Verdens avskoging – energi til orkaner?

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.11.12

Man har lenge arbeidet etter hypotesen om at opphetingen av atmosfæren skyldes tilførsel av store energimengder som ikke forsvinner ut i verdensrommet p.g.a. CO₂ opphopningen der ute. Delvis skyldes opphetingen også økende mengder metangass som er en tyve ganger sterkere drivhusgass m.h.p. oppvarmingen av kloden. Dette skal igjen føre til tørke, svære flommer, nedsmelting av de store isbreer og katastrofale orkaner som Katarina og Sandy m.fl. Det har hevet seg en rekke kritiske og velbegrunnede røster mot denne hypotesen.

Men nå nettopp dukker det opp nye opplysninger som kanskje gir god grunn til ytterligere å gå denne hypotesen kritisk etter i sømmene. Det opplyses nemlig at temperaturen i havene ikke fortsetter å stige på tross av at CO₂ mengden fortsetter å øke i atmosfæren. Det er jo gledelig – men et kraftig skudd for baugen til CO₂ hypotesen. Ergo må man søke etter andre løsninger.

Forståelsen av økende katastrofetørke og storflommer er det ikke så vanskelig å begripe om en retter fokus på den globale avskogingen. Alt vann til landjorda kommer fra havet ved fordamping som drives inn over land hvor det faller ned som regn. Skogene har en helt avgjørende rolle i å få skyene til å kondensere vanndråpene slik at regnet faller. Samtidig gjør skogene at ¾ av nedbøren blir tatt vare på som grunnvann og dermed hindrer storflommer. Videre fordamper store deler av vannet fra skogene og sendes videre innover i landet om det er skog fra kysten og innover. Men er landområdene avskoget, så bryter man vannhusholdningen og vanntransporten over landet. Det har skjedd i store deler av verden etter hvert som man de siste decennier hemningsløst har avskoget store deler av Afrika, Asia, Sør-Amerika osv.

Vannfordelingen ødelegges slik at der det var lite regn fra før – blir det enda mindre fordi de avskogede områdene får øket albedo (varmeutstråling fra jorda til atmosfæren) – skyene driver høyere opp og lengre inn og slipper vannet der det var mye fra før. Så blir det store katastrofeflommer.

Men det som i tillegg skjer, er at når enorme områder avskoges – særlig under og til begge sider for ekvator – blir albedoen – altså varmeutstrålingen fra jorda til atmosfæren kraftig øket. Atmosfæren får altså tilført enorme mengder mer energi. Hva fører det til med klimaet? Det er et interessant og kanskje et uhyre viktig spørsmål som en knapt har sett noen sette fokus på i den pågående debatt og spesielt debatten om de store og ødeleggende orkaner. Poenget med dem er dessuten at de har ikke øket i antall – men de har øket kraftig i styrke og dermed ødeleggelser. Dette betyr igjen at de er tilført mye mer energi enn før. Hvor kommer denne energien fra? Kommer den fra menneskelig utslipp slik at CO₂ + metanen som fanger denne energien er årsaken – eller er det andre kilder.

Det som skulle vært gjort, er å beregne hvor stor avskogingen har vært i de forskjellige verdensdeler gjennom de siste årtier hvor tornadoene har økt så kraftig i styrke. Videre kunne en prøve å beregne hvor mye ekstra energi som har blitt sendt ut i atomsfæren fra disse avskogede og albedoproduserende områder. At det kan dreie seg om store mengder, opplever en når en en varm sommerdag går fra en relativt sval skog, ut på ei hogstflate og ut på et asfaltert område hvor lufta står og dirrer. Endelig kunne en sett på om det kunne være en geografisk sammenheng mellom avskogingen, økt albedo og forsterkede tornadoer.

Et område som synes å ha slike sammenhenger, er det som skjer i Atlanterhavet inn mot det Karibiske hav og Mexicogulfen og USA. Så vidt jeg har registrert for en tid tilbake, så starter flere av orkanene langt ute i Atlanteren mer mot Afrikakysten – for så å bygge seg opp over Atlanteren og forsterke seg kraftig når de siger inn over det varmere vannet i Karibien og Mexicogulfen hvor de suger opp enorme mengder vann i tillegg til at de øker i styrke opp til kategori 4 og 5. For at det skal oppstå en kraftig orkan, må havtemp stige over 26,5 grad °C som den ofte oppnår når den kommer innover det Karibiske hav og Mexicogulfen.

Har dette noen sammenheng med de store varmemengdene som strømmer ut fra det avskogede og tropiske Afrika? Her vil også evt. sammenhengen i tid mellom avskogingen og fremtreden av de sterke orkaner være interessant.

I tillegg til at slike orkaner – tornadoer – gjør enorme skade stadig flere steder i verden – ser en også at de som går på land i USA følger de nor-syd gående fjellkjedene der – og forsvinner nordover for så å gå ut over Nord-Atlanteren, nord om England og sender ganske kraftige rester inn over Vestlandet, både farlig og ubehagelig.

Dette burde de store forskningsinstitusjoner som Cicero ved Universitetet i Oslo, Universitetet for Miljø og Bioteknologi og Norsk institutt for skog og landskap kikke nærmere på med sine oversikter og kraftige computere.