Regjeringen – NILF – bøndene og fremtiden.

Regjeringen – NILF – bøndene og fremtiden

 

 

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 08.03.12

 

Så vidt jeg husker fra ukens aviser - var representanter for NILF i konfrontasjon med folk i Norges Bondelag, der fikk sistnevnte så hatten passet – og i enda høyere grad fikk BSL det. Og penger ble det lite eller intet av. Dog fikk man en repetisjon av hva som har sirkulert i de kretser i årevis. NILF`s rep ga grei beskjed om at det Bondelaget noe uvillig hadde gått med på i årevis – skulle presses videre - og antall bønder skulle ned. Videre sa han at det bare var de største og tøffeste stordrivere som kunne regne med å bli med videre. Dette på tross av at Verdensbanken mener framtiden for matsikkerhet ligger i å mobilisere småbruka og Norge er et småbruksland.

 

Er det noen grunn til å tro på disse brutale utsagnene både mot bondestanden og Norges matsikkerhet – sistnevnte er avhengig av alt som kan stille opp av vanlige familiebruk på Norges små arealer? Ja, i aller høyeste grad, for disse realitetene inngår i det store spillet om Norges fremtid i den store internasjonale politiske sammenheng. Norge skal være det for EU som Alaska er for USA, grovt sagt. Leveranse av turisme – ren og pen natur og en rimelig fredelig ur-befolkning. Så skal man levere råstoffer og energi til England og EU – i retur får vi betalt i mat og andre livsfornødenheter som de har klare områdefordeler for. (Importen av mat har økt formidabelt.) Så kan vi bare avvikle alt det tullet vi har drevet med, på de godt 100 000 familiebruk som vi reddet oss med under siste v. krig og mange år etterpå – inntil de pengetenkende blårussene overtok nasjons-byggingen.

EU var så sterkt, sa en byråsjef til meg, at forsvaret var lite interessant – dessuten hadde EU nok mat – så beredskap for Norge var bortimot tøv, så vidt jeg forstod han. Kan dette dokumenteres. Ja, i rikelig monn, men man har lyttet like lite til dette dystre som man tok Hitler på alvor i sin tid. Hva sa man så?

Jo, Nordisk Råd ga ut en større bok i nittiåra, en bok om kulturlandskapet og fremtidig landbrukspolitikk i Norden. Flere departementer i de Nordiske land var bidragsytere til verket. I korte trekk skrev de at Norden skal ta ut av drift 9-45 millioner da. dyrka jord alt etter den landbrukspolitikken som blir ført. Det tilsvarer hele Norges jordbruksareal en eller fem ganger! Fra annet hold vil de redusere antall bønder i Norge fra litt under 100 000 til 13-18 000 fram mot år 2000 sa man den gang, og man er godt i gang nå som bondestanden er rundt 45 000.  Og nå leser NILF bøndene teksta – selv om de for lengst burde ha forstått den, og nektet å gå inn på ”stordriftens fordeler” i småbrukslandet Norge hvor nå ”storbruk” etter ”storbruk” kommer med negative regnskapstall. Man har visst totalt glemt at det er nettoen man lever av.
I tillegg burde de ha visst hva vi observerte på Landbrukskontorene gjennom mange år. Nemlig at så lenge staten ville ha fart på noe – strømmet penger ut, men så fort det var noe etablert, ble pengene borte. Vi hadde nemlig stimulering til felles drift også i seksti/syttiåra. Vel i gang ble tilskuddene kraftig redusert. Jeg ser enda for meg karen fra Sørlandet som hadde satset og opplevd dette – da han møtte på Landbrukets dag og skulle ta Ottar Fjærvoll – så vidt jeg husker - som skulle holde foredrag, men ikke kom. Vi så noe av det samme med Fellesbeitene. Så mitt råd til bøndene gjennom mange år var: Sats på det du har lyst til, det som naturressursene på garden passer til og det er marked for – og ta med deg det du kan skrape ut av staten til det, men sats ikke på slikt staten legger opp til og du blir avhengig av dem for drifta.

 

Det er bl.a. disse store nasjonale politiske linjer mange fagfolk glemmer og som fort drar teppet unna et hvert faglig opplegg om det er aldri så godt. Staten har andre mål – en annen agenda – som får enorme konsekvenser uansett hva de sier. Man skulle ha hørt på sivil agr., rektor og senere både fylkeslandbrukssjef og statsråd, Trygve Haugeland, når han anbefalte ”smådriftens fordeler” à là Japan. Lett mekanisering som tok bort slitet og var forsiktig med kapitalkostnadene. Det var noe som passet for Norges natur, ga greit arbeid, lønnsomhet og langt tryggere liv for dem og Norges befolkning.

 

Den landbrukspolitikken som har vært drevet og vil bli drevet videre av både høyre og venstre sida – ligger stort sett på samme sporet. Ned med bøndene og norsk produksjon – opp med importen (brutal landgrabbing) og nevnte tilpasning til det store fellesskap. Når nå NILF prøver å få bondestanden til å tro at ”Bare de aller tøffeste, flinkeste og mest kreative vil overleve”,(Kjekstad i Nationen 25.02.12) så tro dem ikke. Man ser jo allerede hvordan det går med nettopp de, de også.
Nei, nå må reddes det som reddes kan av det som er av norsk landbruk og beitekultur – etter den totalomleggingen som startet ca 1991. Få orden igjen på Landbrukskontorene for planlegging og rådgivning og politiske nemnder. Hele det demokratiske Norge er i flg T. Slundgård (V) i full nedbygging med Ny Kommunelov samtidig med det skisserte, og på vei inn i en voldsom sentralisering av makt og bort fra folkestyret mot feudalstyret. Dette må man også forstå om man skal foreta de adekvate mottrekk også i landbrukspolitikken.


Veien videre er at landbruket går ut til folket og får folket med seg i å si nei til den totalt destruktive politikken for Norges sikkerhet, også med hensyn til matsikkerhet. Men da må fagfolkene rustes opp også m.h.p. de store linjene nasjonsstrategene styrer etter, og vise hvor livsens farlig det er i en verden på randen av økonomisk sammenbrudd, global rovdrift og ødeleggelse av de produktive naturressurser, dette og vannmangel som fører verden på kanten av store kriger med nesten ikke forsvar i bl.a. Nordområdene.

 

For mer informasjon se her:

http://www.kommentar-avisa.no/Artikler-Startside/Hovedoppslag-2011/Feilforvalter_vi_vaart_eksistensgrunnlag._Hva_gjoer_vi_naa.-22.02.2011.pdf