Apologetikk med naturvitenskapelige argument som bekrefter Bibelens sannhet


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no, 20.08.2016

Spørsmålet en kan bli møtt med når en driver apologetikk på basis av kunnskap om skaperverket ut fra naturvitenskapelige oppdagelser er: "Stoler du ikke på Guds Ord som Han har åpenbart det i Skriften -  før du har fått det bekreftet med naturvitenskapelige argumenter evt andre ikke-bibelske kilder?"  Og man kan møte nok et utfordrende spørsmål: Legger du noe til?

Luther blir ofte sitert i starten av et apologetisk oppgjør, med beskjed om å møte opp der slaget står og ikke andre steder. Alt annet er svikt og flukt, sier han. Og det må en virkelig gi han rett i. Apologeten Fr. Schaeffer møter opp, og mange andre. Så føyer man gjerne til at i dag står slaget ofte på naturvitenskapelig grunn hvor evolusjonslære o.a. undergraver troen på at Bibelen taler sant om alt den uttaler seg om, i dag spesielt om Skaperen og Hans skapelse. Deretter setter en i gang og forklarer masse om hva naturvitenskapen har gitt oss kunnskaper om fra mikrokosmos til makrokosmos. Spesielt cellen har skaffet oss ugjendrivelige kunnskaper om at Skaperen er til. Naturvitenskapen har blottlagt enorme sannheter om skaperverket noe som bekrefter Bibelen. Men så dukker dette spørsmålet opp utfordrende og vanskelig og synes å motsi både Luther og Skriftens oppfordringer til kamp. Er det ikke nok med Skriften?

Hva skal vi rive falske tankebygg med? Hvordan forstår en Bibelens egen tale i 1. Kor. 10, 5 om å rive ned tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Kristus? Riktig, vil en si, men det skal du bare gjøre med det "som står skrevet" i Skriften og bare der. Da kan man fort bli noe matt - for Bibeltro vil en jo være. Og de unge stakkarer møter prof. med dr. grader i fleng, som suverent feier skaper-tanker til side med utvikling styrt eller u-styrt - helst det første, og ungdommen leter etter hjelp. Ingen hjelp finnes tvilen skapes, en del lever et tankemessig dobbeltliv, og for noen faller troen i grus. Det er bekreftet av mange.  Av to ting som sier det motsatte, kan i de aller fleste tilfeller bare det ene være sant, sa en filosof. Hva svarer man da? Bare tro uten fakta? Men Bibelen viser deg til fakta og full visshet. Vi kommer tilbake til det.

Hva er "verdens dårskap"?  Paulus gikk til Athen og forkynte om Skaperen - men da han kom til talen om korset - blåste noen av det og så på det som dårskap. Og da kommer dette Ordet i 1. Kor. 1,20 som er vanskelig: "20 Hvor er en vismann, hvor er en skriftlærd, hvor er en gransker i denne verden? har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap?" Så menneskelig visdom og kunnskap kan en altså bare glømme? Er det rett?  Nei, dette må ikke siteres tatt ut av helheten og den rette sammenheng. Det dreier seg om det samme som Paulus møtte i Athen. "21 For eftersom verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, var det Guds vilje ved forkynnelsens dårskap å frelse dem som tror, 22 eftersom både jøder krever tegn og grekere søker visdom, 23 men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for hedninger en dårskap, 24 men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus, Guds kraft og Guds visdom. 25 For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene."

Det er ordet om korset som er en dårskap - altså frelsens vei. All annen visdom av religioner og tankebygg  som frelsesvei tales det om her - det er dårskap gjort tilskamme. Det sa også mange romere da Paulus kom dit med sin forkynnelse. Bibelen avviser ikke at man skal granske skaperverket - den "naturlige åpenbaring." Riktignok må en ikke glemme at det er merket av fallet. Paulus viser oss dit for å få bekreftet at det er en GUD - men det gir ingen frelse, bare bekreftelse på uroen i sjelen om at Han er til: Hvem er Han og hva er HANS VILJE. Da vises man til  "Dårskapen" - en Guddommelig visdom -  som ikke oppkom i noget menneskehjerte og hode, for "det gjorde Gud".

Denne teksten er også tung: Ordspr. 30,1-6: "Agurs, Jakes sønns ord og utsagn. Så talte mannen til Itiel, til Itiel og Ukkal: 2 Jeg er for ufornuftig til å kalles menneske; manns forstand har jeg ikke. 3 Jeg har ikke lært visdom og har ikke kunnskap om den Hellige. 4 Hvem fór op til himmelen og fór ned? Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klæde? Hvem satte alle jordens grenser? Hvad er hans navn, og hvad er hans sønns navn? Du vet det jo. 5 Alt Guds ord er rent; han er et skjold for dem som tar sin tilflukt til ham. 6 Legg ikke noget til hans ord, forat han ikke skal straffe dig, og du stå som en løgner!" Så når man arbeider med naturvitenskapelige fakta, skal en ikke glemme at når Herren har uttalt seg om slike jordiske ting - så stemmer det - det kan bare ta litt tid å få klarhet i det. Vi kan godt tenke over hva Jesus sa til Nikodemus i Joh. 3.

Bibelen ber oss studere "den naturlige åpenbaring" I denne sammenheng mener jeg Rom. 1, 19-20 gir et sentralt svar. Paulus, Skriften selv sier følgende hvor Skriften viser oss direkte til skaperverket - naturen altså - den naturlige åpenbaring - for å erkjenne Gud: " 20 For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, forat de skal være uten unnskyldning, 21 fordi de, enda de kjente Gud, dog ikke æret eller takket ham som Gud, men blev dårlige i sine tanker, og deres uforstandige hjerte blev formørket. Mens de gjorde sig til av å være vise, blev de dårer, - ".

Herren har gitt oss både Skriftåpenbaringen og "den naturlige åpenbaring" - så vi har overhode ikke noen unnskyldning for ikke å erkjenne Gud. Hva gjør vi med det? Derfor er hedningene så ivrige med å undergrave dette for oss, med all slags merkelig "visdom".  Men vi skal endatil få ta med oss at Gud er så inderlig god mot oss som er støv og falne skapninger, at Han vet vi trenger hjelp og fakta på troens vei. Vi trenger å få høre at det "Jeg er" sa for noen tusen år siden, blir konkret oppfylt i vår tid - for å styrke vår tro og løfte våre hoder. To knuste Emmaus vandrerne må få fakta fortalt og gjort av Jesus og Ånden. Han forteller om helseforskrifter som også er korrekte osv. osv. Nyttig til alt. Jo, vi trenger apologetikk og fakta.

Han sendte heller ikke en faktasøkende Thomas bort. Han hadde fått flere vitnesbyrd og endatil så Jesus, men trodde ikke. Møtet ble slik: "25 De andre disipler sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Uten at jeg får se naglegapet i hans hender og stikke min finger i naglegapet og stikke min hånd i hans side, vil jeg ingenlunde tro. 26 Og åtte dager derefter var hans disipler atter inne, og Tomas med dem. Jesus kom mens dørene var lukket, og stod midt iblandt dem og sa: Fred være med eder! 27 Derefter sier han til Tomas: Rekk din finger hit, og se mine hender, og rekk din hånd hit og stikk den i min side, og vær ikke vantro, men troende! 28 Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud! 29 Jesus sier til ham: Fordi du har sett mig, tror du; salige er de som ikke ser og dog tror." Men fikk Tomas hjelp.