys på et mørkt sted som han skriver i:

 2. Peter 1: ¹⁹ Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser frem og morgenstjernen går op i eders hjerter, ²⁰ idet I først og fremst vet dette at intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; ²¹ for aldri er noget profetord fremkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd."

Og gjennom alle tider har det vært viktig å granske profetordet - og dess mørkere det blir, dess klarere skinner lyset fra Morgenstjernen (Jesus) - og Ordet som forteller at veene er begynt og Hans komme nærmer seg. "Vi vil lytte etter lyden av Hans trinn" i historiens gang - og ikke være som de Matteus skildrer i:

Matt, 16, 1: "Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen. ² Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød; ³ og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde. ⁴ En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. Og han forlot dem og gikk bort."

Meteorologer var de - men det viktigste - å forstå profetordet rett og bruke det rett for menigheten så de kunne se at det var Jesus - Messias de talte med - det kunne de ikke. De var "hunder som ikke kunne gjø" - dårlig vakthold altså. De skulle kunne Skriften og skjønne samtiden slik at de også kunne tale rett om Jonas, og at han pekte fram mot Jesus som sier:

Joh. evang. kp. 13, 19: "Fra nu av sier jeg eder det før det skjer, forat I, når det skjer, skal tro at det er mig."

 Den lidende Messias som Jonas var et bilde på, og alle profetene talte om, ikke minst Esaias i kp. 53.

Profetordet er ikke gitt til studier over spennende og interessante ting slik at man kan liste opp og diskutere det ene etter det andre. Nei, det er gitt - ja, for at vi skal lese og forstå det, men det er for at vi skal "skjønne det når det skjer" at det er Han - den trofaste som har sagt det - og nå skjer det. Da kan vi løfte hodene og med troens blikk festet på den korsfestede og oppstandne - og vite at det Allmaktens Messias har sagt, det skjer,  og vi blir ikke motløse, forvirret og ført vill. Vi holder oss til Skriften og profetordets Ånd - Jesu Ånd - og det Ord Han har åpenbart. Vi regner med hjelp fra himmelen. Alt det som er skrevet, har bestått og vil bestå hovedtesten: det skjer som det er skrevet. Vi prøver også og erfarer at det er sant det som står skrevet. (Se ellers oppgjøret med prof. Mika. Profetene var ofte ikke velsette og hadde harde kamper, men man burde lytte som menigheten i Berøa. Da fikk og får man hjelp for tid og evighet.)