Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 19.11.12
”Det muslimske brorskap” i Egypt har avlet mye av det onde lederskap i
Midt-Østen. Arafat var egypter. Mordet på Sadat var antakelig også arrangert av
dem – og under Hosni Mubarak var deres organisasjon forbudt i Egypt.
Nå jobber de med sin totalitære lære med full regimentsblanding med tråder ut til de fleste opprørere – som mange naivt nok kaller ”den arabiske våren”. Allerede nå ser en at det egyptiske opprøret som skulle skaffe dem frihet – har ført hele folket inn i et fastere grep av makthaverne. Fredsavtalen med Israel henger vel også i en tynn tråd – selv om de hevder noe annet. Den fungerer antagelig til man har fått slutt på alle diktatorene i de arabiske land de vil ha tak i. Nå venter man på at Syria skal bli ferdig og høstes inn under deres maktsfære.
Da har man sikret seg de fleste land rundt Israel, og en kan vente seg et angrep med Egypt – Sydens Konge – i spissen.
Det merkelige er at når man leser om GOG-krigen i Esekiel kp. 37-39, så er alle de arabiske landene rundt Israel borte. De nevnes ikke. Noe må ha skjedd så de er utslettet. Med det synet ”Det muslimske brorskap” har på Israel, så er det klart at de vil utslette denne tornen i øyet som Israel utgjør og som er et bevis mot at Islam er sannhet. Bare Israels eksistens som folk i Jødeland med innsamling av jødene fra hele verden, en mektig gjenreisning av landet og dets bærekraft, er jo et entydig vitnesbyrd om at Gud ikke er Allah, og at Gud er Israels Gud som står ved Sine løfter til dette folket. Verdens frafalne nasjoner er jo et daglig vitnesbyrd om dette, med den hatefulle opptattheten de sirkler om Israel i nyhetssendinger osv.
”Det muslimske brorskap” med sin fundamentale muhammedanisme må en regne med at nøye beregner når makten er stor nok til å angripe Israel igjen. Og i det oppgjøret synes de og de angripende arabiske stater bli borte. Det synes å være i tråd med den profetien man finner i Daniel kp. 11-12.
I tillegg har vi profetiene mot Egypt når det gjelder deres livskilde: Nilen. Egypt er en ren ørkenstat, som uten Nilen er ferdig. Både Esaias kp. 43 og flere steder i Jeremias og Esekiel har vi mektige profetier om at Egypt blir dømt og ødelagt ved at Nilen blir tørrlagt. Da skal det egyptiske folk på ca. 100 millioner bli spredd ut i Midt-Østen i 40 år. Da er i alle fall den nasjonen satt ut av spillet om Israel. Blå-Nilen kommer fra Etiopia med 80 % av vannet som renner sammen med Hvit Nilen i Khartoum og renner videre gjennom Aswandammen, The Sudd til Middelhavet. Nå bygges det store demninger i Blå-Nilen – og Øst-Afrika er fortsatt sterkt utsatt for tørke.
Så man kan kanskje se fram til et scenario av krig og tørke som utsletter mange av de arabiske folk rundt Israel – som altså ikke er nevnt i Gog-krigen. De landene som er nevnt i Gog-krigen, utgjør en stor hær under ledelse av fyrstene fra Ros, Mesek og Tubal som de fleste seriøse bibeltolkere mener er Russland og folkene der nord. De skal finne sin grav i ”De veifarendes dal” og det er et sted i dagens Syria. Det er Gud selv som griper inn også mot dem.
Vi husker Sagribs angrep på Jerusalem – med hån og spott og store ord. Profeten sa at ikke en gang en pil skulle trenge inn i byen. Og neste dag lå 185 000 mann døde og Sagrib flyktet i panikk og ble senere drept av sønnene sine i Ninive. Det er Gud og Hans Ord som bestemmer hva som skal skje. Vårt arbeid er å lese det, be over det og ”skjønne det når det skjer” for å fortelle om Herrens store gjerninger, at Han står ved sine løfter for Sitt folk og mot ”disse verdens herrer i dette mørke”. På denne måten blir også kristenfolket styrket i troen til å løfte hodene mot himmelen i påvente av Jesu komme og vår forløsning – samt fortelle verden at det finnes kun èn Gud: Abraham, Isak og Jakobs Gud. Det andre er døde avguder og i verste fall onde åndsmakter.