"Menn taler med fornuft og hode, kvinner med hjerte og følelser"

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 25.11.15

I en kommunestyredebatt om innvandring i november 2015 kom en Ap. dame med overnevnte karakteristikk av debatten om innvandring i et folkemøte noe før. Bedre kan det ikke sies - enda så håpløst galt det er både for kvinne og mann.

For det første er utsagnet brutalt - som om mennene ikke skulle ha eller bruke hjerte og følelser i samfunnsstyringa - som nå i innvandringspolitikken. Dernest synes det som om kvinna er eneeier av hjertelag og følelser og at det alene skal være det styrende i denne store og farlige sak for nasjonen og vår felles fremtid. De folkevalgte er dog valgt av folket for å bruke fornuften etter program og regler primært for folket som har valgt dem. Man fristes til å sitere både den ene og andre bl.a. "Selvskryt skal en høre på for det kommer fra hjertet." Eller Kumbel: "En yndet form for polemikk består i det probate trikk at dytte folk en mening på hvis vanvidd alle kan forstå." Forfatteren Odd Eidem har også interessante observasjoner om når forvirringen om manns og kvinnerollen er totalt forvirret i klær og funksjoner. Da går det mot krig sier han - så kvinna må tilbake til omsorg for hjem og barn - og mannen må ta ut det maksimale av sin maskulinitet i kamp. La oss håpe at rett bruk av hode og hjerte i godt samspill styrer oss unna en slik utvikling.

Men det er et karakteristisk utsagn om hvor hovedvekten mellom kvinne og mann ligger i orientering og styring av livet og relasjonen til Gud, medmenneske og naturen. Det har også med evner og anlegg for arbeid i de to regimenter og de nære og kortsiktige relasjoner og forhold til de større og mer langsiktige. Og derfor er en også fordelt forskjellige livsområder som en er best utrustet for. Derfor blir det så aldeles galt når vi får kvinnestyre både i politikk og kirke og kvinna forlater hjemmene mer eller i mindre og staten overtar hjemmenes rolle. Det er hjemmet og de nære relasjoner som er hennes arena med mannen som "hode" på en kjærlig og kolk måte som Skriften sier det. Og videre skal mannen ta seg av forkynnelsen og samfunnslivets utforming med et "kaldt hode og et varmt hjerte."

Kvinnestyre er vel kjent fra Skriften som en vei til katastrofe. Les gjerne fra Esaias kp. 2 først om å dra fremmede inn i landet i hopetall og kp. 3 om når kvinner og barn, guttekåthet skal herske over oss. Bare les hvis du tørr. Det er intet "nytt under solen" og en ei innsiktsfull forfatterinne sier: menneskehjertet er så evig og uforanderlig det samme.

Men nå er det altså "hjerte og følelsene" som skal være utslagsgivende i denne dypt alvorlige og farlige sak for nasjonene og de enkelte bygders fremtid. De skal styre de lange liner - uten lover og prinsipper - for det samfunnet som utformes og vi skal leve i både små og store. Jeg må si - og jeg vet jeg har både kvinner og menn med meg selv om de færreste snakker høyt om det - så har vi allerede fått mer enn nok av dette styret. Det samfunnet som skulle bli så mykt og varmt - har blitt hardt og iskaldt under dette styret. Var mannssamfunnet fullkomment. Langt i fra, men under kontroll og med større trygghet for oss alle.

Og ser vi oss tilbake til de menn som bygde landet så har vi store og gode erfaringer fra vår egne nasjon da den ble gjenreist og frigjort i fred. Ja, gi akt på fedrene! Hebreerbrevet 13. Fra gammelt av het det om det og de som skulle styre: "Kunnskap skal styre rike og land,- " - men nå er det altså "hjertet og følelser, -".

Løvland og Hamarskiöld talte sammen i Karlstad - aldrende menn - kom litt uti samtalen om Norge - Sverige - inn på koner og mødre som satt hjemme i tårer og redsel for mennene som nå stod klar til krig. Da løsnet det - og forhandlingene gikk raskt mot løsning i fred. De gamle store statsmenn var aldeles ikke hjerte- og følelsesløse - men Løvland hadde brukt hodet og fornuften meget godt på forhånd i planlegging av fredsforhandlingene. Bl.a. sa han til en general som var overbevist om at vi ville slå svenskene om det ble krig. Ja, nettopp - derfor skal vi ikke ha noen krig, sa Løvland. Om svenskene tapte - vil denne europeiske og ærefulle stormakt starte nye kriger til de vant. Jørgen Løvland, fra Evje, ville ha fred og bygge landet. Og han gjorde det med både hode og hjertet.