Nasjonal tørke i USA
- med globale undertoner
 

Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.07.12

For den som ikke ønsker å stikke hodet i sanden å dyrke ett: «et, drikk og vær glad» henviser vi til noen linker under fra tørksituasjonen
i USA som kraftig har forverret seg siste ukene.


USA produserer en stor andel av både mais, soya og hveten i verden og er de som eksporterer mest av disse varene! Mais og soyabønner brukes globalt både til mat og fòr og råvareprisene er kraftig på vei opp.
Per i dag er over 70 % av maisbeltet i Midtvesten tørkerammet, opp 7 % fra forrige uke. Samlet er 88 % av USAs maisproduksjon innenfor områder med
tørke! 87 % av USAs areal av soyabønner ligger innenfor samme tørkeområde.
I en stat som Iowa, som produserer mye mat og fòr, skal det være så tørt at om det skulle bli kjøligere med regn, vil det være for sent å redde
det meste av avlingen.

Det er dramatisk informasjon du finner i linkene under – les dem nøye – de innehar mye informasjon:

Tørkeovervåking: Status

Jordbruket: Vær og tørke oppdatering for maisproduksjonen

Her leser du en oppdatering fra USAs landbruksdepartement ved statsråden: USDA

 

Tillegg:

Informasjonen over viser oss i klartekst minst to forhold for våre hjemlige prioriteringer:

1. Norges nasjonale lagre av matvarer må opp å gå igjen – fra dagens null lagre til minst 12 måneders forbruk.
Her en link til en utvidet analyse og tiltaksplan for norsk jord- og landbruk:
Feilforvalter vi vårt ekistensgrunnlag? Hva gjør vi nå?

Vi minner om: Alexander Solsjenitsyn presiserte betydningen av jordbruket
og sa at: - å miste forbindelsen med jorden setter folkekarakteren i fare.
Vi minner også om den store andelen av sultne mennesker i verden i dag – se punkt A) nedenfor.

 

A)
Sulten i verden: http://www.wfp.org/hunger/map

 

2. Det neste er at vi ligger i en klimasone som fagfolk vurderer og ville kunne være mindre påvirket av
klimaproblemene og dermed er jorda vår mer verdifull (Se punkt B under) en «normalt». Se også stoffet under fra Skog & Landskap
om potensialet for å øke vår nasjonale selvforsyning fra dagens ca 40 %. Det dyrkbare arealet ligger i hovedsak på Sør-Østlandet og nordover:


«Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2 fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2 overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12 342 km2 dyrkbar mark. Over halvparten - 6 987 km2 - av dette er produktiv skogsmark. I tillegg kan 4 301 km2 myr også dyrkes opp ved behov. 1 053 km2 av arealreserven er anna jorddekt fastmark. Statistikken viser at det dyrka arealet i Norge kan fordobles ved behov.
Statistikken er basert på Digitalt MarkslagsKart (DMK), som inneholder data samlet inn i målestokk 1:5,000. Det er gjennomført kartlegging i alle landets kommuner. Kartleggingen og ajourføringen av kartene foregår over lang tid. Statistikken er derfor uttrykk for opplysningene som ligger i databasen per 1.1.2008 mens den faktiske situasjonen kan avvike noe fra dette.»
(Kilde: http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/markslagstatistikk_dyrka_og_dyrkbart_areal)

 

B)
«Begrensede faktorer for global plante produktivitet (Kilde: Grønnsaker/17. des 2009, noe justert av red.)

De fleste planteprodusenter i Norge har i dag som sitt tyngste virke å få en forståelse for at en må

ha en råvarepris en kan leve med for sine produkter. Kostnadsnivået er høyt i Norge og

samtidig driver en biologisk produksjon som er helt avhengig av de klimatiske forhold og

lignende. Det er en risiko ved en slik produksjon som det ikke er riktig at produsenten

bærer alene, siden produksjonen er av stor nasjonal interesse!

GA-FA friland deltok i november på en to dagers kongress med ulike tema på gulrot og

kepaløk. Det var deltagere fra flere land i Europa, USA og Israel. Vi kommer tilbake med

et referat til våre medlemmer, men vil i denne omgang kun vise en av plansjene som ble

lagt frem i Peterborough: ”Begrensede faktorer for global plante produktivitet”. Professor

Ian Crute (fra www.ahdb.org.uk), som la frem plansjen, pekte på de relativt begrensende

mørkegrønne områdene på kartet under som var de som i fremtiden ville være av største

viktighet for å fø verden! Disse områdene vil inneha de forhold som skal til for å

produsere mye mat som tilgang på vann, riktig temperatur og riktige strålingsforhold. Og

en fikk inntrykk av at flere av foredragsholderne på kongressen snakket om et relativt

kortsiktig tidsperspektiv for når disse områdene ble svært viktige.


Dette er det verdt å minne oss selv og våre varemottakere om – det er uhyre viktig at en nå

fremover ikke mister ytterligere jord- og landbrukskompetanse slik at vi er i stand til å

oppfylle de forventninger som også deler av Norge har til seg om en ser på kartet under.

 

Limiting factors for global plant productivity

 

 can manage Water resources in England and

De mørkegrønne områdene på kartet viser de områdene som i fremtiden ville være av største

viktighet for å fø verden! Store deler av norske jordbruksområder har denne fargen.

Med bakgrunn i verdenskartet over skal en også repetere følgende som

også er svært viktige forhold for en produsent av grønnsaker. Forhold som en vil

anta også bør frem i prisforhandlinger for å skape en felles plattform for forståelse:

1. Jorda eies og drives av produsenter og de har da det apparatet som er det viktigste for å

få frem en vare. Jord er en mangelvare! Og vi ser at andre faktorer som temperatur og

stråling også er begrenset verden over.

2. Grossister er helt avhengige av norsk produksjon, fordi det ikke i alle år går bra

utenlands. Det er flere eksempler siste årene, på at det har vært vanskelig å få tak i

konkrete varegrupper utlands på grunn av stor produksjonssvikt som også har drevet

prisene oppover til historiske høyder i nyere historie.

3. Produsenter skal stå sammen - uten det lykkes en ikke i gode produksjonstider – i

dårlige produksjonstider kommer produsent automatisk i fokus for han produserer det vi

alle trenger.

4. Og vi kan med sikkerhet si, med det meste av fagfolk i ryggen, at råvareustabilitet på

pris/tilgang vil fortsette!
5. ”Food is the ultimate necessity and the last to be sacrified.””