Løgnene vi godtar


Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.07.12

Dette er tittelen på en bok og som tittelen viser er det mange løgner vi mennesker godtar, enten fordi vi har interesse av det eller at vi er overbevist om usannheten. Og er man overbevist og tror løgnen har den oss og styrer oss.

AUF er nå igjen høyt på banen og fordømmer Israel med trusler om boikott etc. og AUF snakker igjen og igjen om ”palestinerne” som et folk. Dette er også Kåre Willochs kjepphest, samt flere med inkl ”Jaffa-Halvorsen” (hun som ikke spiser appelsiner fra Israel). Men det er en usannhet at palestinerne er et folk og dermed en løgn om den fremsettes bevisst. (Arafat sa det at palestinerne var etterkommere etter Filistrene og dermed hadde et krav til land bl.a. i Gaza-regionen). Slå opp i eldre leksikon og noen nye så ser vi følgende: Filistinerne var innvandrere fra Kreta. Et egeisk / gresk folk. De trengte inn i tiden like før Dommertiden i Israel og lå stadig i krig med jødene både i Dommertiden og kongetiden – men kong David nedkjempet dem. Etterpå hører vi ikke mer til dem i følge mine kilder. Mye tyder på at navnet pilistijn kan bety ”avskjære” – som jo peker i retning av at Filistrene skar av en bit av Israel hvilket de i realiteten gjorde, men som senere ble tatt fra dem av David. (Israel blev en stat i 1312 f. Kr., ca 2 000 år før Islam oppsto.)

Keiser Hadrian (født 76 e.Kr, død 138 - var romersk keiser fra 117 til 138) ble rasende over jødenes stadige opprør, og da han hadde nedkjempet dem etter deres siste opprør – og fordrevet dem ut av Jerusalem – satte han navnet Palestina på Israel for at alt skulle glemmes om Judariket og jødene – samtidig som han på denne måten ydmyket dem grundig og ettertrykkelig.

Så hvorfor hevdes det at palestinere er etterkommere etter Filistrene? Vi skjønner det når vi hører Terje Røed-Larsens uttalelse om Arafat etter Arafats død (VG 8.8.05): ”På direkte spørsmål om hvordan Arafat var da han løy, svarer Rød-Larsen: - Han løy hele tida, og han visste det. Jeg kunne si: ”Abu Ammar (Arafats navn), kutt ut drittpratet”. Han kunne da enten snakke seriøst eller ikke.”

Palestinerne er altså palestina-arabere. Yassir Arafat selv, selverklært leder til ”det palestinske folk,” påberopte seg alltid å være født og oppvokst i ”Palestina”. I virkeligheten, ifølge hans offisielle biografiforfatter Richard Hart, så vel som BBC, ble Arafat født i Kairo den 24. august 1929, og det var der han vokste opp. Arafat sa også at Jesus Kristus var palestiner… ”- Han løy hele tida…” – og nordmenn sluker det rått og reproduserer det som Goebbels.

Og hevder man fortsatt (etter kunnskapen nevnt over) at bl.a. Gaza befolkningen har historiske rettigheter til Gaza via Filistrene har man gått fra en usannhet til en løgn…som da er en bevisst forseelse. Men lyve er jo omtalt i De ti Bud og det er jo kun boken til Bokens folk, jødene – så hva så – tenker mange slik?

Til sist:
I hvilken historie der et demokrati har stått overfor en terrormakt ser man fredelige resultater av at demokratiet gir etter for terror som har som hovedmål kvinner og barn for å spre mest mulig frykt? Da V2 rakettene haglet over England mot slutten av 2. v. krig og krevde ca 8 000 menneskeliv – svarte realisten Winston Churchill med armadaer av bombefly over Tyskland. Dresden og Hamburg lå i ruiner over natta med rundt 40 000 drepte i hver by. Det var en trist sorti for de 40 000, men hva var alternativet? La man skylden på England?
Hvorfor legger man skylden på Israel, når de etter mer en 6 000 raketter på 3,5 år gikk inn i Gaza og krevde Hamas sitt opphør? Det koster sivile liv ja – men Hamas tok livet av 1 000 arabere i 2008 i Gaza (!!!). I Syria drepes nå flere tusen... nå... Når skal Kristin Halvorsen begynne å spise Jaffa appelsiner igjen? Kanskje når jødene har demontert atomfabrikkene i Iran? Da kommer vel det demokratiske sinnelag til AUFerne også og ber jødene om tilgivelse for at de trodde løgnen? Eller er løgnen så dypt rotfestet i deres ideologi, slik at de kjører Gobbels linje to the bitter end...mye tyder på det siste.

Da står vi igjen med et meget interessant spørsmål: Hva er dypest sett forskjellen på de ulike ideologier som angriper jødene fordi de er jøder? Forskjellene ser ut til å være neglisjerbare, fordi deres åndelige basis er Ond – og Ondskapens åndehær har alltid ville utslette Guds folk jødene. Derfor ser vi også at det bygges allianser på kryss og tvers av det mange regner for svært ulike ideologier – for deres felles Onde ståsted samler dem til slutt i et ROP mot Allmaktens Gud og Hans folk – men fra forskjell fra den gang Jesus sto for Pilatus så skal denne gangen ikke deres rop få overhånd.