Sjølvtekt på Trygve Bjerkrheims åndsverk

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 14.03.12

Det er tilsynelatende ikke grenser for enkelte mennesker når det gjelder å misbruke andres åndsverk.
Trygve Bjerkrheims sangskatt er i bruk i mange hjem og bedehus og synges for innholdets skyld og med et tonefølge som understøtter teksten og ikke river den i filler og fremmer andre åndsmakter en de Bjerkrheim selv holdt seg til.

Når Bjerkrheims tekster nå en stund har blitt jazzifisert (med så vidt en skjønner; swingjazz, jazzbalader ol) tenker en umiddelbart på frafallet som nå preger Norge. Utsyn nr 1/2012 forteller om en ny CD som er kommet med innspillinger av flere av Bjerkrheims tekster gjort under Vossajazz 2011(se faksimale). Man sier i oppslaget at jazz og bedehusmusikk er en noe uvanlig kombinasjon. Selvsagt er det riktig observert pga jazzens opphav og dermed brukes jazzen i et hus en ber i (et bedehus), der en skal møte Den Hellige Ånd som formidler av Jesu Ord.

Jazzen er det stikk motsatte av Bjerkrheims verdier…. Det er ikke uten sammenheng at jazzen er symbolet på New Orleans, en by så fylt av synd med okkultisme som voodoo, store abortklinikker m.m.

”Synden og jazzen” er et uttrykk en ser noen ganger og ved nærmere ettertanke kan det slå en at det er en fundamental forskjell mellom Bachs musikk som er strukturert i en opphøyet frihet og orden som peker mot evigheten. Jazzen derimot - er strukturløs og behersket av improvisasjon og innspill av menneskelig følelser – en frihet uten kontroll. Det kan nærmest karakteriseres med ordene fra en norsk Grand Prix vinner:

”La det swinge, la det rock and roll. La det swinge til du mister all kontroll”. Preges det norske samfunn av kontroll i dag eller det som foregår på mange norske bedehus? Vi kunne sløyfet spørsmålstegnet etter bedehus, fordi sakens realitet er at mange i dag overhode ikke tar Bibelen bokstavelig, ikke innenfor dens omtale av musikk heller og Bibelen mytifiseres og sees på som en bok full av billedlige fortellinger. Jesu Oppstandelse vil da selvsagt også «rammes» av en slik billedliggjøring…og da er vi ved veis ende slik Salme 73 viser oss i klartekst, først blir en satt på glatte steder og så blir fallet en realitet.

Og som vi ser fra www.Bt.no sier mannen bak Bjerkrheim ødeleggelsen – kantor Olav Arne Steinkoph - følgende om sin musikk bruk til salmer:
«- Vi mener vi tok vare på salmene, men ingen av dem hadde ondt av litt jazz, poprock, blues eller kinesiske grunntoner, sier Steinkopf, som i farten ikke nevnte at «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» også ble tildelt en organisk form for rap.»

Rap vet vi også hva er, den har sitt synonym i hip-hop kulturen.

Etter selv å ha lyttet kort til noen av disse på Internett – sitter en igjen med det inntrykk at de som her har lite og ingenting forstått av verken hvem Bjerkrheim var og hvilken ånd og innhold hans tekster var bærer av.

Skulle man konkludere som i en musikkanmeldelse blir det kort slik. Steinkopfs CD egner seg ikke til gave eller annen bruk. Kjøp deg en Sangbok og les Bjerkrheims sangtekster og finn evnt. noen gamle opptak der musikken er i tråd med tekstens innhold.