Israels lovede grenser og løfter
Av Jørgen
Høgetveit, i
www.Kommentar-Avisa.no – 06.02.13
Israels landløfte og eventuelle grenser har vært
debattert stolpe opp og stolpe ned i årevis. Erstatningsteologene fornekter
jødenes rett til å bli et folk med rett til sitt land. Kirken har overtatt alt
av bibelske løfter, kanskje rent bortsett fra forbannelsene da.
Andre driver diverse grensedragninger ved en stor
wadi langt syd i Negevørkenen, men det er vel heller tvilsomt selv om grensen
flere ganger er benevnt elven i syd.
Kanskje Arafat hadde oppfattet saken riktigere enn
vi tror han hadde, når han var rasende på det jødiske flagget med to blå
streker og Davidstjernen i midten. Han hevdet at jødene ville legge under seg
alt land mellom Nilens utløp og like til Eufrat. Det er nok ganske riktig, men
vi skal huske på at det er Gud som ordner det for dem – som Han ved en rekke
undre har gitt dem landet tilbake, gjenreist det og driver på og samler folket
stikk i strid med de fleste nasjoners ønske, ja direkte hat og propaganda og
gjentatte kriger. Altså under tiders trengsler som Bibelen sier det.
Ja, da finner vi nok den riktige grensebeskrivelsen
i 2. Mosebok kp. 23 v. 30-31 hvor det klart og greit står i 1930-oversettelsen
som jeg regner for den sikreste av nyere oversettelser:
« 30 litt efter litt vil jeg jage
dem bort fra dig, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie. 31
Jeg vil la ditt lands grenser gå fra det Røde Hav til filistrenes hav* og fra
ørkenen til elven**; for jeg vil gi landets innbyggere i eders hånd, og du
skal jage dem bort fra dig.» (Her er det
slått fast at grensen går fra Rødehavet til Middelhavet (filisterne i Gaza) og
elven er altså Eufrat.)
Advarslene lyder bl.a. slik: «32 Du skal
ikke gjøre nogen pakt med dem eller med deres guder. 33 De skal ikke
bo i ditt land, forat de ikke skal forføre dig til å synde mot mig; for du
vilde da tjene deres guder, og det vilde bli en snare for dig.»
Så vidt jeg ser, er det det første løfte om landet med
grenser de får – knyttet til sterke løfter hvor vi ser Herren i aksjon v. 20-
29: «20 Se, jeg sender en engel foran dig for å vokte dig på
veien og for å føre dig til det sted jeg har utsett
for dig. 21 Ta dig
i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke
bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham. 22 Men
dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende
av dine fiender og en motstander av dine motstandere. 23 For min
engel skal gå foran dig og føre dig
frem til det land hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana'anittene, hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem. 24
Du skal ikke tilbede deres guder eller tjene dem; du skal ikke gjøre som de
gjør; men du skal rive deres avgudsbilleder ned og
slå deres stenstøtter i stykker. 25 I skal
tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil
holde sykdom borte fra dig; 26 det skal
ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide
eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt. 27 Redsel
for mig vil jeg sende foran dig og forvirre alle de
folk du kommer til, og jeg vil la alle dine fiender flykte for dig. 28 Og jeg vil sende hvepser
foran dig, og de skal jage hevittene,
kana'anittene og hetittene
bort fra dig. 29 Jeg vil ikke jage dem
bort fra dig på ett år, forat
ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for dig;».
Det
skjedde og løftene oppfylles igjen. Bare les og tro som det står skrevet.