Norges fremtid
– med eller uten mat for Ola Nordmann?
Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 30.09.13
Det skal vel ikke så alt for stor innsikt til
(om man ser rundt seg i verden mht sviktende tilgang
på realkapital og mat) for å forstå at handlingsrommet til norske partier som
ønsker å bygge ned norsk jord- og landbruk har begynt å skrumpe betraktelig inn.
Og det ser ut til at handlingsrommet for slike ødeleggelser reduserer i
eskalerende tempo.
Selvsagt kan en fremdeles tukle med tollregimet for mat, men vi vet at
budsjettstøtten til landbruket i Eu er på 0,60 % av BNP (inkl tollvernet blir
det 0,68 %) og i Norge faktisk lavere med 0,55 % (inkl tollvernet blir det 0,91
%). (AgriAnalyse) Det betyr enkelt at alle land må ha sine egne ordninger,
fordi man simpelthen må ha sikker tilgang på den viktigste varen: mat. Og en
hver forsvarlig statsstyrelse må sikre seg i første rekke at befolkningen til
en hver tid er mett. Mat er samtidig en svært viktig sikkerhetsmessig sak, et
forsvar uten kontroll på egen mattilgang har i realiteten ikke egen
sikkerhetspolitikk, men er helt avhengig av naboland og kanskje også at
sjøveien er åpen og at det er mat å få kjøpt om det strammer seg til. Saudi
Arabia, som nå bygger opp sine kornlagre med 12 mnd
kriselagre, har forstått at full lommebok ikke lenger er synonymt med mett
mage.
Det er også slik at Norge, Sveits, Japan og Sør-Korea internasjonalt fremheves mht
sin budsjettstøtte der bønder fra disse landene mottar over halvparten av
inntekten sin fra staten i snitt. Samtidig ligger disse landene på
verdenstoppen på det generelle lønnsnivået og har også svært høy BNP per
innbygger. Av det norske statsbudsjettet
utgjør denne landbruksstøtten kun 1,3 % av budsjettet. (AgriAnalyse)
1,3 % av 1036,9 milliarder benyttes altså på den mest
betydningsfulle delen av norsk næringsliv, et næringsliv som er sterkt påvirket
av små klimaendringer fra år til år, et næringsliv som sørger for at vi er
mette…for kr 2 840 per nordmann per år.
Mens en
fører ned noen setninger om mat-temaet sulter 1 milliard mennesker, 1 av 7
mennesker globalt!
I mai 2013 ble det startet opp et prosjekt i Norge som skal se på hvilke 1,5
millioner dekar som vi må dyrke fremover om vi skal sikre egen mattilgang på
dagens nivå som vi klarer å produsere nasjonalt, altså omkring 38 % av den
maten vi trenger. I tillegg må vi øke produksjonen med 1 % per år de neste 20
åra på eksisterende areal om vi skal holde 38 % en. I 2013 fikk vi det
dårligste året på 37 år mht kornavlingene og da pga svært vanskelige produksjonsforhold
primært i april og mai. I 2011 og 2012 var det svært vanskelige produksjonsforhold
pga betydelig mer nedbør en normalen og våre beredskapslagre av såkorn (skal visst
forsiktig fra 0-3 mnd fremover) og matkorn er strøket
fra statsbudsjettet.
I
et land som er krevende å dyrke mat i og som de siste 3 årene har vært spesielt
krevende mht kulde og for mye nedbør i vekstsesongen og der Ola Nordmann har svært
høy velstand og kjøpekraft som gir oss en utgift på kun 11 % av inntekten på
mat – er det viktig å få med seg følgende:
Ute i Europa er det i 2013 signalisert en underdekning på en viktig vare som potet
og problemene med å få produsert nok av alle produkter viser seg
å bli mer og mer krevende. Samtidig er det sterke signaler på at vi, også i
Europa, er ytterligere på vei inn i vanskeligere økonomiske tider, for Norge
som eksporterer omkring 80 % av vår produksjon til EU er det dramatiske
signaler.
I
kveld ble Samarbeidsavtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre underskrevet på
Stortinget og den innehar blant annet disse punktene:
2)
g. «Samarbeidspartiene bygger sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i
hverdagen. Beredskapen i Norge må
styrkes, og grunnbemanningen i politiet må heves. Sammenhengen i strafferettskjeden
må prioriteres. Samarbeidspartiene vil forsterke innsatsen for soningsoverføring
og retur av kriminelle utlendinger.»
4) o. «Avtaleinstituttet
i landbruket opprettholdes, og det legges
vekt på forutsigbarhet og reformer som kan
gi økt lønnsomhet.»
Det
at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes og at det legges vekt på
forutsigbarhet bør verne den norske bonde på kort sikt mot raske reformer og
drastisk bortfall av inntekt. Samtidig vektlegges det at beredskapen må
styrkes. Med beredskapen her tenker nok ikke de fire partiene primært på
matvaresikkerheten, men de vil sakte (kanskje raskt) tvinges til også å heve
matproduksjonen opp på den politiske agenda og handle raskt!
Det er sagt at en hver nasjon er 5 måltider unna en revolusjon – og en kan
legge til for egen regning at når et menneske ikke har fått i seg selv ett
måltid så er det utrolig hva det er i stand til å gjøre for å få seg nettopp
det ene måltidet.
Vi får be om at Samarbeidsregjeringen ikke havner i samme historiske kontekst
mht å ta og iverksette beredskap som Stoltenberg regjeringen. Stoltenberg
regjeringen m.fl. fikk jo bort i mot den verst tenkelige karakteristikk i 22.
Juli rapporten der de ikke evnet på vegne av sine borgere å forstå hvilket
ansvar de var gitt. Det skortet på evnen og viljen.
I det perspektivet kan vi se mørkt på fremtiden, men som skrevet tidligere kan
nasjonens ledelse snart bli tvunget til å ta grep, men skjer det allerede nå at
grep blir tatt vil flere katastrofer være spart. Det er slike grep som viser
evne og vilje til nasjonsstyring.