Hvorfor skamtilbudene til landbruket?

 

 

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.05.15

 

I en årrekke har bygde- og landbruks Norge fått en behandling av staten – mot folkets vilje – som i økende tempo bygger ned bondestanden, landbruket og vår matvareberedskap m.m.

Dette på tross av at en må forutsette at partiene og statsapparatet har folk som utmerket godt vet hvordan matvareberedskapen er i Norge og ute i verden – at verden i årevis danser på stram line i forhold til massesult og død. Og en må også forutsette at de vet at Norges muligheter for kjøp av mat – på tross av rikdom – kan bli kraftig redusert på grunn av at maten i verden selges ut fra politiske preferanser o.a. Å forutsette noe annet bør ikke være mulig når en snakker om ledelsen av den norske stat.

Likevel fjerner en kornsiloene, bygger ned store kornarealer og legger massivt ned små-brukene som er norsk landbruk og matproduksjon, samt hindrer høsting av store deler av utmarka med sin rovdyrpolitikk mot lov og rett.

Man kan selvsagt mene at disse folkene som gjennomfører den slags både på høyre- og venstresida i norsk politikk har lite kunnskap, har dårlig vurderingsevne osv. osv. men det er knapt noen unnskyldning for dem for de har til det kjedsommelige blitt opplyst om slikt i årevis – så her må det ligge noe annet under. Hva er det? Hva slags politiske agendaer er det de ikke vil snakke om, men som styrer deres praksis?

 

I EU-striden sa det norske folk nei til ny union to ganger – likevel maktet ”eliten” å trosse folket å føre oss inn i EØS som i stigende grad overkjører nasjonalstaten med sine hundretalls direktiver og tar den nasjonale styringen fra oss. Kan det være en slike tilpasning som ligger under og man ikke taler høyt om?

 

For noen år siden kom jeg i samtale med en høytstående byråkrat om beredskap. Hans reaksjon var avslørende: EU er så sterkt at ingen våger å angripe det og dessuten har de mat nok. Det sa meg det meste. På den bakgrunn kan man selvsagt forsømme både forsvaret og matproduksjonen i Norge – for EU vil sørge for oss om kriser oppstår – selvsagt under forutsetning at vi er ”snille gutter” hvilket vi jo er på de fleste områder.

I tillegg vil en situasjon med lite mat og et bortimot nedlagt forsvar sette en slik støkk i Ola Normann om alvorlige kriser oppstår – at vi som eneste redning forter oss inn i EU og fullt medlemskap. Vi ser jo bevegelsene mot NATO og EU i flere av de nordiske o.a. land nå som Russland begynner å oppleves som en økende trussel.

Er det slike tanker som ligger i bunnen for bl.a. disse skamtilbudene norsk landbruk møtes med – og forsvaret slarves ned med – bør de røkes ut snarest mulig og en forsvarlig politikk for landbruk og forsvar komme i stand mens vi ennå har fred og økonomi til å bygge det opp.

En statsledelses første ansvar er å sikre våre grenser – vårt nasjonale hus – og maten vi skal leve av – og ellers respektere folkestyret i en nasjon som i betydelig grad skal bygge på folkesuvereniteten.

 

Tillegg:

Ulike artikler Om nasjonalstaten.