Nesjarslaget og kampen om Hellig Olavs tro!

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.03.12

Undertegnede har fulgt interessant med i det som skjer omkring 1 000 års jubileet for Nesjarslaget inn mot 2016, siden en deltok på en kveld om «Olav den Hellige og slaget ved Nesjar» i Berg gml steinkirke i mai 2006. Truls Røe i Larvik Historielag holdt der et foredrag om Olav den Hellige. Og vi klipper noen observasjoner/vurderinger fra www.Kommentar-Avisa.no 25.05.06:
«Foredraget av Røe var interessant og velformulert – men en merket seg at kildene i betydelig grad var katolsk inspirert som for eks Lars Roar Langslett og Vera Henriksen som begge er katolikker. (13. mars 2012 kommer Langslett til Larvik og skal holde et foredrag om «Olav den Hellige – hvem var han?» - red. anm.) I mindre grad synes man å legge vekt på Snorres gamle skrifter som selvsagt er mye nærmere i tid. Dette synes å gi seg utslag i at man går god for at Olav den Hellige ble døpt i Frankrike som voksen – altså innen det man vil mene er katolsk kirkeområde. Dette er et synspunkt som hevdes med styrke mange steder i dag – stikk i strid med Snorre Sturlason som i Olav Tryggvason saga sier følgende på side 170:

”Og da kong Olav Tryggvason kom til Ringerike for å by kristendom, lot de seg døpe, Sigurd Syr og kona hans Åsta, og Olav, sønnen hennes. Da stod Olav Tryggvason fadder for Olav Haraldsson (Olav den Hellige) som var tre år den gangen”.

Dette var tredje år Olav Tryggvason var konge i Norge. At Snorre skulle ta feil her og heller ikke ha hørt om at Hellig Olav skulle være gjendøpt i Frankrike – synes meg uforståelig siden Snorre var her i Norge to ganger og atskillig senere enn dette skulle ha skjedd. Uansett var og er Snorre den nærmeste i tid til å vite beskjed. Dessuten hadde han en nær medarbeider som også oppfostret han som het Loptsson på Oddi som var en meget lærd mann på et stort lærdomssete på Island. Loptsson var av kongeætt og født og oppfostret i Norge og hadde oppholdt seg i Norge i lange tider bl.a. i Konghelle (ved ”tre kongerselven” i 1135) utenfor Gøteborg. Et meget sentralt sted for de nordiske konger og en by som Sigurd Jorsalfar lot vokse stor. Denne Loptsson var også tilstede da Magnus Erlingsson ble vigslet til biskop i Bergen i 1163. At Snorre på denne bakgrunn ikke skulle vite om Olavs påstått gjendåp i Frankrike – synes mer enn merkelig. Ingen av de islandske eller norske sagaskrivere som for eks. Are Frode eller Snorre Sturlason kjenner til at Olav ble døpt i Rouen i Frankrike.»

Da står vi igjen med en forklaring på at Olav forsøkes katolisert og dermed også vil få alvorlig innvirkning mht en omskriving av Norges historie og dermed fremtiden.

1. november 1950 vedtok Stortinget, etter en heftig debatt, å oppheve jesuitterforbudet nedfelt i Grunnlovens § 2. Forbudet var bl.a. begrunnet i at: «Jesuitterordenen har ikke vært forbudt fordi den er en religiøs orden, men fordi den er en temmelig ondartet religions-politisk kamporganisasjon, som står i tjeneste hos en religionspolitisk makt som gjør overhøyhetsfordringer av åndelig og politisk art gjellende overfor alle folk — nemlig den romerske pavemakt. Her ligger jesuitterspørsmålets virkelige kjerne.» Og «Disiplinen i ordenen bygger på den absolutte lydighetsplikt, den såkalte, "kadaverlydighet", og overvåkes gjennom et systematisk utbygd rapport- og angiver-system. Da alt av interesse for den katolske kirke skal innrapporteres, er generalen, potensielt allvitende". Man kjenner i nyere tid bare to liknende foreteelser: tyskernes ideologisk-politiske SS og Gestapo, og russernes ideologisk-politiske kommissærer og GPU, Hitler uttalte selv i sin tid at det var Macchiavelli og jesuittene som hadde vært hans politiske læremestre.» (Dr.philos Olav Valen-Sendstad i heftet «Moskva-Rom»).

Langslett var (etter hukommelsen) med på og akkrediterte Den Hellige stol fra København til Oslo i 1986. Norge opprettet som et av de siste land i verden, diplomatiske forbindelser med Den hellige stol (den katolske kirkens «regjering» og representerer paven personlig) i 1986.

Hvorfor er så katolisismen farlig? Noe har vi vært innen på over, men i tillegg bedriver den menneskedyrking av både paven og Maria – og menneskedyrking eller rein humanisme har skapt svært mye historiske tragedier også gjennom flere verdenskriger, helt i fra (og før det) den bayerske humanist Johannes Aventinus på 1500 tallet som la det ideologiske grunnlag for en veritabel germanomani. Troen på mennesket og ikke Jesus Kristus fører også mennesker i Fortapelsen.

Det er ikke bra for vårt land når det nå hardt arbeides for å endre Grunnlovens Aand i § 2 – der «evangelisk-luthersk» er planlagt byttet ut med «kristendom og humanisme». Blir det vedtatt av Stortinget (I strid med Grunnlovens § 112) endres Norge fra en klart Rettsstats basert nasjon og over i en totalitær tanke og praksis – vi ser det er sterke trekk i tiden også nå de siste 20-30 årene. Katolisismen er en del av dette bildet og en sentral del.