Relaterte saker:

Ap. og radikalismens lange kamp mot tronen – om makten.

Kong Håkon, lekfolket og sosialistene.

Stoltenberg og Bomann-Larsen i nye Kongeskandaler?

Omforente respektløse angrep på Gr.l. og Kongen?

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 05.03.12

Vår Land har 31.01.12 et større oppslag om frikirkelederes syn på om Kongen skal være kristen. Deres fulltonende svar er Nei! For det første undres en på hvordan de ser på kristendom. Det synes som de setter den på like linje med vranglære og avguderi og at Kongen skal være Konge både ut fra Sannhet og u-sannhet. Man har tydeligvis problemer med å holde seg på stien - den smale.

Undertegnede vil anbefale dem å ta fram Kongesangen som lyder: ”Gud sign vår Konge god. Sign han med kraft og mot. Sign hjem og slott. Lys for han med Din ånd, knytt hellig troskapsbånd om folk og drott”.

Når man har sunget den til man kan den ”by heart”, kan man repetere Gr.l. av 1814 som sier: ”§ 4. Kongens Person er hellig: han kan ikke lastes eller anklages. Ansvarligheden paaligger hans Raad.” Så regjeringa kan man ta fatt i og med god grunn.

Men dette utspillet fletter seg inn i rekkene av en rekke angrep på Kongen. Om det skyldes et omforenet angrep – eller man dirigeres av en antikristelig tidsånd – kan man jo drøfte sammen med andre muligheter. Det vet de vel best selv.

Vi minner om Kongens utspill som tydeligvis har irritert en rekke personer. Bl.a. gikk Kong Harald ut mot Giske da politikerne drev på med Stat/kirkeforliket som skulle smadre Grunnloven. Noe undertegnede anser for rent Grunnlovssvik og burde være gjenstand for Riksrett – hvis det enda er mulig etter at man forandret også den siden av Gr.l. Kongen. Og i god tråd med norsk historie ba Kong Harald om å få beholde Gr.l. §§ 2 og 4, altså om ”evangelisk-luthersk” rettsstatus for Norge og at Kongen selv skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske tro, håndheve og beskytte den. Han ble ikke hørt m.h.p. Gr.l. § 2 men fikk en avkortet § 4.

Dette falt også humanetikerne tungt for brystet så de konfronterte Kongen med det og fikk til svar: Det er selvvalgt, og den norske Konge skal være kristen!

Vi minner om flere episoder gjennom noen år:

1. Vi begynner med at man etter Kongeinnsettelse med salving og kroning i 1905 – fikk redusert kongeinnsettingene til en signingsseremoni etter Kongens klare opposisjon mot radikaleren Gerhardsen. Før det hadde Gunnar Knudsen brudt avtalen med Kong Håkon – så det var på nippet at han abdiserte!
2. Så har vi den famøse forskningen som Boman Larsen stod for noen år siden. Da kom han til samme resultat som nasjonal-sosialistene under krigen. De påsto at Kong Olav var et resultat av inseminasjon av dronningen vår i England. En rask telefon til en lege ville ha avslørt sludderet, men den tok historikeren ikke. Vår fremste ekspert på gynekologi Eik Nes i Trondheim skrev et kort innlegg i Aftenposten og sopte tullet av banen, totalt.

Deretter satte Kong Harald i gang en svensk historiker som konkluderte med at det ikke fantes grunnlag i Boman Larsens materiale til å tro at Olav var et resultat av inseminasjon.

3. TV program for en tid tilbake med bortkjøring av Kongen og innsetting av president i republikken Norge! Jeg trodde knapt mine øyne da det dukket opp på skjermen.
4. Så hadde vi Stoltenbergs uhyre tåpelige forsøk på å opptre i Kongens sko – som tydelig ble for store for han. Han snublet kraftig da han forsøkte å dele ut Kong Håkon den VII`s innstiftede Jernkors til krigsveteraner - og endatil på 8. mai.
5. Så har det vært flere små nålestikk som for eks nei til nasjonalsalmen i Grimstad m.m., noe vi ikke kommer inn på her. Selv om sangen fortsetter – fører kompromisset til at det er slutt på avsynging i kommunestyrets offentlige ramme – selv om også k.styret hviler og arbeider på Gr.l. § 2 og resten av vår forfatning, Gr.l., Restaurasjon og Konstitusjon. Man er mer eller mindre lovløse og historieløse.
6. Endelig nevner vi frikirkepastorenes håpløse opptreden mot Kongen i denne ville forfallstid hvor både far i ”det første riket” og Far for det ”store nasjonale riket” skvises ut. Man skulle ikke tro de hadde annen informasjon om Norges historie fra Moster til 1814 og fremover i dag – enn den som tidsånden bidrar med. Det er ikke mye!

Les Finn Jors bok: ”Kongen Haralds Nei”, og du vil forstå mye mer av den uopphørlige og lange kampen mot kristendom, lekfolket og Kongehuset. Boken gir deg de lange linjer i den ideologiske kamp om KristenNorge. De bør ikke komme i mål med denne ondskapen – for det Norge som skimtes på den andre siden – vil ikke være det frie velordnede og gode Norge vi kjenner.

Boken til Alf R Larsen ”Kongens Nei” om Kong Håkons kraftige alenegang mot nazimakten på Elverum da de fleste sviktet, er også meget nyttig lesning og utrustning. Kongehuset var til å stole på, men nesten ingen av politikerne, spesielt ikke en gråtende Nygaardsvold (Ap.)