Øke
avlingen av norsk korn – hvordan?
Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
– 10.09.12
Landbruks-
og matminister Trygve Slagsvold Vedum har bedt ti
spesialister på kornproduksjon om råd for hvordan øke norsk kornproduksjon.
Ekspertgruppa skal levere sine anbefalinger 1. februar neste år.
Det
er prisverdig at et slikt initiativ tas av Vedum og
vi skulle hatt flere slike fremover på mange områder for eksempel «Hvordan
raskt sette i stand igjen nasjonal beredskapslagring av mat?». Det er alvorlige
fremtid scenarier mht mattilgang globalt og dermed
nasjonalt for Norge.
Det
er ikke sikkert en ekspertgruppe burde trenge et halv år på sine konklusjoner
og jeg vil anta, ut i fra flere av de navnene som er med i gruppen, så står
løsningene relativt klart for dem. Disse få punktene bør være gode nok for å
komme godt i gang.
1.
Store deler av Regjering og Storting bør slutte å regelrett mobbe bondenæringa,
men ta den kraftig i
forsvar pga den
nasjonale viktighet den har. Dette ville også sette de rette rammer rundt den
årlige
forhandlingsrunden mht
Jordbruksavtalen. Og økt rekrutering til næringa kan også påregnes.
2.
Prisen på råvaren må opp. I dag er prisen kunstig lav. Prisoppgang øker normalt
innsatsen
for å få opp avlingene.
3. Jordsmonnet bør vernes for tunge landbruksmaskiner som gir jordpakking og
dermed
reduserte vekstforhold for kornet.
4.
Betydelig mer kornjord må få nye grøfter, enten helt eller delvis (inkl grøftespyling). Det
må antageligvis også grøftes tettere pga større nedbørstopper de siste åra. Dette må regnes
som et nasjonalt etterslep i statlig
regi.
5.
Bedre vekstskifte. Gras har for eksempel alltid vært bra i et vekstskifte. En
mulighet, som vil
virke inndirekte positivt
på kornavlinger, er økt grovfòrproduksjon –
produseres det for mye
melk kan denne betales som konsummelk og sendes
utenlands som tørrmelk.
6. > 90 % av matprodusenter har tilleggsjobb til
gården. Tilegnelse av økt kompetanse for å dyrke korn
krever tid og et medlemskap i en lokal Landbruksrådgiving vil
kunne øke kompetansen for å dyrke korn.
7.
I følge Jord og Landskap har Norge mulighet for å dyrke opp ca
6 millioner daa – regner
man med myrjord økes dette
betraktelig.
Flere
av punktene over vil kreve et større antall medhjelpere/rådgivere en jordbruket
besitter i dag og også et
ideologisk regimeskifte. Mer om det kan du leser i
linken under – se punkt 2 side 6:
Feilforvalter vi vårt eksistensgrunnlag? Hva gjør vi nå?
******************
Punkt 2 er
gjengitt under i sin helhet.
«2. Hva gjør vi nå - var slutten på mitt tema:
Om forvaltningen og naturressursene svikter, går det galt.
Derfor noen
stikkord: Forstå alvoret og spre det - noe vi ikke har vært
flinke nok
til, gjenreisning av lovverk og adm., respekt for bonden i
praksis, hans
eiendoms- og forvaltningsrett, hjelp til planlegging og
investeringer
og skikkelig drift samt gjenreisning av kornlagrene våre.
Ikke først og fremst for bondens skyld – men for vår
felles
framtids skyld.
Per Borten åpnet Landbruksdagene i
Trøndelag i 1988 med å sitere en
kronikk i Vårt Land som sa følgende: ”Her etterlyses perspektiv i
landbruksdebatten. Før eller siden tvinges vi inn i det
totale
ressursregnskap.” Nå nærmer vi oss raskt – det er
alvoret!
Uten forståelsen av Norges manglende beredskap og at
situasjon
blir oppfattet med det nødvendige alvor – snur ingenting.
Selvsagt kan en bli titulert som dommedagsprofet - som Grue
gjorde
det med M. Norderhaug fra WWInst på et stormøte på Ås for noen
år
siden. Jeg tillot meg da å informere Departementsråden om at han
vel
visste at dommedagsprofetene i GT fikk rett. Vår første oppgave
blir
derfor å sette landbruket med alle ressurser, produksjon osv.
inn i en
nasjonal og global forståelse gjennom media, foredrag osv. som
nå
både WWInst har gjort lenge, også Smedshaug nå og flere andre
inklusive Lundteigen har gjort en innsats med lenge. Gi ikke opp! (sir
W.C)
Det rådende syn som må torpederes, er nemlig hva en sentral
byråkrat ytret til meg for noen år siden. Vi kom inn på
beredskap. Da
kom det: EU er
så sterkt at ingen våger å angripe dem og de har
nok mat! Bare på
bais av en adekvat forståelse av alvoret for mat og
råstoffer til folket - kan en gjenreisning av lovverk, adm.,
respekt for
bonden og hans fundamentale gjerning og hans Gr.l. festede rett
til
med frihet å forvalte sine ressurser på en produktiv måte. (§
101 og
§ 105)
Nasjonalstaten. Dens lovverk og beredskap og sikkerhet er sterkt
svekket til fordel for internasjonalisering på mange områder.
Lokalt og regionalt kan
vi gjøre en del og forberede oss med de
ressurser som vi har til disposisjon. Vi kan jo starte med å ta
vare på
oss selv - ordne med et rullerende hjemmelager
av mat: Vi har jo både
bil- og brannforsikring – og når staten ikke sikrer kornlager,
må vi
bruke bondevettet selv. Saudi-Arabia bygger nå kornlager som vi
hadde det før Øyangen sanerte vårt for 1 milliard i 1991. FN
melder
topp topp kornpriser og frykter
hamstring.
Kommunene kan gjeninnføre landbruksnemndene
så bonden får
politisk makt og styring av ressursene, samt styrke landsbrukskontorene
og kanskje finne midler til å støtte grøfting og nydyrking.
I all fall såpass at en viser at
en setter pris på bonden!
Grunnleggende er grøftetilstanden
på garden, mer ny jord må til
og opparbeidelse av utmarksbeiter som skaffer mange og billige
forenheter. Kommunene og fylkesmannens landbruksavdeling kan
gjøre en innsats med å kjempe
maksimalt på bøndenes side og
innenfor gjeldende regelverk. Om man ikke finner de store summer
– kan en innføre noen tilskott, gi gratis planlegging og stille
opp
skikkelig for bonden i de store rammeplanene og ikke minst i
rovdyrkampen i kampen om utmarksbeitene. Så behøver en
selvsagt ikke gå med på alle sentrale innspill som reduserer bondens
forvaltningsrett over
sin egen eiendom, men vise til Gr.l. § 105!
I drifta gjelder ikke minst ”Kutt kraftfòr
og ikke bønder” som jeg
skrev for mange år siden. En studiekamerat av meg - leder for en
avd.
i NILF-påviste like god netto og mange andre fordeler med kraftfòr på
ca. 20% og nok godt grovfòr i
mjølkeproduksjonen. (Ga reduserte
kostnader, bedre helse, mindre presse på kvoter og bedre
netto)Siden
Norge først og fremst er et grovforproduserende land (60%) – bør
drøvtrygger-vomma prioriteres i all utbygging med riktige mengder
kraftfòr. Det bør gjenspeile seg i kostholdsrådene også.
Interessant er det i denne sammenheng å legge merke til begge at
landbrukdir. i Trøndelag signaliserte direkte mistillit til Landbruksdep
når det gjaldt uredningen av
landbruket fram mot ny Landbruksmelding.
Det er sterk kost – men nødvendig.
Respekt for bonden: Det
er samme tenkning vi finner hos
Dostovjeski som aldri ble trett av å minne det russiske folk om at
bonde – krestianin - var avledet av
ordet kristen. Vi kaster mat for 8-
10 milliarder – det sier også mye om respektløshet som må bort.
Ei
bondekone så jeg svingte inn på bensinstasjonen og ventet på
meg. Så
kommer det. Nå har de tømt fjøset. Det verste var ikke
økonomien,
men manglende respekt for dem og arbeidet.
Avlønning: På den
annen side kan ikke bonden lenger la seg avspise
med stadig synkende inntjening som for eks. snaut kr. 30,- i t.
i
saueholdet. Men igjen er det kun et betydelig trykk nedenfra i
opinionen som får dem til å innse alvoret, evt
mangel og sult som kan
vekke makta til ansvar. Jeg håper det skjer i tide. Det var
blokader
som ga oss opptrapping i 1974 – men det var ikke så lenge de var
skremt.
Norges demokrati er et bondedemokrati/forvaltningsordning – det
må
igjen være rom for folket på en RETT rettskilde og bondevette –
eller
”the common sense” som britene setter så høyt. Hvis ikke, går det fort
som Alf Nordhus yndet å definere eksperten: ”En mann som ikke tar
feil i den minste detalj, på sin ville flukt uti de
store villfarelser.”
Statsministeren syntes ikke å kunne historien lengre tilbake enn
til ca
1903 da de fikk inn sine første 5 representanter. Vårt folks
historiske
vandring med merkesteiner er lengre enn som så og viktig å få
med
seg om en skal få en klok forvaltning med bærekraft av vårt
eksistensgrunnlag.
Og til de som kanskje synes mitt innlegg luktet litt av utopi,
avslutter
jeg med ordene fra Kaj Munk – matyren
for nasjonal-sosialismens
rovdyrklo: ”Spør
aldri, aldri, aldri om det nytter, men om det er
sant.” Takk for oppmerksomheten.»