Velsignet 17. mai!


Salmenes bok - Kapittel 33

Sangeren formaner de troende til å love Herren, 1-3. Han er den sanndrue og trofaste, den rettferdige og nådige, 4. 5. Han er den allmektige, som har skapt verden ved sitt ord, 6-9, og som utfører sine råd til beste for sitt folk og gjør dets fienders råd til intet, 10-12. Han er den allvitende, som kjenner alle menneskers tanker og gjerninger, 13-15. Han er de frommes eneste frelser; ingen jordisk makt kan hjelpe dem, 16-19. David slutter med å uttale sin og alle frommes tillit til Gud og bede ham være dem nådig, 20-22.

1 Juble, I rettferdige, i Herren! For de oppriktige sømmer seg lovsang.
2 Pris Herren med citar, lovsyng ham til tistrenget harpe!
3 Syng en ny sang for ham, spill liflig med frydesang!
4 For Herrens ord er sant, og all hans gjerning er trofast.
5 Han elsker rettferdighet og rett; jorden er full av Herrens miskunnhet.
6 Himlene er skapt ved Herrens ord, og all deres hær ved hans munns ånde.
7 Han samler havets vann som en dynge, han legger de dype vann i forrådshus.
8 All jorden frykte for Herren, for ham beve alle de som bor på jorderike!
9 For han talte, og det skjedde; han bød, og det stod der.
10 Herren omstøter hedningenes råd, han gjør folkenes tanker til intet.
11 Herrens råd står fast evindelig, hans hjertes tanker fra slekt til slekt.
12 Salig er det folk hvis Gud Herren er, det folk han har utvalgt til sin arv.
13 Fra himmelen skuer Herren ned han ser alle menneskenes barn.
14 Fra det sted hvor han bor, ser han ned til alle dem som bor på jorden,
15 han som har skapt deres hjerter alle sammen, han som gir akt på alle deres gjerninger.
16 En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft.
17 Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke.
18 Se, Herrens øye ser til dem som frykter ham, som bier på hans miskunnhet,
19 for å utfri deres sjel fra døden og holde dem i live i hungersnød.
20 Vår sjel bier på Herren; han er vår hjelp og vårt skjold.
21 For i ham fryder vårt hjerte seg, fordi vi setter vår lit til hans hellige navn.
22 Din miskunnhet, Herre, være over oss, således som vi håper på deg!

 

Gud signe vårt dyre fedreland
 
Tekst: Elias Blix (1836-1902)
Melodi: Christoph Ernst Friedrich Weyse (1774-1842)
 
Gud signe vårt dyre fedreland, 
og lat det som hagen bløma. 
Lat lysa din fred frå fjell til strand 
og vetter for vårsol røma. 
Lat folket som brøder saman bu, 
som kristne det kan seg søma. 
Vårt heimland lenge i myrker låg, 
og vankunna ljoset gøymde.
Men, Gud du i nåde til oss såg,
Din kjærleik oss ikkje gløymde;
Du sende ditt ord til Noregs fjell,
Og ljos over landet strøymde.
 
Og Noreg det ligg vel langt i nord,
Og vetteren varer lenge;
Men ljoset og livet i ditt ord
Det ingen kan setja stenge.
Um fjellet er høgt og dalen trong,
Ditt ord heve då sitt gjenge.
 
So blømde vårt land i ljos og fred,
Det grodde so grønt i lider,
Men atter seig natt på landet ned
Med trældom og tunge tider.
Og folket det sukka etter ljos,
Og du lyste opp omsider.
 
Og morgonen rann, og mørkret kvarv,
Som lenge vår lukka skygde.
Du atter oss gav vår fridomsarv
Og honom i trengsla trygde.
Du varna vårt folk og gav oss fred
Og landet med lov me bygde.
 
Vil Gud ikkje vera byggningsmann,
Me fåfengt på huset byggja.
Vil Gud ikkje verja by og land,
Kan vaktmann oss ikkje tryggja.
So vakta oss Gud så me kan bu
I heimen med fred og hyggja.
 
No er det i Noreg atter dag 
med vårsol og song i skogen. 
Om sædet enn gror på ymist lag, 
det brydder då etter plogen. 
Så signe då Gud det gode såd 
til groren ein gong er mogen.


******************

Løft Korsets Fane Høyt! (lydfil)

Løft Korsets Fane Høyt! m/besifring