Norges fremtid – med eller uten mat for Ola Nordmann?


Av Lars-Arne Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 30.09.13

Det skal vel ikke så alt for stor innsikt til (om man ser rundt seg i verden mht sviktende tilgang på realkapital og mat) for å forstå at handlingsrommet til norske partier som ønsker å bygge ned norsk jord- og landbruk har begynt å skrumpe betraktelig inn. Og det ser ut til at handlingsrommet for slike ødeleggelser reduserer i eskalerende tempo.
Selvsagt kan en fremdeles tukle med tollregimet for mat, men vi vet at budsjettstøtten til landbruket i Eu er på 0,60 % av BNP (inkl tollvernet blir det 0,68 %) og i Norge faktisk lavere med 0,55 % (inkl tollvernet blir det 0,91 %). (AgriAnalyse) Det betyr enkelt at alle land må ha sine egne ordninger,
fordi man simpelthen må ha sikker tilgang på den viktigste varen: mat. Og en hver forsvarlig statsstyrelse må sikre seg i første rekke at befolkningen til en hver tid er mett. Mat er samtidig en svært viktig sikkerhetsmessig sak, et forsvar uten kontroll på egen mattilgang har i realiteten ikke egen sikkerhetspolitikk, men er helt avhengig av naboland og kanskje også at sjøveien er åpen og at det er mat å få kjøpt om det strammer seg til. Saudi Arabia, som nå bygger opp sine kornlagre med 12 mnd kriselagre, har forstått at full lommebok ikke lenger er synonymt med mett mage.

Det er også slik at Norge, Sveits, Japan og Sør-Korea internasjonalt fremheves mht sin budsjettstøtte der bønder fra disse landene mottar over halvparten av inntekten sin fra staten i snitt. Samtidig ligger disse landene på verdenstoppen på det generelle lønnsnivået og har også svært høy BNP per innbygger. Av det norske statsbudsjettet utgjør denne landbruksstøtten kun 1,3 % av budsjettet. (AgriAnalyse) 1,3 % av 1036,9 milliarder benyttes altså på den mest betydningsfulle delen av norsk næringsliv, et næringsliv som er sterkt påvirket av små klimaendringer fra år til år, et næringsliv som sørger for at vi er mette…for kr 2 840 per nordmann per år.

Mens en fører ned noen setninger om mat-temaet sulter 1 milliard mennesker, 1 av 7 mennesker globalt!
I mai 2013 ble det startet opp et prosjekt i Norge som skal se på hvilke 1,5 millioner dekar som vi må dyrke fremover om vi skal sikre egen mattilgang på dagens nivå som vi klarer å produsere nasjonalt, altså omkring 38 % av den maten vi trenger. I tillegg må vi øke produksjonen med 1 % per år de neste 20 åra på eksisterende areal om vi skal holde 38 % en. I 2013 fikk vi det dårligste året på 37 år mht kornavlingene og da pga svært vanskelige produksjonsforhold primært i april og mai. I 2011 og 2012 var det svært vanskelige produksjonsforhold pga betydelig mer nedbør en normalen og våre beredskapslagre av såkorn (skal visst forsiktig fra 0-3 mnd fremover) og matkorn er strøket fra statsbudsjettet.

I et land som er krevende å dyrke mat i og som de siste 3 årene har vært spesielt krevende mht kulde og for mye nedbør i vekstsesongen og der Ola Nordmann har svært høy velstand og kjøpekraft som gir oss en utgift på kun 11 % av inntekten på mat – er det viktig å få med seg følgende:
Ute i Europa er det i 2013 signalisert en underdekning på en viktig vare som potet og problemene med å få produsert nok av alle produkter viser seg
å bli mer og mer krevende. Samtidig er det sterke signaler på at vi, også i Europa, er ytterligere på vei inn i vanskeligere økonomiske tider, for Norge som eksporterer omkring 80 % av vår produksjon til EU er det dramatiske signaler.

I kveld ble Samarbeidsavtalen mellom Høyre, FrP, KrF og Venstre underskrevet på Stortinget og den innehar blant annet disse punktene:
2) g. «Samarbeidspartiene bygger sin politikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen. Beredskapen i Norge må styrkes, og grunnbemanningen i politiet må heves. Sammenhengen i strafferettskjeden må prioriteres. Samarbeidspartiene vil forsterke innsatsen for soningsoverføring og retur av kriminelle utlendinger.»
4) o. «Avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes, og det legges vekt på forutsigbarhet og reformer som kan gi økt lønnsomhet.»

Det at avtaleinstituttet i landbruket opprettholdes og at det legges vekt på forutsigbarhet bør verne den norske bonde på kort sikt mot raske reformer og drastisk bortfall av inntekt. Samtidig vektlegges det at beredskapen må styrkes. Med beredskapen her tenker nok ikke de fire partiene primært på matvaresikkerheten, men de vil sakte (kanskje raskt) tvinges til også å heve matproduksjonen opp på den politiske agenda og handle raskt!
Det er sagt at en hver nasjon er 5 måltider unna en revolusjon – og en kan legge til for egen regning at når et menneske ikke har fått i seg selv ett måltid så er det utrolig hva det er i stand til å gjøre for å få seg nettopp det ene måltidet.
Vi får be om at Samarbeidsregjeringen ikke havner i samme historiske kontekst mht å ta og iverksette beredskap som Stoltenberg regjeringen. Stoltenberg regjeringen m.fl. fikk jo bort i mot den verst tenkelige karakteristikk i 22. Juli rapporten der de ikke evnet på vegne av sine borgere å forstå hvilket ansvar de var gitt. Det skortet på evnen og viljen.
I det perspektivet kan vi se mørkt på fremtiden, men som skrevet tidligere kan nasjonens ledelse snart bli tvunget til å ta grep, men skjer det allerede nå at grep blir tatt vil flere katastrofer være spart. Det er slike grep som viser evne og vilje til nasjonsstyring.