Refleksjoner over Jeremias kp. 15, v. 10
”Ve meg, min mor, at du fødte meg.
Meg som alle i landet strider og tretter med!
Jeg har ikke lånt dem noget, og de har ikke
lånt meg noget og enda forbanner hver mann meg.”
Av
Du gikk med et budskap fra
Herren selv – om sannhet, frelse og fred
Men hvermann i landet søkte din død
fattet ei landets nød.
Du søkte forståelse, visdom og fred
men åpnet du munnen i vrede de skrek.
År etter år de sablet deg ned
I dypet av brønnen - der ble det fred.
Hjemlengsel
Så godt å forlate den hele strid
så har de ei fiende mer
Jo, de kan fortsatt hate og slå
men minnet er hjemme i fred.
Men hvordan blir livet på
jord uten strid
for sannhet, rettferdighet
Man druknes i djevelens blodig løgn
så langt i fra salighet.
Hva gjør man da - når røsten er taus
og sannhet ei finnes på jord.
Man søker da ifra hav og til hav
men borte er Sannhetens Ord.
v. 11: Herren sa:
Visselig, jeg vil
fri deg ut, så det
går deg vel; visselig
jeg vil la dine
fiender bønnefalle deg
på nødens dag.