Paulus i kamp mot makter og myndigheter i det verdslige regiment

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 30.05.12

Både Jesus og apostlene var fullstendig klar over at åndehærene i himmelrommet var de farligste kreftene man primært kjempet mot, men de viste seg i verden ”gjennom disse verdens herrer i dette mørket” i begge regimenter. Og her i verden måtte de bekjempes i begge regimenter – men med forskjellige våpen. I det åndelige regiment med Ordet og bønnen, i det verdslige regiment med direkte tiltale og forklaring ut fra Skriften at ”Gud er Gud for begge regimenter” og at makter og myndigheter skal føre maktens sverd med rett og rettferdighet. (Romerbrevet 13) I samfunnet og rettssalen skal rettferdige lover regjere – ikke menneskene med makt. Og de var tilfulle klar over at myndighetene kunne havne i den ondes grep og fremme uretten, og det fikk de sannelig også føle. Ikke minst Paulus – som så fort han var omvendt, og i Damaskus beviste ut fra Skriftene at Jesus var Messias – så måtte han flykte i en kurv gjennom en glugge i bymuren.

Men etter flere år på sitt hjemsted og i ørkenen – steg han igjen fram med stor frimodighet i hele den da kjente verden. Han talte mye om ”det første riket” (familien) og hvordan man skulle leve der. Til grekerne og deres berømte filosofer – som ikke kjente Gud - talte han om at folkene var skapt i nasjoner og fikk liv og grenser av Gud for å søke Han – for deretter å fullføre Jesu misjonsbefaling til verdens ende med frelsens budskap. (Apostelgjerningene 17)

Paulus kolliderte igjen og igjen med jødene og de jødiske myndigheter – fariseerne og de skriftlærde – ikke minst i sitt forsvar for at de hadde begått justismord på Jesus – som var deres Messias. Det burde de forstått ut fra hele GT – ikke minst av profetene som forutsa hans komme i detalj. Han deres store Frelser som de fornektet og førte til korsdøden.

Det endte med flere mordplaner på Paulus, så fengsling, forhør og dom inntil hans store forsvarstale innfor Festus og Kong Agrippa. Det var et rettsoppgjør! Noen prøver å åndeliggjøre og ufarliggjøre denne store forsvarstale til Paulus slik at det nærmest bare er forkynnelse det dreier seg om. De synes å ville redusere relevansen til for eks dagens situasjon, hvor vi igjen må drive apologetikk, angripe myndighetenes operasjoner i det verdslige regiment og deres lovgivning og urettferdige domsavsigelser. Slikt som rammer enkeltpersoner og institusjoner når man får en ugudelig lovgivning – som enda nekter forkynnelse for de små i skolen. Man bortforklarer at Paulus fullt og helt opererte som sin egen forsvarsadvokat – overfor deres rett - om de store stridsspørsmål innenfor jødenes religion han var anklaget for. Anklagere som Festus fant så tåpelig at han egentlig helst ville frigi Paulus – og dessuten mente han var fra forstanden. Man forklarer Paulus`s tale som en ren åndelig forkynnelse som intet har med forsvar og lov å gjøre. Dette er fullstendig feil. Det fremgår klart av teksten der Paulus taler til Kong Agrippa med følgende ord i Ap.gj. kp 25-26:

1  Paulus' forsvarstale for kong Agrippa: Han taler om sitt liv og sin tro, sin omvendelse, sitt kall og sin apostelgjerning, 1-23. Festus og kong Agrippa ytrer sig om Paulus' tale, 24-29. Hans uskyldighet sannes, 30-32. Alt med klar relevans om det han var fengslet og domfelt for.
Og han fortsetter:

”For disse tings skyld grep nogen jøder mig i templet og søkte å slå mig ihjel. ²² Så har jeg da fått hjelp fra Gud og står til denne dag og vidner både for liten og for stor, idet jeg ikke sier noget annet enn hvad profetene og Moses har sagt skulde skje: ²³ at Messias skulde lide, og at han som den første av de dødes opstandelse skulde forkynne lys for folket og for hedningene. ²⁴ Men da han forsvarte sig således, sier Festus med høi røst: Du er vanvittig, Paulus! din megen lærdom driver dig til vanvidd. ²⁵ Men han sier: Jeg er ikke vanvittig, mektigste Festus! men jeg taler sanne og sindige ord. ²⁶ For kongen kjenner til disse ting, og til ham taler jeg også frimodig; for jeg kan ikke tro at noget av dette er ukjent for ham; dette er jo ikke skjedd i en avkrok. ²⁷ Tror du, kong Agrippa, profetene? Jeg vet at du tror.

²⁸ Men Agrippa sa til Paulus: Det mangler lite i at du overtaler mig til å bli en kristen. ²⁹ Paulus sa da: Jeg vilde ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører mig idag, måtte bli slik som jeg er, bare uten disse lenker.

³⁰ Da stod kongen op, og landshøvdingen og Berenike og de som satt der med dem, ³¹ og de gikk til side og talte med hverandre og sa: Denne mann gjør ikke noget som fortjener død eller lenker. ³² Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren. ”

Paulus stod anklaget for en domstol og var ønsket avlivet fordi han forkynte sannheter om sin Messias tro og virksomhet som jødene mente stred mot deres tro, lære og lov. Han hadde en sak etter jødenes lov. Han la opp forsvaret sitt nettopp ved å fortelle om – føre sannhetsbevis for – at det han sa var sant og rett og at han dermed var uskyldig anklaget. Han ytret også sin glede over at han stod overfor en kongemakt som kjente virkeligheten i det han snakket om – ja så godt at når Paulus fortalte de klare fakta – tilføyde han med stor frimodighet en personlig henvendelse til Kongen med påstand om at han også trodde profetene – at det han sa var sannhet også for Kongen.

Forsvaret hans var så godt og overbevisende at da Festus og Agrippa gikk litt avsides for samtale, kom det altså: Og Agrippa sa til Festus: Denne mann kunde være løslatt, om han ikke hadde innanket sin sak for keiseren. ”

Altså hadde han brukt rettssystemet fullt ut – forsvart seg og tilslutt anket sin sak til Keiseren for videre prøvning. Da går det ikke an å gjøre dette om til en forkynnelse slik at man slipper unna konfrontasjonen innenfor landets gjeldende lover og regler i det verdslige regiment, noe vi nok snart skal få oppleve i vårt kjære Norge.

For nå har de endatil rasert det ”evangelisk-lutherske” fundament for våre lover. Riktignok drev myndig-hetene en del lovgivning og domsavsigelser før - i strid med Grunnloven – men nå blir det verre når man kan tolke ”kristen-humanistisk” til sin fordel og mot oss. Det har vår Kong Harald forstått – men dessverre få andre!