Stortinget
med/uten ansvar for mat og forsvar?
Bondestanden
sier NEI – og legger ansvaret på Storting og Regjering!
Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 15.05.12
Igjen sjekker jeg opp boken om Blücher og om oberst Eriksen
på Oskarsborg som uten hjelp av Regjering og Storting – snarere tvert imot -
sørget for at Konge og Regjering fikk litt tid til å komme seg unna
nasjonal-sosialismens vold og overfall.
Myndighetene i Norge hadde gjort akkurat
det inntrengerne ønsket seg: I boken ”Dømmer ikke” av Oslos
milorgsjef O. H. Langeland finner vi følgende: ”Hva skulle den norske
regjering ha gjort i 1940 om den hadde vært betalt av Hitler for å bringe Norge
i hans vold?” En intelligent gutt i klassen skriver: ”Regjeringen skulle gjort
akkurat det Nygaardsvold og Koht gjorde. De hadde dog neppe gått så langt i
retning av å legge landet åpent, for det kunne vakt mistanke om forræderi.” (Da
krigen kom, gråt Nygaardsvold og ville gå av!! Gamlekongen holdt motet oppe!)
Den tyske general Dietl som noe før var med på vintermanøver i Nord-Norge sa:
Norge er 90 % naturlig selvforsvart og de 10 % de trenger av forsvar har de
selv nedlagt.” Eriksen på Oskarsborg og general Fleischer samt en kaptein som
reddet Regjeringen og
Igjen er Norge – av de samme kreftene – satt i en håpløs
situasjon om det verste skulle skje. Det strekker seg fra vår åndelige og
rettslige beredskap fra Den Norske Kirke til Stortinget og Grunnlov og praktisk
ivaretakelse av de fundamentale ting for land og folk – det er omtrent borte
vekk. Ressurser har vi – men det er ”u-år på menn” og man får det ikke til,
slik som de fattige, sparsomme og arbeidsomme som bygde Norge i det nittende
århundre med helt andre ressurser. De visste hva som skulle til og gjorde det,
landbruk, fiske, jernbane over det meste av landet. Så kom nye ideologier inn
og får lite til.
En av de siste som advarer nå, er forskningssjef for
Bioforsk på Ås Nils Vagstad: ”Vi er i en situasjon der vi tror alt
bokstavelig kan kjøpes for penger, til og med matsikkerhet. Dessverre kan vi
våkne til en blåmandag.”
Bruddet i landbruksforhandlingene er helt på sin
plass. Igjen må bonden av folket ta og vise ansvar og levere det der det hører
hjemme. Nå ligger ansvaret i Stortingets og Regjeringens
hender alene. I en nasjon uten kornsiloer, sterkt redusert bondestand,
sterkt mekanisert, mye av jorda i elendig forfatning, rovdyrene på jakt etter
beitedyra i vår viktige utmark, uten hær og minimalt med sjøstridskrefter og
luftforsvar – bør stortingspolitikerne ikke slippe unna ansvaret de har for
folket. Gamle Kong Haakon sa et Nei da de fleste svek, Kong Harald har
prøvd å si sitt bl.a. om Grunnloven – samt gitt en del andre signaler som de
mange, noe livsfjerne politikere ikke synes å sette pris på.
Politikerne driver på med sine overnasjonale ideer om
internasjonal- og globalisering og på sin vei inn i dette u-nasjonale ”fatamorgana”
neglisjerer de det ene fundamentale fagfelt etter det andre og får snart
ingenting til for å sikre folkets fremtid og sikkerhet. Europa og Hellas
knekker nå nakken på dette og vakler fra krise til krise. Telenor har sitt i
India!
Hva som dypest sett ligger i bunnen av denne ”arbeidsfordeling” og
internasjonalisering, kan man ikke slå fast med sikkerhet, men fakta er at
disse tankebygninger utsetter vårt folk fors store tap og stor fare. Dette og
flere tanker ligger under de mange og etter min mening hånende tilbud til
landbruket år etter år, på tross av at det er store penger i matmarkedet – så
blir produsenten avspist med smuler – mens de store kjedene o.a. øker sine private
formuer med milliardbeløp – mens bondestand og matsikkerhet går dukken for
folket. Når den norske bonden ikke leverer nok – har vi EU og
verdensmarkedet – hvor folk sulter! De toppolitiske, ideologiske og
overnasjonale tanker overstyrer det meste av fornuften som burde styre fagfelt,
folk og land. Bl.a. sa Churchill: Vi driver ikke frihandel med det vi trenger i
krig og krise.
Nå må disse folkene bort fra Kongens råd og annen ledelse
og nye folk overta om de finnes – og de må snarest mulig sette Norge i stand
til å møte de krisene som nå klart og tydelig viser seg på den historiske
himmel – og som man minst må være like forblindet for ikke å se - som
storparten var i 1940. Nå kan det
som enda er igjen av bondevett på Stortinget vise mot og handlekraft og gi den
norske bonde hjelp til å gjøre det som mesteparten av det norske folk ønsker!
Videre gir valget i 2013 folket en viss mulighet - om vi unnes mer tid til
å beskikke vårt norske hus.