Nasjonal tørke i USA
- med globale undertoner
Av
sivilagronom Lars-Arne Høgetveit,
i www.Kommentar-Avisa.no
– 23.07.12
For den som ikke ønsker å stikke
hodet i sanden å dyrke ett: «et, drikk og vær glad» henviser vi til noen linker
under fra tørksituasjonen
i USA som kraftig har forverret seg siste ukene.
USA produserer en stor andel av både mais, soya og hveten i verden og er de som
eksporterer mest av disse varene! Mais og soyabønner brukes globalt både til
mat og fòr og råvareprisene er kraftig på vei opp.
Per i dag er over 70 % av maisbeltet i Midtvesten tørkerammet, opp 7 % fra
forrige uke. Samlet er 88 % av USAs maisproduksjon innenfor områder med
tørke! 87 % av USAs areal av soyabønner ligger innenfor samme tørkeområde.
I en stat som Iowa, som produserer mye mat og fòr, skal det være så tørt at om
det skulle bli kjøligere med regn, vil det være for sent å redde
det meste av avlingen.
Det er dramatisk informasjon du finner i linkene
under – les dem nøye – de innehar mye informasjon:
Tørkeovervåking: Status
Jordbruket: Vær og tørke oppdatering for maisproduksjonen
Her leser du en oppdatering fra USAs
landbruksdepartement ved statsråden: USDA
Tillegg:
Informasjonen over viser oss i klartekst minst to forhold for våre
hjemlige prioriteringer:
1. Norges nasjonale lagre av matvarer må opp å gå
igjen – fra dagens null lagre til minst 12 måneders forbruk.
Her en link til en utvidet analyse og tiltaksplan for norsk jord- og landbruk:
Feilforvalter vi vårt ekistensgrunnlag? Hva gjør vi nå?
Vi minner om: Alexander
Solsjenitsyn presiserte betydningen av jordbruket
og sa at: - å miste forbindelsen med jorden setter folkekarakteren i fare.
Vi minner også om den store andelen av sultne mennesker i verden i dag – se punkt
A) nedenfor.
A)
Sulten i verden: http://www.wfp.org/hunger/map
2. Det neste er at vi ligger i en klimasone som
fagfolk vurderer og ville kunne være mindre påvirket av
klimaproblemene og dermed er jorda vår mer verdifull (Se punkt B under) en «normalt».
Se også stoffet under fra Skog & Landskap
om potensialet for å øke vår nasjonale selvforsyning fra dagens ca 40 %.
Det dyrkbare arealet ligger i hovedsak på Sør-Østlandet og nordover:
«Norge har 10 903 km2 dyrka mark per 1.1.2008. Av dette er 8 695 km2
fulldyrka. Det resterende omfatter 1 828 km2 innmarksbeite og 379 km2
overflatedyrka mark. I tillegg til den dyrka marka har landet ytterligere 12
342 km2 dyrkbar mark. Over halvparten - 6 987 km2 - av
dette er produktiv skogsmark. I tillegg kan 4 301 km2 myr også
dyrkes opp ved behov. 1 053 km2 av arealreserven er anna jorddekt
fastmark. Statistikken viser at det
dyrka arealet i Norge kan fordobles ved behov.
Statistikken er basert på Digitalt MarkslagsKart (DMK), som inneholder data
samlet inn i målestokk 1:5,000. Det er gjennomført kartlegging i alle landets
kommuner. Kartleggingen og ajourføringen av kartene foregår over lang tid.
Statistikken er derfor uttrykk for opplysningene som ligger i databasen per
1.1.2008 mens den faktiske situasjonen kan avvike noe fra dette.»
(Kilde: http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/markslagstatistikk_dyrka_og_dyrkbart_areal)
B)
«Begrensede faktorer for global plante produktivitet (Kilde:
Grønnsaker/17. des 2009, noe justert av red.)
De fleste
planteprodusenter i Norge har i dag som sitt tyngste virke å få en forståelse
for at en må
ha en råvarepris en
kan leve med for sine produkter. Kostnadsnivået er høyt i Norge og
samtidig driver en
biologisk produksjon som er helt avhengig av de klimatiske forhold og
lignende. Det er en
risiko ved en slik produksjon som det ikke er riktig at produsenten
bærer alene, siden
produksjonen er av stor nasjonal interesse!
GA-FA friland deltok
i november på en to dagers kongress med ulike tema på gulrot og
kepaløk. Det var
deltagere fra flere land i Europa, USA og Israel. Vi kommer tilbake med
et referat til våre
medlemmer, men vil i denne omgang kun vise en av plansjene som ble
lagt frem i
Peterborough: ”Begrensede faktorer for global plante produktivitet”. Professor
Ian Crute (fra
www.ahdb.org.uk), som la frem plansjen, pekte på de relativt begrensende
mørkegrønne områdene på kartet under som var de som i fremtiden
ville være av største
viktighet for å fø verden! Disse områdene vil
inneha de forhold som skal til for å
produsere mye mat som
tilgang på vann, riktig temperatur og riktige strålingsforhold. Og
en fikk inntrykk av at
flere av foredragsholderne på kongressen snakket om et relativt
kortsiktig
tidsperspektiv for når disse områdene ble svært viktige.
Dette er det verdt å minne oss selv og våre varemottakere om – det er uhyre
viktig at en nå
fremover ikke mister
ytterligere jord- og landbrukskompetanse slik at vi er i stand til å
oppfylle de
forventninger som også deler av Norge har til seg om en ser på kartet under.
Limiting factors for global
plant productivity
can manage Water resources in England
and
De mørkegrønne områdene på kartet viser de områdene som i
fremtiden ville være av største
viktighet for å fø verden! Store deler av norske
jordbruksområder har denne fargen.
Med
bakgrunn i verdenskartet over skal en også repetere følgende som
også
er svært viktige forhold for en produsent av grønnsaker. Forhold som en vil
anta
også bør frem i prisforhandlinger for å skape en felles plattform for
forståelse:
1. Jorda eies og
drives av produsenter og de har da det apparatet som er det viktigste for å
få frem en vare. Jord
er en mangelvare! Og vi ser at andre faktorer som temperatur og
stråling også er
begrenset verden over.
2. Grossister er helt
avhengige av norsk produksjon, fordi det ikke i alle år går bra
utenlands. Det er
flere eksempler siste årene, på at det har vært vanskelig å få tak i
konkrete varegrupper
utlands på grunn av stor produksjonssvikt som også har drevet
prisene oppover til
historiske høyder i nyere historie.
3. Produsenter skal
stå sammen - uten det lykkes en ikke i gode produksjonstider – i
dårlige
produksjonstider kommer produsent automatisk i fokus for han produserer det vi
alle trenger.
4. Og vi kan med
sikkerhet si, med det meste av fagfolk i ryggen, at råvareustabilitet på
pris/tilgang vil fortsette!
5. ”Food is the ultimate necessity and the last to be sacrified.””