Regjeringen – NILF – bøndene og fremtiden
Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 08.03.12
Så
vidt jeg husker fra ukens aviser - var representanter for NILF i
konfrontasjon med folk i Norges Bondelag, der fikk sistnevnte så hatten
passet – og i enda høyere grad fikk BSL det. Og penger ble det lite eller intet
av. Dog fikk man en repetisjon av hva som har sirkulert i de kretser i årevis.
NILF`s rep ga grei beskjed om at det Bondelaget noe uvillig hadde gått med på i
årevis – skulle presses videre - og antall bønder skulle ned. Videre sa han at
det bare var de største og tøffeste stordrivere som kunne regne med å bli med
videre. Dette på tross av at Verdensbanken mener framtiden for matsikkerhet
ligger i å mobilisere småbruka og Norge er et småbruksland.
Er
det noen grunn til å tro på disse brutale utsagnene både mot bondestanden og
Norges matsikkerhet – sistnevnte er avhengig av alt som kan stille opp av
vanlige familiebruk på Norges små arealer? Ja, i aller høyeste grad, for
disse realitetene inngår i det store spillet om Norges fremtid i den store
internasjonale politiske sammenheng. Norge skal være det for EU som Alaska
er for USA, grovt sagt. Leveranse av turisme – ren og pen natur og en rimelig
fredelig ur-befolkning. Så skal man levere råstoffer og energi til England og
EU – i retur får vi betalt i mat og andre livsfornødenheter som de har klare
områdefordeler for. (Importen av mat har økt formidabelt.) Så kan vi bare
avvikle alt det tullet vi har drevet med, på de godt 100 000 familiebruk
som vi reddet oss med under siste v. krig og mange år etterpå – inntil de
pengetenkende blårussene overtok nasjons-byggingen.
EU
var så sterkt, sa en byråsjef til meg, at forsvaret var lite interessant –
dessuten hadde EU nok mat – så beredskap for Norge var bortimot tøv, så vidt
jeg forstod han.
Kan dette dokumenteres. Ja, i rikelig monn, men man har lyttet like lite til
dette dystre som man tok Hitler på alvor i sin tid. Hva sa man så?
Jo,
Nordisk Råd ga ut en større bok i nittiåra, en bok om kulturlandskapet og
fremtidig landbrukspolitikk i Norden. Flere departementer i de Nordiske land
var bidragsytere til verket. I korte trekk skrev de at Norden skal ta ut av
drift 9-45 millioner da. dyrka jord alt etter den landbrukspolitikken som blir
ført. Det tilsvarer hele Norges jordbruksareal en eller fem ganger! Fra annet
hold vil de redusere antall bønder i Norge fra litt under 100 000 til 13-18 000
fram mot år 2000 sa man den gang, og man er godt i gang nå som bondestanden er
rundt 45 000. Og nå leser NILF bøndene teksta – selv om de for lengst
burde ha forstått den, og nektet å gå inn på ”stordriftens fordeler” i
småbrukslandet Norge hvor nå ”storbruk” etter ”storbruk” kommer med negative
regnskapstall. Man har visst totalt glemt at det er nettoen man lever av.
I tillegg burde de ha visst hva vi observerte på Landbrukskontorene gjennom
mange år. Nemlig at så lenge staten ville ha fart på noe – strømmet penger ut,
men så fort det var noe etablert, ble pengene borte. Vi hadde nemlig
stimulering til felles drift også i seksti/syttiåra. Vel i gang ble tilskuddene
kraftig redusert. Jeg ser enda for meg karen fra Sørlandet som hadde satset og
opplevd dette – da han møtte på Landbrukets dag og skulle ta Ottar Fjærvoll –
så vidt jeg husker - som skulle holde foredrag, men ikke kom. Vi så noe av det
samme med Fellesbeitene. Så mitt råd til bøndene gjennom mange år var: Sats
på det du har lyst til, det som naturressursene på garden passer til og det er
marked for – og ta med deg det du kan skrape ut av staten til det, men sats
ikke på slikt staten legger opp til og du blir avhengig av dem for drifta.
Det
er bl.a. disse store nasjonale politiske linjer mange fagfolk glemmer og som
fort drar teppet unna et hvert faglig opplegg om det er aldri så godt. Staten
har andre mål – en annen agenda – som får enorme konsekvenser uansett hva de
sier. Man skulle ha hørt på sivil agr., rektor og senere både
fylkeslandbrukssjef og statsråd,
Den
landbrukspolitikken som har vært drevet og vil bli drevet videre av både høyre
og venstre sida – ligger stort sett på samme sporet. Ned med bøndene og norsk
produksjon – opp med importen (brutal landgrabbing) og nevnte tilpasning til
det store fellesskap. Når nå NILF prøver å få bondestanden til å tro at ”Bare
de aller tøffeste, flinkeste og mest kreative vil overleve”,(Kjekstad i
Nationen 25.02.12) så tro dem ikke. Man ser jo allerede hvordan det går
med nettopp de, de også.
Nei, nå må reddes det som reddes kan av det som er av
Veien videre er at landbruket går ut til folket og får folket med seg i å si
nei til den totalt destruktive politikken for Norges sikkerhet, også med hensyn
til matsikkerhet. Men da må fagfolkene rustes opp også m.h.p. de store linjene
nasjonsstrategene styrer etter, og vise hvor livsens farlig det er i en verden
på randen av økonomisk sammenbrudd, global rovdrift og ødeleggelse av de
produktive naturressurser, dette og vannmangel som fører verden på kanten av
store kriger med nesten ikke forsvar i bl.a. Nordområdene.
For mer informasjon
se her: