Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 30.11.12
Verden ligger i det onde og disse ”verdens herrer i dette mørket” er stadig på jakt etter troens barn i tanker ord og gjerninger. Det er intet nytt at man ”skal fanges i ord.” Fariseerne kunne for eks. spørre: Har du sluttet å slå kona di? Samme hva en svarte, så ble det feil.
Vi leser om alle typer forfølgelse fra mobbing med ord, utising og utestegning til misbruk av myndighetenes makt osv. Gjennom et langt liv har jeg møtt det meste – selv om en ikke har måttet gjøre motstand inntil døden. Verst var det å bli plaget i barndommen av voksne folk og ikke ha noe forsvar. Men likevel var det ille nok når en møtte planlagt motstand fra intellektuelle folk en til en viss grad så opp til og kanskje i større eller mindre forsamlinger. Det kunne svi. Men etter hvert voks en i nåde og kjennskap til Han og fikk fotfeste der – og da kunne en endog se det komiske i flere av de hjelpeløse angrepene en møtte av godt utdannede folk.
Jeg har samlet på en del slike historier og her skal jeg bare ta frem en av dem om en professor fra NLH/Ås som ville bortforklare Moses da han skapte det store mørke over Egypt.
Allerede i studietiden på Ås var jeg en relativt flittig
bidragsyter til studentenes organ ”TUNTREET” som hadde flere redaktører i
min tid bl.a. senere AUF-eren, senere departementsråd Per Harald Grue som
utstyrte mine artikler med diverse morsomheter, men lot dem trykke. Klart
både studenter og NLH FOLK LAS Tuntreet for å lokaliserer folk og meninger.
I en bok jeg nylig fikk i hende setter forfatter historien om Moses og det store mørket – inn i den rette sammenheng som gjorde det viktig for denne professoren å angripe. Han var SV-er, dyktig fagmann og foreleser, men også ganske pågående mot kristendommen. Nevnte forfatter skriver: ”Først da israelittene hadde levd 400 år i egyptisk slaveri, ble Moses utvalgt av Gud og foreberedt til å føre sitt folk ut av fangenskap. Denne begivenheten kalles Exodus (utgang) og er en av de viktigste begivenhetene i Bibelen. Dette er noe som har formet Israels selvforståelse på en dyp og varig måte og hjulpet folket til å forstå hva som egentlig hendte i deres historie. Hendelsen har også hjulpet oss til å forstå Jesu liv og gjerning i Det nye testamentet.” Hvis ikke Farao hadde måttet gi slipp på folket kunne Guds troverdighet bli trukket i tvil – og derfor var Exodus et bevis og oppfyllelse av Guds sanndruhet og oppfyllelse av løftet til Abraham om å bli et folk, få et land og bli en velsignelse for hele verden. Når det gjelder det store mørket Gud sendte – så tett at man kunne ta på det – var det det siste av Guds mektige tegn før Han utslettet alt førstefødt i Egypten med dødsengelen. Ikke rart at dette måtte anfektes for en tidligere kristen Ås-student. Det ble gjort med følgende ”vitenskaplige” forklaring:
Mange år etter studietiden på Ås altså – vel etablert - var jeg noen måneder med i en organisasjon her på Sørlandet som arbeidet mot ørkenspredningen. Prof. Gjærvold var formann så vidt jeg husker – og ved et møte dukket det opp en rekke professorer fra NLH/Ås bl.a. min professor i økologi, SV-er, dyktig mann og interessant foreleser med masse radioprogrammer og så vidt jeg husker aktiv politisk debattant.
Han avsluttet mange av sine utredninger med: Så trodde man den hellige grav vel forvaret.
Da han oppdaget meg i flokken på Sørlandet startet han umiddelbart med å fortelle meg om at nå hadde man oppdaget hvorfor det ble så mørket i en av episodene da Moses tok folket ut av Egypt.
Jo da, det hang slik sammen i flg professoren. I Sør-Amerika
hadde de funnet noen store mange tusen år gamle trær med frostmerker. Det hadde
de fått da kontinentene lå tett sammen – før kontinentaldriften satte inn. Den
gang hadde det skjedd en enorm vulkansk eksplosjon og utblåsing enten inne i
Middelhavet - eller rett utenfor Gibraltar – kanskje da Atlantis gikk under. Da
ble det tykt mørke over store områder og veldig kaldt. Moses og Guds
inngripen skulle derfor være bortforklart for denne hjelpeløse kristne overfor
den lærde professor.
Da fikk jeg svaret fra oven: ”Men det var da veldig
godt gjort av Moses å vite når det smalt”. Smilene bredte seg på de mange
professorkollegaer o.a. vi stod blant, og det var ikke mer å si til den saken.