Lite protest i Protestfestivalen

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.09.12

For første gang tok vi turen til Protestfestivalen som skulle debattere papparollen.

Panelet var sammensatt av flere mediestørrelser, men ingen fra de virkelige kraftige opponenter fra det kristne lekmanns Norge som virkelig kunne avlevert en protest med historisk og ideologisk kraft. De ville ha talt det monogame ekteskap mellom èn mann og èn kvinne i et livslangt samarbeid uten disse håpløse diskusjoner om skilsmisser, sedbanker, enkjønns”ekteskap” osv.

Debatten dreide seg mer om å reparere skader, enn hvordan far og mor og barna skulle få det rett og godt sammen igjen og gi Norge bærekraft. Intet ble nevnt om vår historie og de store menn og kvinner som bygde Norge fra Lutherdommen fikk feste med Hans Nielsen Hauge og fremover i det nittende århundre. Folk som la avgjørende vekt på familien og livslangt samhold og dermed ga Norge kraft til full gjenreisning fra en ufattelig fattigdom og nød.

Nå lever vi på oljepenger og innretter svært lite bærekraftig som fort vil vise seg om mye av velstanden skulle svikte på en eller annen måte. Rammen ble selvsagt lagt av kjønnsforsker Lorentsen – han fra Eia programmene du vet – og da havnet jo debatten ut i masse av liten interesse. Hvorfor vi og store deler av Vesten har havnet i dette uføret med ensomhet, stor seksuell aktivitet men lave barnetall - land i Syd-Europa ligger nå så lavt i barnetall at demografene sier de aldri kan reise seg igjen - barneproduksjon med kunstige inseminasjon og barnehandel osv osv – ble overhode ikke besvart. Skal man være radikal bør man gå til radix: roten av ondet av ”papparollen”, problemet. For et onde er det som utvikler seg i landet vårt på familiesektoren.

Hadde man satt dagsorden etter hva familien med far og mor betydde for byggingen av Norge i det nittende århundre med familiesamhold og familiebedrifter – hvilke ideologisk rot det hadde og satt det i relasjon til de nye kulturrevolusjonære tankstrømmer fra Frankfurterskolen og 68-etterne overtagelse av institusjonene og lovgivningsmakten, da kan jeg love dere det hadde blitt en Protestfestival som ville ha blitt husket. Tilløp til kraftig reaksjon kom fra to i panelet da en av oss angrep Likestillingsloven som krumtappen i den kulturrevolusjonen og utstøtelsen av far som er på gang mot det nye matriarkatet. Da kom kjøkkenbenken etc på banen med en gang. Konklusjon: en heller flau forestilling.